Ydmykhet i møte med det uforklarlige

I møte med et mangfold av mennesker får man som fastlege satt seg inn i ulike perspektiver. Dette er et kjærkomment frynsegode. «Perspektivmuskelen» må trenes. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man i denne rollen er «forpliktet å nullstille seg i møtet med en pasient slik at man mest mulig fordomsfritt kan tilegne seg kunnskap om dette mennesket». Tidligere i år stilte jeg i samme spalte spørsmål om livssyn har noen plass på legekontoret. Å tilstrebe åpenhet i møte med pasientene bidrar til å skape en bred inngangsport til forståelsen av dem. 

Vi mennesker gir ofte uttrykk for en viss grad av ydmykhet når vi slenger rundt oss med fraser som «det er mer mellom himmel og jord» og «det er mye vi ikke vet». Med ikke-religiøs bakgrunn er det likevel vanlig å søke en såkalt «naturlig forklaring» på fenomener vi ikke forstår. Hva som kan ligge i dette begrepet er mer ullent. Med «naturlig» menes sannsynligvis at vårt etablerte sett med modeller for hvordan alt henger sammen kan gi svar.

Selv om vi gir uttrykk for forståelse av vår tilkortkommenhet, oppfører vi oss ofte i praksis som om vi skjønner de fleste grunnprinsippene for eksistens. Naturlovene opplever vi som spikret i stein. Sannheten er trolig at vi kun begriper en liten flik av de store sammenhengene. 

Mange vil ikke ta noe for god fisk før det er «bevist». Å «bevise» noe baserer seg på forskning gjort av mennesker med de begrensningene vi selvfølgelig har. Vi deler 98,7 prosent av vårt arvemateriale med sjimpansene. Vi er nok enige om at apenes forståelse av verden er begrenset. Den lille differansen mellom dem og oss er neppe avgjørende for å begripe det totale bildet av universet. Likevel virker vi i praksis å ha en holdning om at vi er svært nær å skjønne «den store sannheten». 

De siste hundre årene har fysikere engasjert seg i prinsippene bak kvantefysikk. Selv de skarpeste hodene må melde pass når det gjelder flere av disse teoriene, men de åpner en verden som knytter fysikk, psykologi og spiritualitet sammen. Kvantefysikken omfatter begreper som «sammenfiltring» og «synkronisitet». Førstnevnte innebærer at to eller flere partikler kan være forbundet med hverandre uavhengig av avstand. Med synkronisitet viser man til at det kan oppstå meningsfulle sammentreff av hendelser uten at de påvirkes av hverandre på måter vi tradisjonelt er kjent med. I 2022 fikk Aspect, Clauser og Zeilinger Nobelprisen i fysikk. De viste at sammenfiltring er et reelt fenomen som bekrefter kvanteterori. Dr. Dean Radin, forsker ved «Institute of Noetic Sciences», mener sammenfiltring kan forklare ulike såkalte «paranormale» fenomener som telepati.

Vi bør, som prinsipp, være åpne for andre forståelsesmodeller enn vi vanligvis befatter oss med. Dette kan gi nye dimensjoner også i møte med pasienter. De kan ha hatt opplevelser som preger dem slik at de også har betydning for helsetilstanden. Jeg mener derfor at fenomenene i høyeste grad er relevante på legekontoret. Jeg har pasienter som har fortalt om nær-døden-opplevelser. Tidligere ville jeg i mitt stille sinn ha tenkt «det er ikke noe rart at du har bisarre opplevelser knyttet til nedstenging av hjernen». Men hva vet vel vi? Jeg har snakket med flere som har en fundamentalt endret forståelse av seg selv og verden etter en slik opplevelse. Å redusere dette til celledød i nervesystemet er arrogant. 

Nær døden opplevelser («near death experience» - NDE) får stadig økende oppmerksomhet i miljøer som tradisjonelt ikke har befattet seg med paranormale fenomener. Hva som skjer med oss når døden inntreffer, har opptatt mennesker til alle tider. Skolemedisinske miljøer har likevel tidligere holdt seg på avstand. Dette har endret seg. Angelika Sorteberg, professor i nevrokirurgi, leder for tiden et prosjekt på Rikshospitalet der pasienter intervjues om den akutte fasen ved hjernehinneblødning. Flere beskriver opplevelser som bidrar til utvikling av dypere livsverdier. Noen har skremmende erfaringer som krever lang bearbeiding. Felles for mange er at de kvier seg for å dele det de har opplevd i frykt for å latterliggjøres. 

Jeg tør påstå at majoriteten av leger er relativt strikt naturvitenskapelig orienterte. Å vise ydmykhet og å stille oss åpnere for fenomener vi ikke kan forklare, vil kunne gi pasienter den tryggheten de trenger for å formidle livsendrende opplevelser.