Helse er mer enn vekt – helsepersonell må ta ansvar

Nær én million nordmenn er misfornøyde med egen kropp og helse, og 2,5 millioner ønsker å gå ned i vekt. I en jungel av eksperter – både selvoppnevnte og fagutdannede – er det helsepersonell som har høyest tillit, særlig fastleger (Fedmerapporten 2025). Denne tilliten gir oss et ansvar: Hvordan vi snakker om og behandler fedme, påvirker pasientenes helse, egenverd og mulighet for varige endringer.

Fedme: en sykdom, ikke et valg

WHO definerer fedme som en «unormal eller overdreven fettansamling som utgjør en risiko for helsen». Men fedme er mer enn et spørsmål om kroppsstørrelse – det er en kompleks, kronisk sykdom med biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. Likevel møter mange pasienter fortsatt en forenklet og moraliserende tilnærming i helsevesenet.

Kunnskap om årsaker er nødvendig for å kunne gi mennesker med fedme bedre hjelp. Og selv om det er mange individuelle variasjoner, ser vi noen tydelige mønstre på gruppenivå.

● HUNT-undersøkelsen viser at personer med fedme har ti ganger så høy forekomst av livsbelastende hendelser sammenlignet med resten av befolkningen.

● Rundt 40 prosent av personer med fedme har en overspisingslidelse, der mat brukes for å regulere følelser som stress, uro og nedstemthet. Enkle råd om å «spise mindre og trene mer» tar ikke hensyn til dette og kan øke skamfølelse og tap av kontroll. For denne gruppen er det avgjørende med veiledning som adresserer de underliggende årsakene og hjelper dem å utvikle et mer balansert forhold til mat.

● Fedme er dobbelt så utbredt blant dem uten høyere utdanning (Folkehelseinstituttet). Sosioøkonomiske forskjeller gjør at mange har mindre tilgang til sunn mat og helsehjelp.

Helse er mer enn BMI

God helse handler om mer enn kroppsvekt. Mange levevaner bidrar til helhetlig helse – fysisk, mentalt og sosialt – selv om de ikke påvirker vekten direkte.

Vi vet blant annet at god kondisjon er viktigere enn vektnedgang for å forebygge hjerte- og karsykdom, gode sosiale relasjoner reduserer ensomhet og er avgjørende for den mentale helsen og et sunt kosthold har en rekke helsefordeler.

Likevel opplever mange at vekten overskygger andre helsefaktorer, og at de blir møtt med fordommer av helsepersonell. Blant annet blir de ofte stemplet som late, dumme eller lite samarbeidsvillige.

Undersøkelser viser også at mange faktisk ønsker at helsepersonell, som fastlegen, tar initiativ til å snakke om vekt. Det er imidlertid avgjørende at dette gjøres på en respektfull, empatisk og ikke-dømmende måte. Kunnskap om de komplekse årsakene til fedme og hva som gir god helhetlig helse, kan hjelpe helsepersonell å møte denne gruppen med større forståelse.

Hva må helsevesenet gjøre annerledes?

Skal vi lykkes med å gi bedre hjelp til pasienter med fedme, må vi ta grep – både i møte med den enkelte pasient og på systemnivå.

1. Fedme må forstås og behandles som en kronisk sykdom Helsepersonell må bort fra forenklede råd og inn i en helhetlig, forskningsbasert tilnærming. Vi må erkjenne at fedme har komplekse årsaker og at livsstilsendring er utfordrende og krever langvarig oppfølging og gode strategier.
2. Helhetlig behandling må bli normen Behandling må inkludere mer enn kosthold, trening og vektreduksjonsmål. Pasienter med fedme trenger veiledning som tar hensyn til psykisk helse, sosiale faktorer og biologiske mekanismer, og hjelp til vaneendringer som fremmer helse uavhengig av vektnedgang.
3. Helsepersonell må kunne henvise til fagpersoner med spisskompetanse på livsstilsendring. Å etablere vaner som gir god helhetlig helse krever oppfølging av fagpersoner som har kunnskap om helsefremmende vaner, praktiske ferdigheter i motiverende intervju og kompetanse på teknikker som fungerer for å endre atferd. Helseveiledningen må være helhetlig, langsiktig og individuelt tilpasset.
4. Helsepersonell må gå foran i å bekjempe stigma Vi må slutte å snakke om fedme på en måte som fremmer skam og stigma. Pasienter skal ikke møtes med moralistiske råd eller antakelser om at fedme skyldes dårlig viljestyrke.

En helhetlig tilnærming

Som helsepersonell har vi et ansvar for å møte pasienter med fedme med kunnskap, forståelse og respekt. Ved å tilby helhetlig behandling og veiledning, anerkjenne kompleksiteten i fedme og støtte pasientene i varige livsstilsendringer, kan vi gjøre en reell forskjell for deres helse og livskvalitet. Helse er mer enn vekt – og det må gjenspeiles i hvordan vi veileder og behandler mennesker med vektutfordringer

Andreas Lycke  utdanner helseveiledere i samarbeid med flere av de største pasient-og brukerorganisasjonene, skriver fast for VG Vektklubb. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.