Studie: 23 prosent av pasienter diagnostisert med kols har ikke kols

Oppdatering: Artikkelen er oppdatert 1. oktober med kommentar fra Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– Målet var å hjelpe allmennleger i arbeidet med å stille kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)-diagnose og i behandling av sykdommen, som kan være utfordrende med tanke på forskjellige regionale, nasjonale, og internasjonale retningslinjer.

Det sier førsteforfatter Varun Vijay om bakgrunnen for studien som har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelselskapet Boehringer Ingelheim. Studien er publisert i International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease.

– I det digitale beslutningsverktøyet registreres forskjellige verdier, blant annet alder, kjønn, etnisitet, vekt, spirometri og røykevane- som i sum kan sannsynliggjøre om pasient har kols. Hvis pasientens anamnese og spirometri-verdier tyder på kols vil verktøyet gi råd om behandlingsalternativer, røykeslutt, fysisk aktivitet, vaksinering og lungerehabilitering.

– Disse er basert på Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD)- og nasjonale retningslinjer.

– Ekstra kontrollsjekk
Den digitale beslutningsstøtten er en kolskalkulator utviklet av Bernt Aarli og Bjarte Nore i samarbeid med Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL), som ligger åpent ute på nett.

– I kalkulatoren kan man se symptomskår og se om det er forverring, sier Aarli, førsteamanuensis ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen (UiB) og overlege ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, som er medforfatter av studien.

– I studien testet vi om det er forskjell i behandling gitt av leger som bruker beslutningsverktøyet og behandling gitt av leger som ikke bruker beslutningsverktøyet. Det vi fant er at leger som ikke bruker kalkulatoren inkluderer pasienter som ikke har kols i kols-behandling.

– De som bruker verktøyet får en ekstra kontrollsjekk gjennom verktøyet.

23 prosent av pasientene hadde ikke kols
I studien ble to grupper med pasienter inkludert; pasienter som mottok standard behandling og en intervensjonsgruppe hvor digital beslutningsstøtte ble benyttet.

– I intervensjonsgruppen fant vi at ingen av pasientene fikk stilt feildiagnosen, men i gruppen for standard behandling fant vi at 14 av 61, tilsvarende 23 prosent av pasientene, som ikke hadde kols ble behandlet for kols, sier Vijay.

Det ble også funnet at pasienter i intervensjonsgruppen fikk råd om røykeslutt og influensavaksine oftere enn pasienter som mottok standard behandling. Det ble også funnet at dersom fastlege hadde startet behandling med en type legemiddel påvirket ikke den digitale beslutningsstøtten valg av medikamenter, uavhengig av om behandlingen anbefales i en kols-retningslinje eller ikke.

– Bortsett fra lavere bruk av korttidsvirkende muskarinantagonister (SAMA) i intervensjonsgruppen, fant vi ingen forskjell i medikamentell behandling. Vi diskuterer temaet dypere i artikkelen vår. Vi fant også at CAT-skåren identifiserte flere pasienter med kols enn mMRC-skåren.

Forskjell i generelle råd
– Når man klikker seg gjennom verktøyet kommer det til slutt opp en del generelle råd basert på verdiene som er klikket inn. Det er råd om influensavaksine, røykeslutt, fysioterapi eller rehabiliteringsbehandling, aktivitet og mer, sier Aarli.

– Legene som ikke brukte verktøyet ga færre generelle råd. Det er klart at hvis man får en påminnelse om å gi råd om røykeslutt hvis pasienten røyker så er det lettere å huske å gi det rådet. I en travel fastlege-hverdag kan det være fort gjort å glemme.

– Lite antall fastleger
Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedisin, skriver i en kommentar til Dagens Medisin at det å randomisere noen fastleger til å bruke digital beslutningsstøtte bidro nok i seg selv til at fastlegene ble oppmerksomme på GOLD guidelines.

– Studien ble utført på et veldig lite antall fastleger, 12 fastleger brukte beslutningsstøtteverktøyet og 13 fastleger gjorde ikke det. Studien viser også at det ikke være noen forskjell i medikamentell behandling av KOLS-pasienter mellom de to gruppene.

Kvittum Tangen peker også på at flere av forfatterne har bindinger til Legemiddelindustrien, som er gjort rede for i abstractet til studien.

– De fant altså at fastleger som ikke brukte kalkulatoren satte diagnosen hos noen pasienter som ikke hadde kols, men at disse pasientene ikke fikk medikamentell behandling. Det kan da være at noen fastleger har brukt det som tidligere var stadium 0, et begrep som ikke benyttes lenger.

– Forslaget til nye nasjonale retningslinjer tydeliggjør dette, og diagnosen skal heller ikke settes før pasienten er i stabil fase og etter to spirometrimålinger ved to separate konsultasjoner, skriver Kvittum Tangen.

– Verktøy for å oppdage kols
– Varun Vijay, hvordan kan denne informasjonen brukes?

– Det er to-delt. For min del var studien en del av masterprosjektet jeg gjennomførte ved UiB hvor jeg prøvde å undersøke hvordan et slikt verktøy kan brukes i lav- og middelsinntektsland. I slike land er det ofte underdiagnostikk av kols, av flere forskjellige grunner. Noen av grunnene er at man ikke har gode nok verktøy for å oppdage kols, og at man ikke kjenner sykdommen godt nok. Studien tyder på at en slik kalkulator kan hjelpe i et slikt arbeid.

Vijay er fra India, studerte medisin i De forente arabiske emirater, kom til Norge for to år siden og er nylig ferdig med masterstudiet i global helse ved UiB.

– Det anslås også at antallet kols-pasienter i Norge sannsynligvis vil holde seg høyt de kommende årene. Et slikt verktøy vil kunne hjelpe med tanke på å oppdage dem som har det og skille fra dem som ikke har kols, samt å behandle kols pasienter i samsvar med retningslinjene.

Retningslinje for diagnostisering og behandling av kols er nå ute på høring med frist 1. oktober.

Kan bli endringer på nettsiden
Bernt Aarli opplyser om at Legemiddelverket har tatt kontakt med Aarli og Nore om at nettsiden muligens må defineres som et såkalt «Medical device» og at siden kanskje må tas ned eller kreve pålogging. Aarli sier at han ikke kan love at siden blir liggende ute uten pålogging.

Interessekonflikt: Bernt Aarli opplyser å ha ingen interessekonflikt i henhold til legemiddelselskapet Boehringer Ingelheim, og sier at med tanke på at det digitale beslutningsverktøyet ligger åpent på nett er det ikke et pengegenererende prosjekt.