Pasientene taper mest på for lite tverrfaglige legekontorer

Vi er en aldrende befolkning med stadig flere sykdommer og kroniske lidelser vi skal leve med. Klarer vi ikke møte dette godt i kommunehelsetjenesten, vil sykehusene få en stadig større belastning. Det er ikke bra for pasienten og ikke bra for samfunnet.

Fastlegeordningen er og har vært en sterk pilar i vår helsetjeneste. Det vil Høyre at den fortsatt skal være. Hver enkelt fastlege har et stort ansvar som de håndterer med høy kompetanse og effektivt. Fastleger har fra flere hundre til flere tusen innbyggere på sin liste. For mange av oss følges det trygt å ha en fast lege å forholde oss til. Men det er også store utfordringer med å rekruttere og beholde fastleger. De har stort arbeidspress og mange ønsker en lavere arbeidsbelastning som er til å leve med. Ved inngangen til 2025 sto 163 034 innbyggere uten fastlege. 

Når regjeringen nå prøver å dytte fastlegeordningen i en mer tverrfaglig retning er det som å se en mus forsøke å dytte en elefant. Det.Tar.Tid. Jeg er redd det er tid norske pasienter ikke har. Særlig for de som lever med kroniske sykdommer, skrøpelige eldre, de som lever med psykiske lidelser og rusavhengighet, utviklingshemming og funksjonsnedsettelser.

At regjeringen nå lukker døren for større tverrfaglige tjenester er skuffende. Særlig fordi testprosjektet med primærhelseteam viste gode resultater og er mange steder betegnet som en suksess. Resultatene viste at bedre tverrfaglig oppfølging redusere behovet for andre helse- og omsorgstjenester, fordi pasientens behov ble fanget opp tidlig. Pasienter og deres pårørende opplevde endringer i behandlingen, med mer helhet og bedre koordinering. Pasienter som ble fulgt opp tverrfaglig av teamene fikk bedret helsetilstand og flere uttrykte at de opplevde at det ga dem hjelp til å mestre egen helsetilstand og livssituasjon bedre enn tidligere. En mer utilsiktet, men positiv virkning av tverrfaglig samarbeid i primærhelseteam var at det økte arbeidstilfredsheten blant de som jobbet på legekontoret. 

Flere av kontorene som jobbet mer tverrfaglig har fortsatt å tilby sine innbyggere og pasienter legekontortjenester hvor helsesekretærer, sykepleiere, psykologer, ernæringsfysiologer og fastleger deler smart på arbeidet. Det er utvilsomt bra for den som trenger hjelp, men også skikkelig bra for helsepersonellet. På legekontoret, som alle andre steder, oppnår man mer sammen i team enn alene på hver sin tue. 

Ekspertutvalget som regjeringen selv satte ned foreslo å innføre profesjonsnøytrale takster for helsepersonell på fastlegekontoret, og mente dette kunne bidra til at pasienter ble møtt med bedre og mer helhetlig kompetanse. I en slik modell kunne de ulike helseprofesjonene kreve refusjon fra staten direkte for den helsehjelpen de gir pasientene. Det ville være en anerkjennelse av den fagkompetanse den enkelte besitter og den betydningen den har for pasientbehandlingen.

Dessverre griper ikke regjeringen denne anledningen til å modernisere og utvikle fastlegeordningen i en retning som bedre møter dagens og morgendagens behov. Det er en tapt mulighet akkurat nå, særlig for de menneskene som trenger helsetjenestene mest.

Mange av tiltakene i handlingsplanen Solberg-regjeringen inngikk med KS og Legeforeningen har gitt gode resultater. Regjeringen har finansiert ordningen godt de siste årene og det kan ha stabilisert ordningen. Men det betyr ikke at vi nå skal hoppe bukk over at tverrfaglig og tett samarbeid med flere ulike helse profesjoner er og må være løsningen på å møte de store utfordringene vi står foran. 

Joda, det er et steg i riktig retning når regjeringen ønsker flere sykepleiere på fastlege-kontorene. Men, det er et museskritt.

Ingen oppgitte interessekonflikter