Bekymret for flytting av Kreftregisteret: – Vi blir oppfattet som et rent tellekorps

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett kom det frem at regjeringen ønsker til dels omfattende endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltning. 

Blant annet overføres en rekke oppgaver, ansatte og ansvarsområder fra FHI til Helsedirektoratet.

Les mer:

Stoltenberg etter omlegging: – Mer uklart hvordan grensene skal være mellom FHI og Helsedirektoratet

Forslaget innebærer også en samling av nasjonale helseregistre i FHI. Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister og Kreftregisteret vil bli flyttet til Folkehelseinstituttet. 

– Ved den skisserte flyttingen vil vi gå fra sykehussektoren til å bli en statlig institusjon under departementet – det flytter oss vekk fra de som utøver og prioriterer kreftbehandling, diagnostikk og videreutvikling i praksis, sier overlege og forsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisterets forskningsavdeling til Dagens Medisin.

– Hører hjemme i sykehussektoren

Rapporten som ligger til grunn for endringene, var frem til fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett unntatt offentlighet. I en kronikk i Dagens Medisin fredag skriver Grimsrud og medforfattere at «forslaget dukket opp nærmest fra ingenting i revidert nasjonalbudsjett 11. mai».

Dagens Medisin har omtalt flere fagforeningers bekymringer for hvilke endringer som kunne komme. De tillitsvalgte reagerte også på at rapporten ble holdt hemmelig.

Les kronikken: 

Kreftregisteret trenger sykehusmiljøene

Kronikkforfatterne peker på at utredningen fra Helsedepartementet ikke tar for seg hvilke konsekvenser det vil få å endre organisasjonen, «som medfører lengre avstand, andre prioriteringer, og konkurrerende oppmerksomhet».

– Vi har i kvalitetsregistrene utstrakt samarbeid med onkologer, kirurger, patologer og billeddiagnostikere om de store kreftsykdommene – nettopp for å ivareta kvaliteten på kreftbehandlingen i hele landet og for alle pasienter – det er en kontakt som hører hjemme i sykehussektoren med de som daglig er opptatt av, og utøver, denne praksisen. 

– Et tellekorps

Grimsrud understreker at registeret får all data om kreftsykdommer fra sykehusene. Dataene brukes til å lage statistikk som både skal være nyttig for departementet, politikere og samfunnet som helhet. 

– De aller viktigste brukerne av dataene, og de som har mest nytte av detaljerte statistikker, er sykehusmiljøene. De ser pasientene, stiller diagnosene og har ansvar for behandlingen. Det er viktig å vite hvordan vi skal lage statistikkene, hva de mener burde registreres og hvordan. 

Grimsrud sier at det bør være kort avstand fra innsamling, tolkning og bruken av dataene. 

– Hvis man kommer for langt unna der hvor dataene blir generert, og for langt unna kildene til dataene, mister man forståelsen av hva som ligger bak og blir ikke i stand til å gi like gode råd. 

Hensikten med registeret er ikke en enkel tellefunksjon, men en løpende oppdatering av hva som er utfordringene, hvilke tilbud som er på trappene, forbedringer og hva kan man vente seg i årene fremover, forklarer han.  

– Vi er mye mer enn et register og vi er bekymret for at vi blir oppfattet som et rent tellekorps. 

– Skadelige hastevedtak

Grimsrud mener at mye står på spill og tror det er uheldig for både fagmiljøene, kreftpasientene og deres funksjon i arbeidet. 

– Å ta Kreftregisteret vekk fra sykehusspesialistene, og de øvrige kreftforskningsmiljøene, til en statlig organisasjon hvor oppmerksomheten er rettet mot alt som heter helse, vil være et tap for kreftomsorgen, kreftpasientene og kreftbehandlingen. 

Grimsrud forklarer at arbeidet de gjør innenfor kreft er avhengig av kontinuerlig oppmerksomhet og at de er redde for at for eksempel en pandemi vil kunne ta opp store ressurser. 

– Hvis mange av våre forskere skulle bli dratt over i andre funksjoner, vil kreftområdet bli skadelidende. Vi er engstelige for at en sammenslåing kan vanne ut spisskompetansen og dermed svekke det viktige feltet vi jobber med. Slike saker må utredes ordentlig så man unngår skadelige hastevedtak, legger han til. 

Positiv til endring

Dagens Medisin har tidligere omtalt at direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet er positiv til endringen. 

– Vi ser store muligheter for utvikling ved å samle helseregistrene i FHI. Det er noe av det vi mener har betydelig potensial, og vi gleder oss til å komme i gang. Dette vil være et veldig godt utgangspunkt for kunnskapsproduksjon og forskning, sa Stoltenberg.

Dagens Medisin har hatt kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet siden onsdag ettermiddag for å få en kommentar til denne saken, men har ikke lyktes å få en kommentar før publisering.