Studie: Fastlegepasienter hadde i gjennomsnitt nær åtte symptomer

Studien er en del av doktorgradsarbeidet til allmennmedisiner Mona Kjeldsberg, og ble i april publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Mona Kjeldsberg sier til Forskningsnytt, nettsiden til Allmennmedisinsk forskningsfond som omtalte studien først, at det kan være nyttig å kartlegge symptomer utover dem som pasient presenterer spontant.

– Symptomer er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom, og pasienten kan beroliges. En symptomkartlegging kan også være nyttig i lys av tidligere forskning som har vist at det å rapportere mange symptomer kan være en indikasjon på dårlig helse i nåtid og i fremtid.

– For å forstå pasientens behov, kan legen ha fordel av å kjenne hele bakteppet av symptomer. En slik kartlegging er tidkrevende, men trengs jo bare å gjøres av og til og særlig når det det ikke er noen sikker forklaring på pasientens plager.

– Overraskende at det ikke var klare sammenhenger

Studien viser at nær tre av ti hadde ti symptomer, mens én prosent oppga mer enn 15 ulike symptomer. Ut ifra fastlegens diagnose for den aktuelle konsultasjonen, var det personer med asteni, angst og depresjon signifikant flere symptomer enn andre. Mange av symptomene pasientene rapporterte, hadde bare delvis sammenheng med diagnosen.

– Dette er en epidemiologisk studie der vi kartlegger forekomst av symptomer. Mange forskere har undersøkt forekomsten av symptomer, men vi ville se på om det var noen sammenheng mellom selvrapporterte symptomer og de vanligste diagnosene i vårt materiale.

– Det mest overraskende var at det ikke var klare sammenhenger. Det så ut til at pasientene hadde et bakteppe av symptomer, uavhengig av diagnosen som ble gitt, uttaler Kjeldsberg.

Pasientene svarte rett etter time med lege på om de hadde hatt ett eller flere av 38 ulike symptomer. Fastlegen satt en hoveddiagnose og oppga i tillegg om pasienten hadde en eller flere kroniske lidelser.

De fem vanligste hoveddiagnosene; tretthet/asteni, diabetes, depresjon/angst, høyt blodtrykk og korsryggsmerter. Disse ble valgt ut for å undersøke sammenheng mellom symptomer og diagnose.

Vanligste symptomer pasienter oppga var:

Tretthet/asteni: 46 prosent

Korsryggsmerter: 43 prosent

Nakkesmerter: 41 prosent

Hodepine: 39 prosent

Skuldersmerter: 36 prosent

Søvnproblemer: 35 prosent

Andre funn

Kjeldsberg uttaler at det var overraskende å se hvor mange av begge kjønn, nærmere 40 prosent, som kjente på ett av de vanligste symptomene i løpet av en uke.

– Det er veldig mye, uttaler Kjeldsberg.

Flest symptomer ble rapportert av personer som var trygdede. Hos dem var gjennomsnittlig antall selvrapporterte symptomer 59 prosent høyere enn for dem som var i jobb.

Rapportert ut fra diagnose var det pasienter med tretthet/asteni og angst/depresjon som hadde flest symptomer. Henholdsvis 44 og 23 prosent flere enn pasienter uten en slik diagnose.

Mange av de samme symptomene ble rapportert på tvers av diagnosene, men hos pasienter med tretthet/asteni og angst/depresjon var nesten en tredel av symptomene forbundet med diagnose.

Kvinner oppga flere symptomer enn menn. Forskjellene var signifikant for 16 av de 38 symptomene. Kvinner hadde signifikant mer smerter og søvnproblemer. To av symptomene ble rapportert signifikant oftere av menn; brystsmerter og tinnitus.

50-åringer hadde, justert for personer som mottar trygd, signifikant flere symptomer enn andre aldersgrupper.

– Vi vet ikke hvorfor de middelaldrende hadde flere symptomer, men vi kan spekulere i om det er en livsfase der middelaldrende har barnebarn og kanskje syke foreldre å ta hånd om. Man skulle anta at siden sykdom øker med alderen, har eldre flere symptomer, noe studier også har vist, uttaler Kjeldsberg.

– Men kanskje er det sånn at eldre, til tross for mer sykdom, ikke rapporterer symptomer i samme grad fordi de har lært seg å overse, eller ikke er så opptatt av symptomene fordi de vet hva symptomene skyldes.

Data fra studien er ti år gamle. På spørsmål om hva resultatene ville vært i dag uttaler Kjeldsberg til Forskningsnytt at de mest sannsynlig ikke ville vært stor forskjell.

– Andre studier har vist at symptomrapportering holder seg stabilt over år og er ganske konsistent på befolkningsnivå og i allmennpraksis. Generelt er det imidlertid vanskelig å sammenligne med andre studier av symptomer, fordi det er brukt mange ulike kartlegginstrumenter, med varierende type og antall symptomer inkludert og der tidsrom for registreringen kan variere fra ett døgn til år.

– Normalt med symptomer

Kjeldsberg uttaler at symptomer vanligvis er definert som en subjektiv opplevelse av et helseproblem, og at pasienter fort kan tenke at de skyldes sykdom.

– Men det er normalt å ha symptomer. Og det er veldig individuelt hvordan personer tolker symptomene.

– For å forstå pasienten, er det avgjørende for legen av kommunikasjonen med pasienten er god og at pasienten tas på alvor. Ved å finne ut hva symptomene betyr for den enkelte, kan fastlegen hjelpe pasienten i å håndtere symptomene – enten de skyldes forbigående plager eller alvorlig sykdom.