– Bør vurdere kommunal ansettelse av leger

Onsdag omtalte Dagens Medisin en ny forskningsartikkel som viser at fastleger får desidert flest reaksjoner fra Statens helsetilsyn, og blant dem er det distriktslegene som topper listen. Saken er også omtalt av NRK.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn er enig i forskernes syn om at årsaken ikke er at fastlegene er dårligere leger enn sykehuslegene.

– Det er ikke grunnlag for å si at det er forskjell på kvaliteten på legene, sier Andresen til Dagens Medisin.

– En tilsynssak kan for eksempel handle om atferd som ikke oppleves som omsorgsfull. Det er ikke opplagt at en slik sak handler om kvalitet. Vi har også saker om mangelfull journalføring. Det kan handle om kvalitetsbrudd, men trenger ikke å gjøre det.

– Fastlegene selv peker på systemet og mener at fastlegene er «mer utsatt» for å få reaksjoner. Er du enig i det?

– Ja, vi tenker at forskjellene viser tilbake på organisatoriske forskjeller. Sykehusleger er en del av en virksomhet, en fastlege kan sies å være «administrerende direktør» i egen virksomhet, med både fagansvar og systemansvar.

Mange konsultasjoner

Direktøren understreker at han mener at de foreliggende tallene må tolkes i kontekst, og viser til at det er hyppig kontakt mellom pasienter og leger.

I 2019 ble det til sammen gjennomført over 14 millioner konsultasjoner på norske fastlegekontorer, ifølge SSB.

– Alle pasientkontakter er et potensielt utgangspunkt for en tilsynssak. På bakgrunn av at hvor mange pasientkontakter som er gjennomført i løpet av perioden som studien omfatter, så er ikke dette snakk om veldig store tall.

I perioden forskerne har studert, fra 2011 til 2018, er det til sammen gitt 953 administrative reaksjoner til leger. 

– Bør vurdere kommunal ansettelse

Andresen peker på kommunal ansettelse som et svar på problemet med at fastleger får mange administrative reaksjoner.

– Det går an å spørre seg om kommunene burde ta et større systemansvar for denne delen av legetjenesten. Vi ser at det har blitt flere kommune-ansatte leger. Det bør vurderes om dette er noe som kan gjøre at kommunene tar større ansvar.

– Det som ofte omtales som fastlønnede leger?

– Ja. Det «rammer inn» fastlegene på en annen måte enn når de er privatpraktiserende og selvstendig næringsdrivende.

– Hvordan vil det endre tilsynsjobben?

– Det ville formalisert kommunenes ansvar. Man ville kunnet behandle disse sakene likere. I helseforetakene er det ofte ledelsen som får ansvaret for at pasientene ikke har fått forsvarlig helsehjelp.

– Hvis dere mener at dagens ordning med tilsyn ikke fungerer godt nok, har dere ikke da et ansvar for å gjøre endringer?

– Organiseringen av fastlegeordningen reguleres i partssamarbeidet og politisk. Når det gjelder saksbehandlingen vår, så er det ikke slik at vi endrer den på bakgrunn av én forskningsartikkel. Men det er klart at vi er interessert i forskning på dette og at vi vil bruke forskningen når vi utvikler saksbehandlingen.

– Ikke straff

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin sier at hun mener en må endre på hvordan man følger opp leger som har gjort medisinsk faglige feil. «Vi må ha et mål om å få bedre kvalitet, ikke å straffe leger,» uttaler Tangen til Dagens Medisin.

Andresen tilbakeviser at reaksjonene som tilsynsmyndighetene deler ut er en slags «straff».

– Dette handler ikke om å straffe fastleger. Det er en feiloppfatning. Politiet og rettsvesenet driver med straff. Dette er administrative reaksjoner som kan påklages dersom man er uenig. Det går også an å ta det videre i rettssystemet.

Han er heller ikke enig i at Helsetilsynets vurdering «kan bli for enkel og skjematisk».

– Det er jeg uenig i. Jeg mener vår sakskompetanse i disse sakene er god. Det kan jeg si fordi jeg leser disse sakene. Alle sakene vurderes av personer med juridisk og helsefaglig kompetanse, både hos statsforvalteren og hos Helsetilsynet. I fastlegesaker er det leger med bred allmennmedisinsk kompetanse som vurderer sakene. Og klagenemnda gir i hovedsak støtte til våre avgjørelser hvis saker påklages.

Støtter å slutte med «gule kort»

Nylig foreslo Helse- og omsorgsdepartementet nye regelendringer som blant annet innebærer å fjerne den mildeste reaksjonsformen advarsel, og erstatte den med et faglig pålegg med plikt om veiledning. I forslaget fremgår det at HOD mener det er usikkert om advarsler har hatt tilsiktet effekt.

– Vi tviler også på om det har hatt effekt og at det finnes andre måter å gi tilbakemelding på enn å bare gi folk et slags «gult kort». Vi tror at å rettleie folk vil være mer effektivt for å sikre trygge og gode tjenester.

Helsetilsynet er i ferd med å utforme sitt svar på høringen i disse dager, oppgir Andresen.

– Vi synes høringsutkastet er interessant og bifaller mye av det som står der, så må vi komme tilbake til detaljene etter hvert.