Kan livsstilsmedisin friskmelde både pasienter og helsevesen?

I det siste har det pågått en debatt rundt hvorvidt helsevesenet bør begynne å prioritere forebygging av sykdom like mye som behandlingen av dem. Kommuneoverlege S.Schumaker skrev nylig et innlegg om viktigheten av å jobbe med helsefremming og forebygging, og argumenterer for at både sykehusleger og fastleger bør jobbe med dette på individnivå.

Legene M. Tangen, P. Prydz og K. Malterud skriver på den annen side i innlegget “fastlegen leverer” at det fremfor individuell pasientveiledning på fastlegekontoret, heller bør satses på forebyggende folkehelsetiltak. Tidspress pekes på som en av årsakene.

Det hevdes videre at “folk blir syke, uansett hvor stor innsats fastlegen eller den enkelte har gjort angående livsstil”. Dette mener jeg bærer preg av ansvarsfraskrivelse og lite forståelse.

De viktigste dødsårsakene i Norge er hjertesykdom og kreft. Nesten 50 prosent av hjertesykdommene i Norge skyldes livsstilsfaktorer, og 90 prosent av alle krefttilfeller har blitt knyttet til livsstilsfaktorer. Dette er godt dokumentert. 

Å hevde at folk uansett vil bli syke, er i beste fall ignorant og i verste fall skadelig for pasientene, da det kan føre til passivitet og manglende motivasjon til å ta vare på egen helse. Vi trenger bare å se til områder i verden med færre sykdommer og høyere forventet levealder, såkalte "Blue Zones", for å forstå sammenhengen mellom helse og livsstil. Og hvorfor skal det ene avskrive det andre?

Forebygging gagner både pasienter og leger 

Jeg er selv videreutdannet i livsstilsmedisin, en ny spesialisering som stadig blir mer utbredt internasjonalt. Denne evidensbaserte retningen fokuserer på årsakene til livsstilsrelaterte sykdommer, og gir legen kompetanse til å støtte pasienter i livsstilsendringer. Målet? Å forebygge, reversere og til og med behandle kroniske sykdommer. 

Alle som jobber med helse vet om effekten av positive livsstilsendringer, men mangler ofte kunnskap og verktøy til å bruke det i samtale med pasienter. Jeg mener at livsstilsendringer ikke er et reelt alternativ for pasienten, dersom legen ikke kan gi faglig støtte underveis i gjennomføringen. Jeg mener derfor det er på høy tid at Norge innfører muligheter for videreutdanning innen forebygging.

Takstameteret går 

Men hvor er myndighetene? Hvor er handlekraften? Befolkningen vår blir eldre og sykere enn før, og det skjer i en rasende fart. Det norske helsevesenet er under stort press, og det bør bekymre oss alle. Vi bruker allerede 10,5 prosent av vår BNP på helsetjenester. Vi kan heller ikke overse kostnaden dette har for pasientene, en kostnad som bæres uforholdsmessig tungt av de sykeste av oss. Dette er gjerne de samme menneskene som har begrenset tilgang til sunn mat, treningstilbud og helsetjenester av sosioøkonomiske årsaker.

Vi er nødt til å integrere forskning og kunnskap om livsstilsmedisin med konvensjonell medisin. Vårt ensidige fokus på behandling i stedet for forebygging har ikke ført til bedre helse i samfunnet vårt. Mitt klare budskap til helsemyndighetene er derfor å sørge for muligheter for videreutdanning innen livsstilsmedisin. Det vil gagne både pasienter, helsepersonell og samfunnet som helhet. Takstameteret går!

Charlotte Salter er leder for livsstilsmedisin i Kry. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter.