NFA støtter forslag om endringer i helselovgivningen

Dagens Medisin har tidligere omtalt at regjeringen har fremmet en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås en rekke endringer i helselovgivningen.

I forslaget som Stortinget skal behandle foreslås det blant annet å erstatte advarsel til helsepersonell med plikt til å ta imot veiledning eller andre kompetansehevende tiltak. Reaksjonen innebærer ingen begrensninger i autorisasjon.

Tilsynsmyndigheten vil også kunne pålegge arbeidsgiver å legge til rette for og følge opp faglige pålegg til helsepersonell. Tilsvarende pålegg skal kunne gis til kommuner når det gjelder fastleger.

– Bidrar ikke til økt tillit
Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin sier til Dagens Medisin at de lenge har lenge etterlyst hvordan de kan arbeide for å lære av feil.

– Vi tror ikke at advarsel som gis etter lang tid bidrar til mer tillit til helse- og omsorgstjenesten, læring eller bedre kvalitet. Allmennleger arbeider ofte helt alene og svært selvstendig med pasienter med akutte sykdommer eller pasienter med kroniske og sammensatte helseproblemer.

– Fastleger og legevaktsleger er overrepresentert i klagesaker og i reaksjoner, noe vi påpekte for flere år siden.

Les også: – Vi må ha et mål om å få bedre kvalitet, ikke å straffe leger

Studie: Fastleger får flest reaksjoner fra Helsetilsynet

Stort sprik i tilsynssaker

– Informasjon, kunnskap og undervisning gir bedre effekt
Tangen sier allmennleger ønsker å gi gode helsetjenester og hjelpe pasienter, men at mange er dypt engstelige for å havne i en situasjon hvor de skader pasienten.

– Stadig oftere drøfter vi utfordringer knyttet til at valg vi gjør om utredning og behandling i stor grad påvirkes av redselen for tilsynssaker.

Hun uttaler at man nå må finne gode løsninger på hvordan innretningen på faglige pålegg skal være, og støtter at utformingen av hvert pålegg må vurderes konkret og i dialog mellom tilsynsmyndighetene og helsepersonell og eller arbeidsgiver.

– Veiledning og andre kompetansetiltak må settes i system og hver enkelt lege må ikke få ansvaret for å gjennomføre dette alene. 

Tangen mener man oppnår minimal kvalitetsforbedring ved å gi reaksjoner mot enkeltpersoner.

– Informasjon, kunnskap og undervisning er andre virkemidler som gir bedre effekt hvis formålet er å redusere antall uønskede hendelser i helsevesenet på best mulig måte. Det er ikke realistisk med en null-visjon for uheldige hendelser i helsevesenet – og ofte er det tilfeldigheter som avgjør om helsepersonell rammes av en uønsket hendelse.

– Forslaget som foreligger nå inneholder en tydelig presisering av at kommunen har ansvaret for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring overfor fastlegene og at det er kommunen som er overordnet ansvarlig for kvaliteten.

– Viktig at tiltak settes i gang raskt
Ved vurdering av advarsel er det i dag statsforvalteren som behandler sak og som videresender til Statens helsetilsyn for endelig vurdering.

Departementet skriver i lovproposisjonen at metoden har hatt uheldige konsekvenser for både saksbehandlingstiden og når det gjelder påkjenning ved dobbeltbelastning for helsepersonellet og involvert pasient, bruker eller pårørende.

Videre står det at den beste løsningen er at både statsforvalteren og Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge faglige pålegg, og at Statens helsepersonellnemnd er klageinstans, uavhengig av hvilken tilsynsmyndighet som har fattet vedtaket.

– Det er viktig for pasientsikkerheten at et tiltak om faglig pålegg settes i verk raskest mulig, og en oversendelse fra statsforvalteren til Statens helsetilsyn vil forsinke prosessen, skriver departementet.

Tangen sier det er bra at endringene som foreslås skal bidra til at det går kortere tid fra hendelser som innebærer brudd på helselovgivningen til reaksjoner fra tilsynsmyndighetene.

– Saksbehandlingstiden er en stor påkjenning for det enkelte helsepersonell som venter på avgjørelser. Å leve med usikkerhet har direkte konsekvens for hvilke utrednings- og behandlingsvalg legen gjør, noe som kan ha direkte innvirkning på kvaliteten i arbeidet.

– Dagens lovregulering har bidratt til overdiagnostikk og overbehandling – og er dermed også uheldig for pasientene.