Blør fristbruddmillioner: – Et sugerør inn i klinikken

Dagens Medisin satte våren 2021 søkelys på hvordan fristbruddordningen påvirker det offentlige behandlingstilbudet innen psykisk helse.

• Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behandling - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.
• Systemet fungerer slik at Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) inngår en avtale med en ekstern leverandør når sykehuset melder fristbrudd. Sykehuset må betale regningen.
• Leverandørene må ikke opplyse mer enn et beløp på fakturaen de sender sykehusene: Dette betyr at sykehusene ikke har krav på å vite hvilken behandling pasientene får, hvor lenge behandlingen skal vare eller hva kostnaden blir.
• Dette har fått store økonomiske konsekvenser for sykehus, særlig i nord.

Ikke i gang med forespeilet gjennomgang

Som en konsekvens av artikkelserien tok Helsedirektoratet initiativ til å gjennomgå avtaleverket mellom Helfo og private fristbruddleverandører.

Men halvannet år etterpå er ikke dette arbeidet kommet i gang. Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet sier:

– Helsedirektoratet har dessverre ikke kunnet prioritere den forespeilede gjennomgangen av avtaleverket mellom Helfo pasientformidling og private fristbruddleverandører.

Blør fristbruddmillioner

Samtidig fortsetter fristbrudd-millionene å renne ut fra flere av helseforetakene i Nord-Norge, som som kjent allerede sliter med store underskudd som har ført til dramatiske innsparingstiltak.

Totalt i Helse Nord RHF er andelen fristbrudd innen psykisk helsevern for voksne og barn og unge på henholdsvis 30,6 og 13,4 prosent, ifølge styrepapirer.

Bare så langt i 2022 har Nordlandssykehuset i Bodø betalt 50,9 millioner kroner for fristbruddpasienter innen psykisk helsevern via Helfo til private leverandører. Prognosen for året er på 80 millioner kroner.

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har de så langt i år betalt 30,6 millioner kroner til fristbrudd innen psykisk helsevern. 

Helgelandssykehuset har betalt 7220 kroner til fristbudd innen psykisk helsevern.

«Et sugerør»

– Dersom vi kunne brukt en brøkdel av disse pengene til å ansette eget personell, ville vi ikke hatt noen som ventet, sier Hedda Soløy-Nilsen, som er klinikksjef for Psykisk helse og rusklinikken ved Nordlandssykehuset.

Les mer: Helfo må inngå kontrakter «i blinde»

Hun kaller fristbruddordningen slik den fungerer i dag for «et sugerør inn i sykehus og klinikk».

– Vi er etterrettelige og melder fristbrudd som vi skal. Helfo har sine anbud med private leverandører, men det finnes ikke et tak på pris per konsultasjon eller forløpstid. Vi har eksempler på leverandører som tar mellom 7500 og 10.000 kroner per konsultasjon. I tillegg til dette sender de regning på flyreise og hotellovernatting. Dette er, etter min mening, sykehusets største utfordring.

Soløy-Nilsen sier de har iverksatt «ekstreme tiltak» for å forhindre nye fristbrudd.

– Men vi har jo ingen kontroll på dem som allerede er i behandling. De må vi betale for – kanskje i årevis. Dette er et kjempeproblem for helsebudsjettet – som i neste runde vil påvirke det tilbudet vi kan gi til våre pasienter.

• Les også: Helfo: - Avtalene skal ikke legge opp til samarbeid

Fortsatt skjørt i Finnmark

Finnmarkssykehuset hadde store utgifter til særlig to private fristbruddleverandører innen psykisk helsevern som følge av en periode der mange samtidige hendelser førte til bemanningsutfordringer i helseforetaket.

Fra 2012 og frem til våren 2021 betalte sykehuset 74 millioner kroner til disse to selskapene for behandling av rundt 130 fristbruddpasienter. Det gikk blant annet på bekostning av sykehusets mulighet til ansette egne folk. «Vi er fanget i en kostnadsspiral», beskrev daværende direktør Siri Tau Ursin.

I dag er situasjonen bedret, og sykehuset har bare én av disse 130 pasientene igjen som de betaler for.

– Vi har jobbet og jobber kontinuerlig hardt for å forebygge nye fristbrudd, men bemanningssituasjonen er skjør og vi kan ikke garantere at vi ikke kommer i en situasjon med nye fristbrudd. Det er på høy tid at fristbruddordningen gjennomgås, sier Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef, til Dagens Medisin.

– Ordningen med å ha en sikring for pasientene som sikrer deres ivaretakelse, selv om det lokale helseforetaket ikke er i stand til å gi behandling innen normert tid, er et udelt gode. Ordningens konstruksjon der det åpnes opp for at private utøvere kan sette opp pasientene til endeløst mange dyre konsultasjonstimer – uten at innholdet i dette behandlingstilbudet kan kontrolleres verken faglig eller økonomisk, gjør imidlertid at ordningen blir særdeles utfordrende i dag, presiserer Sunde.

– Kan forbedres

Han mener at ordningen kan forbedres ved at det bakes inn et eller flere av følgende momenter i ordningen:

• En øvre begrensning i antall konsultasjoner per pasient,
• en øvre tidsbegrensning,
• en forpliktelse om at den private aktøren tidlig skulle knytte kontakt med lokalt helsevesen med tanke på en planlagt overføring til lokalt helseforetak.

– Med slike justeringer av ordningen kan den fremstå som like god for pasientene, samtidig som den ikke ville medføre de store og ødeleggende økonomiske belastningene på de lokale helseforetakene.