Fødekriterier til besvær eller til hjelp?
Hvorfor vurderer Finnmarkssykehuset om kvinner med risikofaktorer skal kunne fortsette å føde i Finnmark når fødselsutfall for mor og barn har god kvalitet?
Tidlig i mars i år lanserte Helsedirektoratet en revidert utgave av retningslinjer for fødselsomsorgen. De første retningslinjene ble publisert i 2010. Blant mange temaer med intensjon om å heve kvaliteten i fødselsomsorgen, er seleksjonskriterier for fødsler på tre ulike nivå; fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk.
Jeg startet som ung lege i faget i 1998 og kom rett inn i en nasjonal debatt om organisering av fødselsomsorgen i Norge. Det ble hevdet at avdelinger med få fødsler hadde dårlig kvalitet. På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført et landsdekkende tilsyn hvor nesten alle fødeinstitusjoner ble besøkt, herunder Hammerfest sykehus hvor jeg var i spesialisering.
Klare kriterier
Avdelingsoverlegen i Hammerfest hadde da som nå, det medisinskfaglige ansvaret for fødestuen i Alta. Det var utarbeidet klare skriftlige kriterier for hvilke kvinner som kunne føde ved fødestuen, hvem som måtte til Universitetssykehuset i Tromsø og hvem som kunne føde i Hammerfest. Det er barneavdeling med nyfødt intensivsenger i Hammerfest, og nedre grense for prematuritet var 32 svangerskapsuker. Det var en mangeårig etablert praksis for å forløse kvinner med en viss risikoprofil. Fødselsutfall for mor og barn ble nøye overvåket og samarbeidet med kollegiet i Tromsø var godt. Disse kriteriene for fødested ble omfavnet av representanter som utførte det landsomfattende tilsynet. Fagmiljøet gikk nå bort fra å diskutere antall fødsler på en fødeinstitusjon til fordel for kvalitet i tilbudet. Når den første utgaven av retningslinjene kom i 2010, la den premisser for økt kvalitet i tjenestetilbudet. Det må nevnes at kapitlene om seleksjon av fødekvinner var velkjent for oss fødselshjelpere i Finnmark.
Disse nasjonale seleksjonskriteriene for anbefalt fødested på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk i Helse Nord, ble diskutert i det regionale fagrådet og tilpasset til geografi, bemanning, etablert praksis og tilstedeværelse av barneavdeling.
Dette har siden 2012 vært den formaliserte regionale prosedyren, selvsagt med små oppdateringer. På grunn av geografi, værforhold, allerede etablert praksis og barneavdeling med pediater i 24 timers vakt, har fødeavdelingen i Hammerfest fortsatt å forløse Finnmarkskvinner med nøye utvalgte risikofaktorer og med prematuritet ned til svangerskapsuke 32. Fortsatt i et tett samarbeid med kollegiet på UNN.
Nye retningslinjer
I de reviderte retningslinjene fra mars-24 heter det: Seleksjonskriteriene for fødsel i en fødeavdeling er i hovedsak videreført fra tidligere med noen justeringer og presiseringer. Endringer fra tidligere normering omhandler grenser for alder og KMI.
Og: Dersom enkelte fødeavdelinger mener at de innehar kompetanse til å håndtere tilstander som er definert tilhørende kvinneklinikk, avklares dette med kvinneklinikkens medisinsk ansvarlige spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Dette dokumenteres og fastsettes i prosedyrer.
Det er altså ikke vesentlig store endringer i Helsedirektoratets revisjon i tillegg til at det også nå gis åpning for lokale tilpasninger så lenge det avklares i klare prosedyrer.
I Helse Nord og i Finnmarkssykehuset er kvalitetsindikatorene på nasjonalt nivå eller bedre. At Helse Nord nå vurderer å ta bort sin regionalt tilpassede prosedyre, kan kanskje sees i sammenheng med den store omstillingsprosessen pga økonomiske underskudd og mangel på helsepersonell?
Seleksjonskriterier under vurdering
I Finnmarkssykehuset bekreftet direktør Ole Hope nylig til lokale media at seleksjonskriteriene for fødsler i Finnmark er under vurdering. Hvorfor?
For å summere opp. Det er god kvalitet på fødetilbudet i Finnmark. Likevel vurderer Finnmarkssykehuset å sentralisere risikofødsler med henvisning til nasjonale reviderte retningslinjer som om de var splitter nye og uten å hensynta at det åpnes for regionale tilpasninger. Dette til tross for sterk motstand fra fagfolkene i Finnmark og på UNN.
Min hukommelse om fødselshjelpen gitt i Finnmark går 30 år tilbake i tid. Å ikke fortsette med regionale tilpasninger vil utgjøre en mye større endring enn de mindre tilpasninger som alder og BMI utgjør i de reviderte retningslinjene. At en stor andel av fødende kvinner må reise enda lengre enn det de allerede gjør, er ikke god kvinnehelse. Å fortsette med en praksis som har vært i lange tider og som er godt innarbeidet er derimot ei fornuftig vurdering for Finnmarkssykehuset og Helse Nord å lande på.
Det vil være både historieløst og et paradoks om de skriftlige kriterier for fødested som ble omfavnet på Helsedirektoratets reise i Finnmark nå skulle brukes til å forverre tilbudet til dagens fødekvinner.
Kronikkforfatteren jobber som gynekolog i 20 prosent stilling ved Finnmarkssykehuset avdeling Hammerfest. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.
