FLERE UNDERSØKELSER: Bioteknologiloven ble endret i 2020, slik at alle gravide kvinner får tilbud om undersøkelse med ultralyd i svangerskapsuke 11–14, i tillegg til undersøkelsen i svangerskapsuke 18.

FHI: Færre barn fødes med alvorlig hjertefeil og kromosomavvik

Bedre diagnostikk under graviditeten har gitt flere kvinner informasjon om kromosomavvik og misdannelser hos fosteret. Flere velger nå å avslutte svangerskapet.

Publisert Sist oppdatert

Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister. Her framgår det at 224 fostre i 2019 og 222 i 2023 ble registrert med kromosomavvik. Mens 37 prosent av disse ble født levende i 2019, var andelen 21 prosent i 2023. Tilsvarende nedgang gjaldt for Downs syndrom, som er et av de vanligste kromosomavvikene.

– Tidligere forskning har vist at når kvinner får vite om trisomi 21-diagnosen (Downs syndrom) i graviditeten, velger opptil 90 prosent å avslutte svangerskapet. Registeret har ikke informasjon om når kvinnene fikk vite om kromosomavviket. Men vi vet at noen får vite det under svangerskapet, mens i en del tilfeller oppdages ikke tilstanden før etter fødsel, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen, overlege ved Medisinsk fødselsregister i en melding fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Statistikken viser også at færre barn fødes med alvorlig hjertefeil, som påvises i rundt syv av 1000 svangerskap. En økende andel av svangerskap med denne diagnosen ender med avbrudd.

KrF reagerer

KrF er bekymret over nedgangen i andelen som gjennomfører svangerskapet med kromosomavvik påvist.

– Disse tallene viser at noe åpenbart svikter når det kommer til å tilrettelegge for at familier skal oppleve at de kan bære fram barn med kromosomvariasjoner, skriver KrFs nestleder, Ida Lindtveit Røse, i en epost til NTB.

Bioteknologiloven ble endret i 2020, slik at alle gravide kvinner får tilbud om undersøkelse med ultralyd i svangerskapsuke 11–14, i tillegg til undersøkelsen i svangerskapsuke 18.

– Jeg er sterkt kritisk til at knappe helseressurser prioriteres på økt fostertesting, sier Røse.

Hun mener informasjonen som gis i forbindelse med og i etterkant av undersøkelsene, både er mangelfull og unyansert.

– Altfor mange kvinner har nå stått fram offentlig med historier om abortpress og testpress fra helsevesenet når de har fått vite at barnet deres har Downs syndrom, sier hun.

Legger skylden på Ap

KrF har særlig kritisert bruken av Nipt-testen, en blodprøve som brukes til å undersøke om fosteret har en ekstra kopi av bestemte kromosomer og dermed trisomi 21: Downs syndrom, trisomi 13: Pataus syndrom, eller trisomi 18: Edwards syndrom.

Testen har vært gratis for gravide over 35 år siden 2021. I mai ble det bestemt at kvinner under 35 også skal få tilbud om denne testen på offentlige sykehus mot betaling.

KrF er bekymret for mer at bruk av Nipt, i kombinasjon med en utvidelse av grensen for fri abort til uke 18, vil gjøre at flere gravide opplever press om abort.

– Bevisbyrden og den raske økningen i antall aborter av barn med Downs syndrom kan ikke legges på kvinner som står i en krevende og sårbar situasjon, men på regjeringen som styrer og den mangelfulle tilretteleggingen og støtten fra helsevesenet, sier Røse.

Powered by Labrador CMS