Kjendispsykolog: – Saken er forbundet med stor skam

Psykologspesialist Robert Speare, daglig leder i bemanningsbyrået Speare AS, har over flere år opparbeidet seg en kundeportefølje som inkluderer TV-bransjen, politiet og norske sykehus. Speare ble også kjent som den faste psykologen i TV3-serien «Luksusfellen». 

I 2011 tok Thor Kvakkestad, daglig leder i Psykia AS, kontakt med Robert Speare i Speare AS og ba om hjelp til å levere psykologer for å behandle fristbruddpasienter i Finnmark. 

– Det som ble klart, veldig tidlig, var at rammeavtalen med Helfo var preget av ekstrem uforutsigbarhet.

– Psykia måtte levere et tilbud som tok høyde for at det kunne bli snakk om én pasient eller 100 pasienter.

– I og med at de ikke hadde noen klinikk der oppe, måtte vi forplikte oss til å kaste oss på et fly på svært kort varsel. Men vi hadde søkt slike rammeavtaler tidligere og da fikk vi ikke en eneste pasient, så jeg tenkte ikke at sjansen var så stor for at det skulle bli noe av dette.

Én pasient
Da den første forespørselen kom, på nettopp én pasient, reiste Speare selv nordover fra Gøteborg, der han bor sammen med familien. 

– Jeg hadde ikke tenkt å reise fra Gøteborg til Nord-Norge for selv å behandle pasienter. Jeg hadde tenkt å levere psykologer som kunne pendle dit fra eksempelvis Tromsø. Men jeg kunne ikke sendt noen andre fra mitt selskap, som jeg skulle betale honorar for, til Alta for å behandle én pasient, sier han til Dagens Medisin. 

Etter en måneds tid ble én pasient til to. Og to til tre etter enda en måned, opplyser Speare.I perioden han fungerte som innleid underleverandør for Psykia, fra 2012 til 2017, reiste Speare annenhver uke til Alta og behandlet totalt 29 pasienter.

Fikk advarsel
Behandlingen av en håndfull av dem, som underleverandør til Psykia AS, kostet ham dyrt. Ikke i form av kroner og øre, men i omdømme.

Speare fikk i 2018 en advarsel fra Statens helsetilsyn for blant annet å ha brutt kravet til faglig forsvarlighet. Advarselen ble klaget inn, men opprettholdt av Statens helsepersonellnemnd (Nemnda) i 2020.

• Tilsynsmyndighetene vurderer at Speare «overfor flere av pasientene ikke sørget for forsvarlig utredning, diagnostikk og behandling».
• De mener videre at helsehjelpen «bar preg av manglende planlegging og samhandling».
• For noen av pasientene fremsto behandlingen av denne grunn som «planløs og preget av parallelle behandlingsløp», skriver de blant annet i vedtaket om advarsel.

Nemndas skriver for øvrig, om de samme pasientene, at Speare i ett av tilfellene har «tatt et betydelig ansvar for pasienten og at han brukte ekstra ressurser for å følge opp (pasienten)i kriser med behov for øyeblikkelig hjelp».

«Nemnda kan ikke utelukke at klagerens diagnostikk var riktig for denne pasienten og at behandlingstiltakene isolert sett var faglig relevante», heter om et annet.

Nemnda vurderer at det for ett av tilfellene «ikke kan utelukkes at pasienten kan ha hatt nytte av de omfattende tiltakene klageren brukte mot (pasientens) sosiale angst, av klageren kalt eksponering eller atferdsaktivisering, men nemnda er likevel kritisk til måten dette ble gjennomført på».

– Forbundet med stor skam
– Denne saken er forbundet med stor skam som behandler. Man går jo inn i en sånn avtale for å prøve å hjelpe disse pasientene. Så kommer noen og sier at man har gjort en dårlig jobb, sier Robert Speare til Dagens Medisin.

Han understreker at han har respekt for de vurderingene som fagfolkene i både Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har gjort.

– Det er dyktige fagfolk som har vurdert at jeg har opptrådt faglig uforsvarlig.

– Tilsynsmyndighetene og den sakkyndige har gjort sine vurderinger, og har et perspektiv som er basert på journalnotater. Og det er mitt ansvar hvis jeg ikke har vært tydelig nok i mine journalnotater. Samtidig tar ikke tilsynsmyndighetene hensyn til det jeg faktisk har gjort.

– Likevel kan jeg være enig med dem på en del områder: Med bedre samhandling mellom alle parter og en annen form for rammeavtale, hadde situasjonen vært helt annerledes.

– Jeg mener det er ulike måter å se dette på, og at Helsetilsynet har valgt en ensidig måte å se på min bistand på, sier Speare.

– Jo, jeg har lært
I begrunnelsen for advarselen legger tilsynsmyndighetene også vekt på at Speare «ikke har erkjent svikt».

– Jo, jeg har lært, sier han til Dagens Medisin.

– Helfo tok kontakt med meg i 2017 og spurte om Speare AS kunne levere tilbud til en ny rammeavtale. Dette var før jeg fikk vite om såkalt «Varsel om advarsel» fra Helsetilsynet. I tilbudet er jeg tydelig på at jeg ønsker en helt annen ordning enn det vi måtte forholde oss til i Finnmark. Jeg ønsket åpenhet rundt prissetting, reduksjon av pris ved økt forutsigbarhet på klient-tilstrømming, samarbeid med fristbruddsinstitusjonen og tilbakeføring av pasientene der det var mulig.  

– Å ikke erkjenne svikt, betyr ikke at jeg ikke tar til seg det som tilsynet har reagert på.

– Men å åpenlyst erkjenne svikt i skriv til Helsetilsynet og til Helseklage er etter mitt skjønn å briste i lojalitet til oppdragsgiver.

Fikk ikke gehør
Han argumenterte for sine synspunkter overfor tilsynsmyndighetene, men føler ikke at han fikk gehør.

– Den sakkyndige tonet riktignok ned noe av kritikken mot meg, men Helsetilsynet tok ikke hensyn til mine innsigelser.

– Med den erfaringen jeg har i dag ville jeg nok anbefalt en kollega som mottok «Varsel om advarsel» å umiddelbart legge seg helt flat. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er rett, men det er nok den beste strategien når en står overfor tilsynsmyndighetene.

– I etterpåklokskapens lys burde jeg trukket meg ut allerede i 2012. Men da hadde det vært 29 pasienter som jeg hadde etablert en relasjon til som ikke hadde fått hjelp i det hele tatt. Og jeg er stolt over utviklingen de hadde. Alle de fem pasientene denne saken gjelder har uttrykt at de har fått hjelp og vist utvikling under behandlingsforløpet.

– Samtidig er det jo slik at i denne saken, tror jeg, at hadde ikke regningen blitt sendt til Finnmarkssykehuset, så hadde de ikke klaget inn saken.

Anbud i blinde
Da Psykia AS og Speare AS behandlet pasientene i Finnmark, var timeprisen på 7500 og 6500 kroner timen for henholdsvis psykiater og psykolog. 

«Prisene per behandlingstime er fastsatt etter en offentlig anbudskonkurranse og kontraktsforhandlinger mellom Helfo og den enkelte tilbyder», skriver Thor Kvakkestad, som er daglig leder i Psykia AS, i en epost til Dagens Medisin. Han viser til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) for spørsmål om prisene.

Robert Speare sier at han mener avtalene med Helfo ikke er bygget opp på en god måte:

– Å levere et anbud til fristbruddordningen, er å levere et anbud i blinde. Du aner ikke om du får én pasient eller 100, og må ta høyde for begge scenarier når du setter en pris. Den prisen må inkludere alle kostnader, reiseutgifter, hotell, kontorplass og så videre, sier Speare. 

Han har erfaring fra det offentlige som seksjonsleder i sykehus og erkjenner at dersom han hadde ledet en poliklinikk, og fått slike regninger, ville også han ha reagert.

– Men det er igjen på grunn av et uheldig avtaleverk og en uheldig utformet rammeavtale. Jeg mener det er feil at jeg blir kritisert for å levere en tjeneste på premisser – og innenfor rammer – som det offentlige selv har satt.

– Dårlig forutsetning
– Fristbruddordningen skal ivareta pasientenes rett til helsehjelp. Når det offentlige ikke klarer å gi pasienten et tilbud, må man ha en ordning, eller avtaler, som sikrer at noen andre kan gi pasientene den hjelpen. Men det krever at man har en veldig god ordning eller avtale som er knyttet til samhandling mellom den private og den offentlige aktøren, og også tjenestetilbudet generelt.

Det er ingen føringer i avtalen med Helfo om at den private behandleren skal samarbeide med den offentlige helsetjenesten om pasientene. 

– Hvis det er slik at den offentlige aktøren ser på den private leverandøren som en belastning fra dag én, er dette en dårlig forutsetning for samarbeid, sier Speare.

Psykiater og daglig leder i Psykia AS, Thor Kvakkestad, skriver i en epost til Dagens Medisin at «Psykia AS er ikke lenger involvert i denne fristbruddordningen, og har ingen kommentarer til hvordan ordningen fungerer». Han vil heller ikke kommentere selskapets tidligere oppdrag i Finnmark. Les hans kommentarer om advarselen lenger ned i denne saken. 

Krevende
En fremstilling om at fristbruddordningen skal være «en gullgruve» for private tjenesteleverandører, stemmer ikke, mener Speare:  

– Folk som har god kompetanse på fristbruddordningene, vet hvor krevende det er og legger seg på en pris som tar høyde for at det kan komme bare én pasient.

Dette gjenspeiler seg også i regnskapene til Speare AS. For etter at fristbruddavtalen mellom Helfo og Psykia opphørte, i 2015, har både driftsinntektene og resultatet mangedoblet seg.

I regnskapsåret 2019 noterte Speare AS driftsinntekter på 51,4 millioner kroner og et årsresultat på 6,9 millioner kroner. Mot 11,5 millioner i driftsinntekter og et resultat på 1,6 millioner kroner i 2015. 

Bestrider advarsel – vil ta nemnda til retten

Også Thor Kvakkestad, daglig leder i Psykia AS, fikk en advarsel fra Statens helsetilsyn. Den bestrider han, og Kvakkestad varsler nå nye rettslige skritt mot staten.

Psykiater Thor Kvakkestad i Psykia AS fikk i likhet med Robert Speare en advarsel fra Statens helsetilsyn for behandlingen av pasienter i Finnmark. Denne ble i mai i fjor forsterket av Statens helsepersonellnemnd (Nemnda), som vedtok å tilbakekalle Kvakkestads forskrivingsrett for A- og B-preparater.

Han stevnet deretter Nemnda for retten. Her ble vedtaket kjent ugyldig, og staten ble dømt til å betale Kvakkestads saksomkostninger. Dagens Medisin har forsøkt å få et intervju med Kvakkestad, noe han har avslått.

I en epost skriver Kvakkestad:

«Tingrettens dom er den definitive avgjørelse av saken, og det har ikke vært noen ny sak for nemnda å behandle videre slik den har gjort».

«Det er altså ikke slik at nemndas vedtak bare er opphevet av tingretten slik at man er tilbake der saken sto forut for nemndas vedtak. Nemndas vedtak er materielt overprøvd av retten, med materiell domsslutning om ugyldighet – altså frifinnelse for enhver sanksjon. Nemndas siste vedtak vil i løpet av kort tid bli oversendt Bergen tingrett for ny vurdering av gyldigheten».

Nemnda: – Advarselen er gyldig
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), instansen som behandler klager på vedtak fra blant annet Nemnda, er imidlertid klar på at Thor Kvakkestads advarsel fortsatt er gyldig:

– Statens helsepersonellnemnd opprettholdt 8. desember 2020 vedtaket til Statens helsetilsyn om å gi advarsel til Thor Kvakkestad.

– Advarselen er gyldig, sier avdelingsdirektør Nina Helen Vik Håvåg i Helserettsavdelingen til Dagens Medisin.

– Det eneste som kan endre gyldigheten, er en dom som sier at denne advarselen ikke er gyldig. Nemndvedtaket fra 8. desember 2020 er ikke overprøvd i retten, heter det fra Håvåg.