Studie: Fastleger får flest reaksjoner fra Helsetilsynet

Hvert år får en andel leger og annet helsepersonell så kalte administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn som følge av pliktbrudd. Avhengig av alvorlighetsgrad kan helsepersonellet få fem ulike reaksjoner, fra en skriftlig advarsel til å miste autorisasjonen.

Forskere ved Norsk senter for distriktsmedisin har nå undersøkt alle reaksjoner gitt av Statens helsetilsyn til leger fra 2011 til 2018, og finner store variasjoner innad i legegruppen.

Oversikten viser blant annet at 70 prosent av alle advarsler ble gitt til leger i primærhelsetjenesten. Disse legene ble gitt advarsler over ti ganger oftere enn sine kolleger i spesialisthelsetjenesten.

– Spørsmålet blir om fastlegen gjør ti ganger flere feilvurderinger enn sykehuslegen, sier doktorgradsstipendiat Martin Bruusgaard Harbitz til Dagens Medisin.

Sammen med Per Steinar Stensland og Birgit Abelsen har han skrevet artikkelen «Medical malpractice in Norway: frequency and distribution of disciplinary actions for medical doctors 2011–2018» som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research.

Alene om ansvaret

Leger i primærhelsetjenesten fikk også lisensen trukket tilbake eller begrenset 4,6 ganger oftere enn leger i spesialisthelsetjenesten.

– Vi kan ikke forklare hvorfor det er slik, men i diskusjonsdelen peker vi på at fastlegene har et aleneansvar som sykehuslegene ikke har. På sykehuset er det ofte flere leger, og annet helsepersonell, som er ansvarlige for pasientene, sier Harbitz, som selv er fastlege i Lyngen kommune, ved siden av doktorgradsstudiet.

– En kunne sett for seg at det ble gitt flere advarsler til ansatte på sykehusene fordi det er flere som er involvert i pasientbehandlingen?

– Ja. Det er også flere sykehusleger enn fastleger.

– Er legene som jobber i primærhelsetjenesten dårligere leger enn dem som jobber i spesialisthelsetjenesten?

– Det finnes ikke så mye forskning på pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten i Norge. Men det er ingenting i den internasjonale litteraturen som tilsier at fastlegene er ti ganger dårligere eller at det gjøres ti ganger flere feil i primærhelsetjenesten.

Harbitz tror forklaringen kan ligge i systemet.

– Man kan spørre seg om sykehuslegene opplever større grad av systembeskyttelse mot reaksjoner.

Flest reaksjoner mot distriktsleger

Det er imidlertid ikke bare et skille mellom leger i sykehus og på fastlegekontor. Også innad blant fastlegene er det store forskjeller.

Fastleger i distriktet mottok flest reaksjoner av alle leger. Disse legene ble fratatt eller fikk begrenset sin lisens 2,1 gang oftere enn fastleger i urbane områder.

– Når vi regner på hvor mange reaksjoner som er gitt per tusen og sammenligner, så ser vi at fastleger i distrikt får 69 prosent flere reaksjoner enn andre fastleger. Når det er så store forskjeller internt i fastlegegruppen, så tror vi det kommer av kvalitetsforskjeller, sier Harbitz.

Det gis både flere advarsler til legene, flere mister forskrivningsretten og flere mister autorisasjonen.

– Det er ingenting som tyder på at Helsetilsynet er strengere i distriktet, så vi må anta at reaksjonene som gis er like i distriktet som i byen, sier Harbitz.

– Forunderlige tall

Oversikten gir ingen svar på hva som er årsaken, men Harbitz understreker at det er forskjeller i tjenesten som avdekkes av tallene. Han trekker blant annet frem følgende som mulige forklaringer:

• Større avstand til sykehus
• Eldre og sykere pasienter
• Økt vaktbelastning
• Kortere lege-pasient-forhold

– Det er lett å gå i fellen og si at fastlegene i distriktet er dårligere enn leger i byen, men det vet vi ikke. Jeg er selv distriktslege og det er forunderlig å se disse tallene. Dette er en oppfordring til kommunene for å ta mer ansvar for pasientsikkerheten på legekontorene. Jeg tror det finnes forklaringer på dette, og dette undersøker vi nå videre.

– Hva tror du kollegene dine i fastlegekorpset vil tenke om disse funnene?

– Distriktslegene vil kanskje føle seg angrepet, men jeg håper at dette kan sees på som opplysning snarere enn kritikk. Dette viser behovet for gode og trygge tjenester i by og bygd. Jeg håper dette er noe vi kan finne ut av, slik at vi unngår en slik forskjell i fremtiden.

Forskerne kjenner ikke innholdet i advarsler og årsakene til reaksjonene som er gitt fra Helsetilsynet.

– Det er klart det ville vært interessant å vite det. Det ville være interessant om Helsetilsynet lagde en studie av dette, sier Harbitz.