Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre

Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 og publisert i BMC Family Practice i november 2020.

Av de fastlegene som svarte kunne 90 prosent identifisere en ikke signifikant reversibilitet ut fra spirometrikurven.

– Risikerer feil diagnose

Undersøkelsens mål var å kartlegge fastlegenes kjennskap til spirometeret de hadde på legekontoret, hva fastlegene ville gjort i et gitt pasienttilfelle og hvordan spirometriutskrift tolkes.

– Hvilke utfordringer gir det at under halvparten av fastlegene visste hvilke parametere på spirometeret som brukes for å diagnostisere kols og gradere obstruksjon?

– Man risikerer å ende opp med feil diagnose og feil behandling. Jeg tenker at når det er et verktøy man bruker, så bør man kunne beherske det best mulig, sier Geir Einar Sjaastad, leder for NFAs faggruppe for astma og kols og medforfatter av studien.

– Hva tenker du om at bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest?

– Det er ikke optimalt, og viser at fastlegene kan bli bedre. Noen tenker nok at det holder med sykehistorien. Og vi antar at tidsbruken også spiller inn i årsaker til at det ikke er flere som ville gjennomført en reversibilitetstest.

– Er det urovekkende at så få følger det som er korrekt prosedyre?

– Uheldig vil jeg si. Normalområdet ved spirometri er stort og et resultat innenfor normalområdet uten reversibilitetstest er ikke nødvendigvis pasientens optimale resultat. Det er derfor viktig å gjennomføre reversibilitetstesten for å klargjøre korrekt grad av obstruksjon. Spirometriresultatet kan brukes pedagogisk for å demonstrere behandlingseffekt og motivere til røykeslutt. 

Få leger svarte

Undersøkelsen ble sendt ut til 4712 allmennleger. 749 responderte, hvorav svar fra 630 praktiserende fastleger ble inkludert i studien.

– Hva tenker du om at det er så lav svarprosent?

– Forskningsmessig er det ikke sikkert representativt. Men det er ikke lett å få fastleger eller andre til å stille opp på fritiden. Jeg synes ikke opp mot 20 prosent er så ille med tanke på alle henvendelser og spørreundersøkelser fastleger får. Nytteverdien for deltagerne i denne undersøkelsen var umiddelbar tilbakemelding på rett og galt svar.

– Vi har fått et godt innblikk til tross for at svarprosenten ikke er representativ. Mest sannsynlig er det fastleger som er interessert og som kanskje kan litt fra før av som svarer, så sannsynligheten for at kunnskapen er dårligere enn hva studien viser, er til stede.

– Ønsker færre tallverdier

– Hva kan gjøres for å forbedre dette fremover?

– Vi har startet en prosess med leverandørene av apparatene. Vi har spilt inn at det å endre informasjonsmengden som presenteres kan gjøre spirometri mer brukervennlig og lettere å beherske. Istedenfor å presentere 20-30 tall ønsker vi mye færre tallverdier med fokus på de som betyr noe ved diagnose, behandling og oppfølging.

– Det er alltid kjekkere å bruke et verktøy man kan og behersker, sånn er det for oss alle i alle sammenhenger, også ved spirometri.

– Hvorfor er ikke dette kjent tidligere?

– Faggruppen og Lunger i Praksis har hatt mange kurs om dette gjennom flere år, og slik fått en formening om kunnskapsnivået. Men det er også noe med å få tid og anledning til å undersøke det. Ved hjelp av Noklus ble det nå mulig.

– Nå må vi gjøre det lettere for fastlegene å bruke og lære seg spirometeret. Kols er fremdeles underdiagnostisert, vi tror dette vil kunne øke bevisstheten omkring dette.

Førsteforfatter av studien, Mette Tollånes sier til Legeforeningen, som omtalte undersøkelsen først, at hun forstår at spirometriutskriftene er vanskelig å tolke.

– Jeg mener det kanskje viktigste funnet i studien vår er å vise hvor vanskelig spirometritolkning er, og artikkelen er et grunnlag for videre arbeid med å øke kompetansen. Jeg tror mye kunne vært gjort hvis softwaren var enklere å forstå.