Møt meg som et menneske

Ofte leser vi om hvor farlig «fedme» og «overvekt» er, og hvordan samfunnet må reddes fra «fedmeepidemien». Men svært sjelden leser vi om vektstigma og hvilke skader dette gjør på de av oss som er tykke.

Vektstigma er en alvorlig helsetrussel

Vektstigma er negative holdninger, fordommer og diskriminering rettet mot personer på grunn av deres kroppsvekt. Forskning viser tydelig at de fleste av oss har vektstigmatiserende holdninger. Vi innrømmer det sjelden. Fordommene er dypt internalisert og gjør enorm skade. De kommer til syne i alt fra mobbing i skolegården og lavere lønn, til behandlingsnekt, feildiagnostisering og i verste fall død i møte med helsevesenet. Konsekvensene er mange, og de er alvorlige.

Forskningen viser at også helsepersonell har eksplisitte og implisitte negative holdninger mot tykke mennesker. På tross av denne forskningen, ser ikke helsepersonell ut til å ville vedkjenne seg dette eller ha evne til å kjenne seg igjen i pasientenes opplevelser i møte med disse holdningene.

Et eksempel er da leder i Norsk Allmennlegeforeningen, Marte Kvittum Tangen, uttalte til NRK at hun ikke trodde de negative historiene fra tykke pasienter kunne generaliseres. At det i noen tilfeller handler om dårlig kjemi. Dette går utover oss som pasienter.

Fra stigma til støtte 

Tykke mennesker er en av de gruppene som anses for å ha lav helsekompetanse. I tillegg til fordommer mot tykke mennesker, viser også forskning at helsepersonell har lite kunnskap om hvordan man kan møte de helsemessige behovene til tykke pasienter - bortsett fra å tilby vektreduserende tiltak.

Vi spør derfor: Er det den tykke pasienten som har lav helsekompetanse, eller er det helsepersonell som har lav kompetanse på tykke pasienter?

I dette spørsmålet ligger en oppfordring til selvrefleksjon rundt egne holdninger, viktigheten av å gjøre seg kjent med egne fordommer og et håp om at du er ærlig med deg selv. Vi har alle vektstigmatiserende holdninger med oss - de lærer vi fra vi er barn.

I våre samtaler med tykke mennesker om deres møte med helsevesenet, er det en gjenganger at de ønsker å møtes som nettopp det - mennesker. Ikke et samfunnsproblem, en epidemi, som dum eller med beskjed om at vekten har skyld i alt. De ønsker å få alle behandlingsalternativene som finnes, bli presentert de årsaksmulighetene som en slank pasient hadde blitt gitt og ikke måtte gå ned i vekt for å fortjene helsehjelp.

Vektnøytralitet er svaret

Vi foreslår at helsevesenet setter søkelys på helse i stedet for vekt, ved å anvende vektnøytrale tilnærminger som anerkjenner kroppsmangfold. Dette er ikke det samme som å forsake helse for vekt, men handler derimot om å se individet - ikke et tall på en KMI-skala. Det innebærer også en forståelse for at ikke alle ønsker eller kan gå ned i vekt, og å tilby annen behandling enn vektreduksjon.

Å aldri bli stigmatisert av helsepersonell eller få skyldfølelse for at en ikke når urealistiske mål satt av noen andre, kan være med å bedre den psykiske helsen. Dette vil føre til mer compliance fordi pasienten føler seg sett, hørt og får medvirke i egen behandlingsplan.

Det kan også føre til raskere og bedre resultater fordi pasienten får effektiv behandling som er realistisk å gjennomføre. Dette fordrer dog at du ikke måler helse på bakgrunn av tapte kg og cm. Ikke minst kan en vektnøytral tilnærming hindre forverring av helsetilstanden, som kan oppstå ved å opprettholde vektstigma.

«Å trene mer og spise mindre» en dårlig strategi. Dette sier også helsevesenet selv. Å anerkjenne kompleksiteten i den enkeltes forhold til sin egen kropp, kroppsbilde, til mat og til bevegelse, er viktig. Ved å være lyttende og støttende vil du i enkelte tilfeller allerede ha hjulpet pasienten. Et møte med deg kan være det første møtet hvor de møtes som en pasient som skal hjelpes - ikke et problem som må løses.

Helse - ikke vekt 

I tillegg ønsker vi å snakke frem Health at every size (HAES), eller Helse Uansett Størrelse (HUS) som det kalles på norsk.

HUS går ut på å møte pasienten som de er, og å flytte oppmerksomheten fra vekt til helse. Dette innebærer å se helse i et bredere perspektiv - slik du mest sannsynlig allerede gjør med de fleste pasientene du møter. Det handler om et fleksibelt matinntak, bevegelsesglede, og aksept for kroppsmangfold uten slankefokus. HUS er et nødvendig helseparadigme som ikke oppfordrer til vektkontroll, og er med det en slankefri tilnærming til helse og velvære. Dette krever at du som helsepersonell legger om store deler av egen praksis og er klar til å møte den tykke pasienten på pasientens faktiske premisser - ikke med “pisk og gulrot”.

Til deg som ønsker å jobbe vektinkluderende, men ikke vet hvor du skal starte har vi noen tips.

• Våg å stille deg selv spørsmål som “Hvilke antagelser gjør jeg om pasientens helse, basert på vekt og utseende?”
• Søk litteratur om vektstigma og HUS, eksempelvis tidsskriftet “Fat studies”
• Sørg for å ha brede nok stoler, store nok sykehusskjorter, mansjetter til blodtrykksmåling som passer ulike størrelser, kanyler som er lange nok, møbler som tåler ulik vekt og lignende

Kort oppsummert ber vi om at du behandler kroppen du har foran deg, ikke en imaginær fremtidsfantasi basert på en urealistisk vektnorm. Det burde faktisk ikke være så vanskelig. Og er du i tvil? Spør deg selv «hva ville jeg sagt til en tynn pasient?».

Ingen oppgitte interessekonflikter