Leger reagerer på Helfo-brev om tidsbruk

Det mener fastlegene Gunn Mali Steen Sund og Bente Prytz Mjølstad.

I et brev Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) for tiden sender ut til leger, vises det til at bruken av tidstaksten 2cd utløste 1,1 milliarder kroner i 2018:

«Du får denne e-posten fordi analyser viser at du i første halvår 2019 har brukt takst 2cd betydelig mer enn gjennomsnittet», heter det i brevet.

– Vi får beskjed om at vi bruker for lite tid på pasientene. Samtidig får vi et brev der vi oppfordres til å bruke mindre tid. Dette oppleves som et paradoks, sier Mjølstad til Dagens Medisin.

Frykter signaleffekt
Mjølstad reagerer på at signalet om å bruke mindre tid på hver pasient, er det stikk motsatte av hva fastlegeevalueringen viser, nemlig at pasientene ønsker mer tid hos legen.

Som erfaren fastlege og trygg på egen takstbruk, lar hun seg ikke affisere, sier Mjølstad, men hun frykter særlig hvordan ferske leger oppfatter denne signaleffekten: I en kronikk i Dagens Medisin peker Mjølstad og Sund på at bare én av ti i dag tør å ta sjansen på å bli fastlege, og at slike tiltak kan forverre rekrutteringssituasjonen.

2cd-taksten er et tillegg for tidsbruken der konsultasjonen varer utover 20 minutter. Denne taksten er den det ble utbetalt mest refusjon for til fastlegene i 2018.

450 leger fikk brev
Gunn Mali Steen Sund er spesialist i allmennmedisin, fastlege og LIS1-veileder ved Radøy legesenter utenfor Bergen.

Hun er en av 450 fastleger som har fått brevet fra Helfo. Hun understreker at hun mener det er viktig å ha tilsyn med legers takstbruk.

– Det er dessverre noen som misbruker takstsystemet. Brevet fra Helfo om at jeg har en høyere andel av tidstakster enn gjennomsnittet for fastleger, kan oppfattes som kritikk av min praksis. Jeg ser at dette brevet er en del av en kampanje for å få leger til å bruke takstene i Normaltariffen riktig.

–  Noe annet er hvordan vi allmennleger oppfatter brevet. Jeg er klar over at jeg bruker mer tidstakster enn mange andre kolleger. Hvorfor? Fordi jeg mener den måten jeg arbeider på, er til det beste for pasientene og samfunnet generelt, sier Sund til Dagens Medisin.

– Krever tid
– Mange av problemstillingene pasientene tar opp, krever tid. Mange av de eldre pasientene har flere sykdommer og bruker mange medikamenter. Vi fastleger følger opp pasienter med komplekse og kroniske somatiske og psykiske sykdommer. 
– Flere pasienter som tidligere ble fulgt opp ved sykehusene, skal vi nå følge opp. Det tar tid å forklare når det ikke er hensiktsmessig med en prøve eller henvisning til bildediagnostikk. Det tar tid å trygge en pasient som er bekymret, å ta opp en god anamnese, utføre relevante undersøkelser og snakke med pasienten for å finne ut hva som er det beste for akkurat den pasienten.

En viktig oppgave for fastlegene er å selektere de som skal videre inn i spesialisthelsetjenesten, påpeker Sund:

– Ved å bruke mer enn 20 minutter på en del av mine konsultasjoner, mener jeg at jeg sparer ressurser i andre deler av helsetjenesten.

–  Myndighetene fokuserer på samvalg: At vi skal gi pasientene innsikt i egen sykdom, slik at de kan medvirke til de terapivalg som fattes. Begrepet empowerment mener jeg er noe vi skal ha med oss i vår legegjerning; å bidra til at personer blir i stand til å definere egne problemer ut fra sin situasjon og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre.  

Flere konsultasjoner per pasient
Hun viser til at noen fastleger har som rutine at pasientene kun får ta opp én problemstilling per konsultasjon. Dermed tar konsultasjonen kortere tid. Har pasienten flere problemstillinger, må vedkommende ha ny time. 

– Ved konsultasjoner på under 20 minutter er det pasienten som betaler via egenandelen. Utgiftene til Helfo blir da lavere per konsultasjon. Noen fastleger har 30 konsultasjoner hver dag, jeg ligger på rundt 15. Hvilke fastleger er det som har tid til å sitte og la tiden gå slik at de kan bruke tidstakst? spør hun. 

– Jeg har jobbet så mange år i allmennmedisin at da jeg fikk dette brevet, ble jeg irritert og oppgitt. Jeg mener jeg gjør en god jobb som fastlege. Men mange av mine yngre kolleger som jeg har vært i kontakt med, har oppfattet dette brevet mer som et tilsyn som påpeker at de har gjort noe feil, sier hun. 

– Dette er uheldig. Vi trenger mange unge kolleger i dette flotte yrket.

Helfo: – Ikke meningen å skremme noen

– Vi ønsker å hjelpe leger til å gjøre dette riktig, sier fungerende avdelingsdirektør Kari Melle i Helfo veiledning.

– Målet med kampanjen er å gjøre det lettere å sette frem riktige refusjonskrav. Vi vet at legene ønsker å bruke takstene riktig, og vi opplever at dette er en takst det er mye fokus på. Dette handler ikke om at legene skal bruke mindre tid på pasientene, men altså at takstbruk og refusjonskrav skal være riktig, sier Melle til Dagens Medisin.

«Vet du…»-kampanjen er for øvrig en kampanje som retter seg mot flere grupper, også tannleger og fysioterapeuter – ikke bare leger, sier Melle.

–  Noen få reaksjoner

– Har dere fått reaksjoner på brevet dere har sendt ut?

– Vi har fått noen få reaksjoner, der legene sier litt om hvordan de bruker taksten. Kampanjen er spredt til rundt 11.000 leger, mens brevet er endt ut til cirka 450 leger som ligger prosentvis høyt på bruken sammenlignet med resten av gruppa. Vi er veldig påpasselige med å si at vi ikke vet hvorvidt de bruker taksten feil – men at de selv kan foreta en vurdering av hvordan den brukes, sier Melle.

– Hva vet dere om effekten av kampanjer som dette?

– Vi har hatt en del kampanjer på takstbruk av litt ulik art, og vi har sett at de har hatt effekt. Målet er å hjelpe aktørene til å gjøre det riktig, og det er en måte å tenke forebygging på.

–  Vil bevisstgjøre, ikke skremme

– Forstår dere at det for en fersk lege kan virke litt voldsomt å få et slikt brev?

– Igjen så er det bevisstgjøring rundt takstbruk vi er opptatt av, og det er ikke meningen å skremme noen. Vi mener at en kampanje er måten å gjøre det på.

– Vet dere hvor mange som faktisk bruker den feil?

–  Vi tenker forebyggende i forhold til dette. Vi har valgt ut takster som vi ser er mye i bruk, sier Melle.

2cd- taksten

•  Refusjonsutbetalingene for 2cd-taksten har økt fra cirka 778 millioner kroner i 2014 til cirka 981 millioner i 2018. Tallene er for fastleger, og totalt ble det utbetalt 1,1 milliard kroner.
  
•  Dette tilsvarer en økning på 26 prosent.
  
•  Helfo viser også til at bruken av taksten har vært stabil de siste tre årene, men at antallet behandlere som bruker den, har økt. Gjennomsnittlig bruk per behandler er derfor redusert.