Et varsku fra nord? Her får du 250.000 kroner for å si ja til legejobben

Finnmarkssykehuset har over flere år gitt signeringsbonuser til nyansatte leger. Nå bruker de det også som lokkemiddel i utlysningstekster.

– Vi har hatt flere utlysninger over lang tid. Leger er ikke å oppdrive. Spesielt under pandemien har det vært en tørke under oss, sier Kenneth Grav, HR-sjef i Finnmarkssykehuset til Dagens medisin.

Han forteller at Finnmarkssykehuset merket markant forskjell når behovet i sentrale strøk økte under pandemien.

De stillingene som Finnmarkssykehuset nå gir bonus for, er for to LIS2-leger i indremedisin.

Bonusen er innrettet slik:

100.000 kroner ved inngåelse av arbeidsavtale i fast 100 prosent stilling mot 12 måneders bindingstid

Ytterligere  150.000 kroner for avtale om bindingstid på 2 år i fast 100 prosent stilling (utbetales etter prøvetid)

iFinnnmark omtalte bonusordningen først.

– Ser ikke ut til at det blir bedring
Tidligere har det blitt gitt bonus ved ansettelse på medisinsk avdeling i Hammerfest, ifølge HR-sjef Grav ved Finnmarkssykehuset.

– Det som er nytt er at det har kommet i utlysningsteksten, sier han til Dagens Medisin.

Dette er også første gangen det har vært behov for å ta slike grep i Kirkenes, ifølge HR-sjefen.

I utlysningsteksten reklameres det dessuten med direktefly fra Kirkenes til Oslo. Det er også et bevisst grep for å gjøre stillingen mer attraktiv, ifølge HR-sjefen.

– Vi ser at mange som kommer til oss, gjerne har familie og venner sør på. Det er for å vise at Kirkenes ikke er så langt unna familien, og for å minne på om at det er mulig å reise sørover.

– Hvorfor sliter dere med å rekruttere i Finnmark?

– Jeg tror ikke det er spesielt i Finnmark. Jeg tror det er landsdekkende. Det er forståelsen jeg har fått når jeg har snakka med andre helseforetak. Det ser ikke ut til at det blir bedring.

Problemer over hele linja
Tidligere var det spesielt på indremedisin Finnmarkssykehuset hadde problemer med å rekruttere. Nå ser de problemer på andre områder også, med kirurgi, gynekologi og ortopedi.

– Over hele linja egentlig. Det ser ut til at tilgangen til kvalifisert helsepersonell over hele Norge er avtagende. Eller så er det mange som blir i sentrale strøk uten jobb, sier han.

HR-direktør Anita Metzoni-Einarsen i Helse-Nord sier til Dagens Medisin at utfordringen ved å rekruttere kvalifisert helsepersonell er størst ved de mindre sykehusene i regionen.

–  Helseforetakene og kommunene samarbeider for å skape mer attraktive arbeidsplasser i distriktene. For å lykkes må man jobbe systematisk og helhetlig med ulike typer virkemidler. Signeringsbonus benyttes unntaksvis ved Finnmarkssykehuset og UNN i særlig rekrutteringssvake spesialiteter, sier hun.

HR-direktør Anita Metzoni-Einarsen i Helse-Nord. Foto: Helse Nord HF

20.000 i tillegg
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har de valgt å kalle bonusene for «rekrutteringstillegg». I begynnelsen av mai har sykehuset ute en stillingsutlysning etter en lege i spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering ved UNN Harstad, med søknadsfrist «snarest». Rekruteringstillegget er på 20.000 kroner.

– Et rekrutteringstillegg er ikke en signeringsbonus, men et tillegg på topp av tarifflønn. Dette har vi har valgt å ha på noen områder hvor rekrutteringssituasjonen er utfordrende. Dette kan være knyttet til et fagområde, en ansattgruppe eller en lokalisasjon. Alle slike tillegg besluttes av Forhandlingsutvalget, ikke avdelingene selv, sier personalsjef Gøril Bertheussen i UNN til Dagens Medisin.

Dette er noe UNN har benyttet seg av i lang tid med ujevne mellomrom, forteller hun. Det er særlig på de mindre sykehusene og distriktsmedisinske senterne at det har vært behov for slike tillegg.

UNN har imidlertid ikke noe vane for å gi tillegg for å bli værende i jobben, slik Finnmarkssykehuset gir i sin utlysning.

– I det øyeblikket det oppstår slike situasjoner, kan noen ansatte oppleve det som urimelig at nyansatte får høyere lønn enn de har. Men vi har benyttet av oss det vi også, men da knyttet til ansettelse av intensivsykepleiere. Da har det fått et beløp etter å ha jobbet ett år, og ytterligere økning etter to år.

– Har det hatt effekt?

– Man kan jo aldri vite hva som hadde skjedd om vi ikke hadde hatt tilligget. Men det ser ut som det har hatt effekt på intensivavdelingene våre.

– Hvordan opplever dere tilgangen til kvalifisert helsepersonell?

– Det er ikke tvil om at vi i nord merker det enda bedre enn lenger sør. Det er naturlig med små fagmiljøer. Vi er helt avhengig av å beholde de vi får tak i, sier hun.

Alternativet er vikarbruk. Og det koster penger, men går også utover arbeidsmiljøet, mener Bertheussen.

– En ting er hva det koster, men det er ingen god løsning for arbeidsmiljøet at det stadig kommer nye personer som du ikke får etablert relasjoner og nødvendig trygghet med, sier hun.

Hun fortsetter:

– Vi må gjøre noe totalt sett som samfunn, for å endre hvordan vi organiserer tilbudene. Dette er et stort spørsmål for hele Norge. I nord har vi hatt god tilgang på folk fra Sverige og Finland, men pandemien endret dette også.

– Et lite varsku fra nord altså?

– Ja, det kan du si.

Prøver andre virkemidler
Lengst sør i Nord-Norge, på Helgeland driver de ikke med rekruteringstillegg på samme måte som lenger nord i landsdelen.

– Vi har rekruteringstilskudd, som vi forhandler om med den enkelte kandidat. Men det er aldri snakk om slike summer (som i Finnmark red.anm.). Da snakker vi i størrelsesorden 20 til 30 000 kroner, sier HR-sjef Trond Millerjord ved Helgelandssykehuset til Dagens Medisin.

Men også på Helgeland har de utfordringer med å rekruttere nok kvalifisert helsepersonell, som i resten av Helse-Norge.

– Noen sliter nok mer enn andre. Vi som er små sykehus, geografisk plassert unna de store senterne og universitetssykehusene, sliter nok mer enn de store, sier Millerjord.

Som konsekvens av dette har de startet annonsekampanjen «Tid til å leve», som brukes ved jevne mellomrom.

– Den framhever mulighetene der vi har sykehusdrift på Helgeland. Vi prøver å være kreativ og skille oss ut i mengden av annonsører.

– Har kampanjen hatt noe merkbar effekt?

– Det er vanskelig å måle, men vi har kjørt den såpass mange ganger at vi kan si at vi har fått høyere antall søkere.  Men vi har ikke kjørt den nok ganger til å ha en skikkelig analyse, sier han.

Kampanjen produseres internt, men sykehuset betaler for annonsering.

Kartlegger utdanningskapasiteten
Ifølge HR-direktør Mentzoni-Einarsen i Helse Nord, kartlegger de nå utdanningskapasiteten i alle spesialitetene for å sikre en bedre balanse.

– Vi må utdanne mange nok medisinstudenter og legespesialister for å sikre rekrutteringen i helseregionen. Vi har økt utdanningskapasiteten i størrelsesorden 30–40 prosent bare de siste tre årene. Da må vi ta i bruk hele regionen, sier hun.

Helse-Nord mener desentralisert legeutdanning gir bedre rekruttering, spesielt til mindre sykehus og kommuner. Det bidrar også til å styrke fagmiljøene på lokalsykehusene, poengterer Mentzoni-Einarsen.  

– Utdanning og forskningsoppgaver gir grobunn for mer faglig utvikling, noe som også virker rekrutterende i seg selv. Dette er hovedårsakene til at vi nå utvider desentralisert legeutdanning til flere lokasjoner. Vi har også opprettet flere øremerkede utdanningsstillinger for ALIS i sykehus, og vi kartlegger, sier HR-direktøren.

Kan ikke fortsette bemanningsvekst
– Vi vil imidlertid aldri få bukt med rekrutteringsutfordringene hvis ikke vi reduserer bemanningsveksten, sier Mentzoni-Einarsen.

I Helse Nord økte antallet faste legeårsverk med 58 prosent og faste sykepleierårsverk med 35 prosent i perioden 2008 til 2021, ifølge HR-direktøren i Helse Nord. I samme periode økte befolkningen i nord med 4 prosent.

– Fortsatt bemanningsvekst er ikke mulig innenfor rammene av økonomisk bærekraft. I nord synker dessuten andelen yngre raskere enn i resten av landet. Det betyr at det blir færre unge som vi kan rekruttere inn i helsefaglige utdanninger. Vi kan heller ikke basere oss på å rekruttere mange utenfra. Flytting er hyppigste årsak til at helsepersonell slutter, og helsetjenesten i Nord-Norge er særlig utsatt for dette slik befolkningsutviklingen for tiden er, sier Mentzoni-Einarsen.

Leter også etter direktør
18. mai er det for øvrig søknadsfrist for stillingen som administrerende direktør i Finnmarkssykehuset. Ifølge styreleder Lena Nymo Helli, har det kommet noen søkere allerede. Rekrutteringsselskapet Iscogroup er koblet på i søket etter ny direktør.

– Brukes det lignende lokkemidler som stillingen i Kirkenes i dette søket?

– Det er ikke noe sånt i denne stillingen. Men vi håper at noen ønsker å bidra til å videreutvikle framtidens sykehus.

– Er dere åpen for å ansette en direktør bosatt andre steder i landet?

– Det viktigste er å finne den beste kandidaten. Men vi oppfordrer nordnorske kandidater til å melde seg på.