PSYKISK HELSE: I sin ferske doktorgrad har Samantha Marie Harris sett på hvordan fastleger opplever å gi psykisk helsehjelp til flyktninger, og hvordan flyktninger søker hjelp selv. Foto: Thor Brødreskift

Foto:

Fastleger følte seg uforberedt på å ta imot flyktninger med psykiske plager

Etter flyktningkrisen i 2015 begynte Samantha Marie Harris å forske på hvordan leger i Norge møter flyktninger med psykiske vansker. Nå er forskningen aktualisert av krigen i Ukraina. Her er hennes råd. 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

I 2015 strømmet et stort antall flyktninger fra det krigsherjede Syria til Europa og Norge. Dette vekket interessen hos forsker Samantha Marie Harris for å undersøke hvordan flyktninger med psykiske vansker blir tatt imot av norske fastleger.

– Det ble åpenbart for meg at flyktninger kunne gå gjennom vanskelige opplevelser på veien til Europa. Og at de har noen behov som må ivaretas i landene de ankommer, sier Harris, som er forsker ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitet i Bergen (UiB), til Dagens Medisin.

Forskning viser at flyktninger kan ha høyere forekomst av depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) enn befolkningen ellers, forklarer hun.

– Noen av dem som har slike symptomer og psykiske vansker, vil ha nytte av profesjonell psykisk helsehjelp. Men det kan være utfordrende når helsevesenet ikke er tilstrekkelig forberedt på slike krysskulturelle møter, sier Harris.

– Det var viktig for meg å undersøke hvordan krysskulturelle møter kan virke. Hva går bra og hva går ikke så bra? Motivasjonene for meg var å se på hvordan man kan forbedre denne prosessen.

Forrige uke disputerte hun med avhandlingen «Mental health encounters between general practitioners and individuals with a refugee background - Help seeking and provision in the resettlement context».

Fastlegene spiller en viktig rolle
Gjennom tre ulike studier har hun i doktorgraden undersøkt både hvordan fastlegene opplever slike møter, hvilke kliniske avgjørelser som tas og hvordan syriske flyktninger foretrekker å søke hjelp for psykiske vansker.

– Grunnen til at jeg har forsket på fastlegene, er at de i Norge spiller en veldig viktig rolle i behandlingen pasienten får. Det gjelder også for flyktninger. Alle blir anbefalt å søke hjelp hos fastlege både ved somatiske og psykiske helseproblemer.

– Jeg ville se på hvordan fastleger opplever å gi denne helsehjelpen, og hvordan flyktninger søker hjelp selv.

Fastlegene følte seg lite forberedt
I den første studien intervjuet Harris fastleger i Norge om deres erfaringer med å ta imot flyktninger som hadde psykiske vansker.

– Fastlegene fortalte at noe av det mest utfordrende kan være språkbarrierer. Men ikke bare språket, også det å ha ulik forståelse av hva psykisk helse er og hvordan det bør behandles – en ulik forståelseshorisont – kan være krevende, sier Harris.

I tillegg kan flyktningene ha en ulik forventning til helsevesenet, og det kan være utfordrende for fastlegene.

– Fastlegene følte seg i liten grad forberedt til å jobbe med flyktninger med psykiske vansker.

– Men de sa at noen barrierer ble mindre hvis de bygget tillit over tid. Det hjalp prosessen. De syntes også det var givende og meningsfullt å jobbe med disse pasientene.

Norsk kvinne fikk oftere sykemelding for depresjon
I den andre studien ville Harris se på de kliniske avgjørelsene som fastleger tar i konsultasjoner med flyktninger og sammenligne dem med avgjørelser tatt i konsultasjoner med pasienter fra Norge.

For å undersøke om de tok ulike avgjørelser, fikk hun laget fire filmsnutter med skuespillere, der en var en somalisk kvinne, en var en somalisk mann, en var norsk kvinne og en var norsk mann.

– Alle presenterte identiske symptomer på depresjon.

Hun delte så fastleger inn i fire grupper, der hver gruppe så en av pasientene.

Så fikk de spørsmålet: Hvis dette var din pasient, hvilken diagnose, utredning og behandling ville du valgt?

– Forskjellene mellom gruppene var ganske små, noe som kan tolkes som lovende, sier Harris og fortsetter:

– Men den kvinnelige norske pasienten fikk oftere sykemelding, sammenlignet med de andre tre pasientene. Og det var bare somalierne som fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Det er viktig å huske på at i en reell konsultasjon kan fastlegene snakke med pasienten, stille spørsmål og undersøke videre, understreker forskeren.

– Det hadde de ikke mulighet til med denne metoden med videoene.

Ukrainakrisen: Stor vilje til å hjelpe ukrainske flyktninger, men for få fastleger

Ville helst søke hjelp hos Gud eller partneren

Den siste studien undersøkte hvordan syriske flyktninger foretrekker å søke hjelp for depresjon.

Flyktningene fikk lese en tekst som handlet om depresjon. Så fikk de spørsmålet: Hvis du følte deg sånn, hvor ville du søkt hjelp?

– De fleste svarte at de ville søke hjelp hos Gud eller partneren sin. Men at det også var nokså sannsynlig at de ville søke hjelp fra fastlegen.

De fleste som deltok, indikerte at det var noen utfordringer i veien for at de skulle søke hjelp hos fastlegen. For eksempel kunne det være en språkbarriere og lange ventetider, men også følelsen av at fastlegen ikke ville forstå eller ikke kunne hjelpe, forklarer forskeren.

– Men undersøkelsen viste også at folk med sterkere sosialt nettverk og følelsen av å være knyttet til Norge, i større grad oppga at de ville søke hjelp fra fastlegen ved psykisk vansker.

Aktuelt: – Ungdommene opplevde et fokus på diagnose som et hinder

– Forklar hvordan helsetjenesten fungerer
– Forskningen din er aktualisert av den pågående flyktningstrømmen fra Ukraina. Har du noen råd basert på funnene fra forskningen din?

– Det er litt begrenset hva jeg kan si om ukrainakrisen siden min forskning er fokusert på flyktninger fra Syria og Somalia, men en del er generaliserbart, svarer Harris og fortsetter:

– En av de store utfordringene er språkbarrieren. Det gjelder både for legene og pasientene. Løsningen er at folk har tilgang til tolk og vet at de har rett til tolk. I tillegg må fastlegene og tolkene få støtte til å jobbe effektivt. Og det må være nok tolker tilgjengelig, så fastleger vet at de kan komme i kontakt med tolker som er utdannet til å jobbe i en slik situasjon.

Harris viser til at det kan være vanskelig for flyktninger som kommer hit, å forstå hvordan helsevesenet i Norge er bygget opp og hva en fastlege gjør.

– Derfor er det viktig å ha info som er lett tilgjengelig, som forklarer på flere språk hvordan helsetjenesten er bygget opp og hvordan de kan få forskjellige typer helsehjelp.

Anbefaler verktøy til fastlegene
For fastlegene som vil forberede seg på å ta imot disse pasientene, anbefaler hun å ta i bruk et verktøy som ligger på Folkehelseinstituttets nettsider.

– Fastlegene fortalte meg at de ikke var forberedt på slike krysskulturelle møter. Da kan verktøyet Kulturformuleringsintervjuet være god støtte og hjelpe med kulturell forståelse. Det brukes ikke så ofte i Norge, men kan anbefales. 

Fordi forskningen hennes viste at det å ha et sosialt nettverk i Norge kan være viktig for at flyktninger skal be om hjelp ved psykiske vansker, anbefaler hun også å få hjelp fra de ukrainerne som allerede bor i Norge.

– Vi kunne brukt dem til å støtte oss nå, som guider eller veiledere for de ukrainske flyktningene. De kan fungere som en bro mellom flyktningene og helsevesenet, foreslår Harris.

Les også: Stor økning i henvisninger til ABUP: – Konsekvens av nedstenging

Powered by Labrador CMS