Sykehjemspasientene fortjener kompetente leger

Vi kaller henne Åsa, hun lille, petite damen innerst ved spisebordet som alltid vil ha leppestiften på. Hun liker aprikossyltetøy på ristet brødskive. Det må være smør under. Likevel faller hun stadig i vekt. Hun er avmagret. Skal vi gi henne ernæringsdrikke og fylle magen hennes med det? Bør hun ha vitamintilskudd? 

Mor lider, kan de pårørende si. Det nærmer seg nå, kan sykepleierne si. Det kan være vondt å se på, men det er forventet. Hun er mer passiv, mindre ute av sengen, snur seg bort fra maten. Vil ikke på musikkstund. Dere må gjøre noe, kan noen pårørende si. Andre syns vi gjør for mye allerede. De skulle ønske mor kunne få slippe, men synes det er vanskelig å si høyt. Vi kan ikke spørre Åsa selv, for hun har ikke lenger språk. Hva gjør vi da? Hun skal vel ikke legges inn i sykehus? Skal Åsa ha intravenøs antibiotika hvis hun blir infeksjonssyk?

Behovet for kompetanse har aldri vært større

I disse dager pågår et spennende arbeid med å vurdere om alders- og sykehjemsmedisin bør etableres som en egen legespesialitet. Behovet for kompetanse innen eldremedisin har aldri vært større, og eldrebølgen er fortsatt i startfasen. Vi er mange leger som jobber på sykehjem og helsehus, som håper at vi endelig skal få et felles fagmiljø og en mulighet til å utdanne oss til spesialister innen et eget fagområde.

Tidligere var det vanlig at fastlegen hadde ansvar for sykehjemspasientene. Fastlegen hadde gjerne en fast dag i uka der vedkommende besøkte sykehjemmet for å gjøre det mest nødvendige – ofte var det å starte antibiotikabehandling, gi smertestillende eller bekrefte dødsfall. Sykehjemsmedisin har imidlertid utviklet seg betraktelig, og det kreves betydelig mer av legetjenesten ved norske sykehjem nå. I dag er de fleste leger som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fast ansatte. Mellom 2015 og 2023 har denne andelen økt med hele 184 årsverk, mens antallet næringsdrivende fastleger i samme periode har gått ned med 82 årsverk, og utgjør nå kun 7,6 prosent av det totale antallet årsverk i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Totalt er det 674 årsverk, dette er mer enn det er i de aller fleste sykehusspesialiteter.

Komplekst fagfelt

De fleste som jobber i sykehjem i dag er ikke spesialister. Mange er helt i begynnelsen av legelivet. Sykehjemsmedisin er komplekst. Pasientene skal dø hos oss, men vi skal sørge for at denne siste fasen av livet blir så bra som mulig. Minst mulig lidelse. Riktig behandlingsnivå til den enkelte pasient. Etikeren i oss er på jobb hver dag. Vi er opptatt av at leger som jobber i sykehjem trenger kunnskap og trygghet i møte med den eldre, skrøpelige, multisyke, ofte kognitivt svekkede pasienten. Hvis vi skal gi Åsa en verdig avslutning, trenger vi kompetanse på nettopp det. 

Sykehjemsleger trenger kurs om legemiddelbruk hos eldre, hvordan vurdere samtykkekompetanse, hvordan unngå bruk av tvang, hvordan man gjør en god behandlingsavklaring, hvordan vi kan lindre plager i siste livsfase eller hvordan gi god behandling til pasienter med demens. I dag er det dessverre slik at ikke-spesialister i sykehjem er tvunget til å spesialisere seg i allmennmedisin. Dette innebærer å gå på obligatoriske kurs hvor man lærer om hvordan man skal skrive riktig sykemelding, drift av egen praksis på et legekontor, svangerskapsoppfølging, og hvordan motivere pasienter til livsstilsendringer. Legene lærer altså helt andre ting enn det de trenger i jobben som sykehjemslege, og dette skal ikke brukes før mot slutten av spesialiseringen når alle må ut i to år uselektert praksis på et fastlegekontor for å fullføre en spesialisering i allmennmedisin. Manglende kunnskap gir utrygge leger, og det går ut over de mest sårbare. 

Vi vil ha spesialisering

Vår drøm er et spesialiseringsløp der kursene sykehjemsleger går på gir nyttige verktøy i den krevende jobben det er å være sykehjemslege, og der tjenesten som kreves er innenfor relevante områder som geriatri, palliasjon, nevrologi, alderspsykiatri og ikke minst; sykehjemsmedisin.

Vi skal bli mange flere eldre, på færre hender. Da må de engasjerte hendene være best mulig kvalifisert for å håndtere de viktige sykehjemspasientene våre. Det fortjener pasienter som Åsa. La oss som jobber i sykehjem få lov å bli enda bedre på nettopp de pasientene som vi skal jobbe med gjennom et spesialiseringsløp vi faktisk ser nytten av. Da er det kanskje flere av oss som blir værende i sykehjemmene også?

Ingen oppgitte interessekonflikter