Fastlegeleder: – Sykehusene må gjøre mer, fastlegene mindre
97 prosent av fastlegene sier at de ikke har kapasitet til å ta på seg flere og nye arbeidsoppgaver.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Over 86 prosent av fastlegene som har svart på Trønderopprørets undersøkelse om fastlegeordningen sier at de er helt uenig at de kan påta seg flere og nye arbeidsoppgaver enn de har i dag, og drøyt 10 prosent sier seg «litt uenig».
Fastlegene har i lang påpekt at arbeidsbyrden er blitt for stor. De mange oppgaveoverføringen fra sykehusene til kommunene, trekkes frem som den fremste forklaringen på den økte arbeidsbyrden.
– Må ha flere fastleger
Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener undersøkelsen viser at denne utviklingen må snus.
– Fastlegeordningen er blant de mest velfungerende primærhelsetjenesteordningene i verden, men den kneler under vekten av sin egen suksess. Da jeg begynte som lege var det helt uforsvarlig at allmennleger skulle kontrollere kreftpasienter. Nå er det helt selvsagt at vi skal kontrollere alle kreftpasienter. Det er en oppgave som vi har påtatt oss, og som det er naturlig at vi gjør, men alle disse oppgavene er flyttet over uten at det har kommet flere ressurser. Vi har tatt imot, men gjort det ved å jobbe veldig mye lenger, sier Brelin.
Helsedirektoratets undersøkelse avdekket nylig at en fastlege i gjennomsnitt jobber 56 timer i uken og at hver fjerde har en arbeidsuke på mer enn 62 timer. Ti prosent jobber over 75 timer i uken.
– Vi blir ofte møtt med at «det tar ikke så langt tid», men nå er det fullt. Det er helt fullt, og vi må ha flere fastleger å dele dette på. Folk rundt oss må også være bevisste på hva man overdrar til fastlegene, sier Brelin.
Ber sykehusene gjøre mer selv
Han mener sykehusene må gjøre flere oppgaver selv i fremtiden.
– Sykehusene og spesialistene må klare mer merkantile oppgaver selv og sørge for å holde orden i eget hus, blant annet ved å skrive transport – og fysioterapirekvisisjoner. Når de lurer på om vi kan overta oppgaver må de spørre oss på en skikkelig måte, sier Brelin, og viser til Samhandlingsutvalg i Oslo og Østfold som gode modeller for dialog mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Ni av ti leger som deltok i Trøndersopprørets fastlegeundersøkelse sier at arbeidstiden mellom klokken 8 og 16 ikke strekker til for å utføre arbeidet. Over 60 prosent av fastlegene sier at de «ofte» eller «svært ofte» tenker at mer tid med pasientene ville gitt bedre kvaliteten på jobben de gjør.
– I Norge bruker vi ganske lang tid på pasientene sammenlignet med en god del andre land, så man skal være forsiktige med å svartmale, sier Brelin.
Helsedirektoratets undersøkelse om fastlegenes tidsbruk viste at fastlegene i gjennomsnitt bruker 38,8 timer i uken på pasientrettet arbeid. Det er fem timer mer enn det som kom frem i arbeidsundersøkelsen i 2014.
– Ikke nok faglig utvikling
Også Tom Ole Øren, leder av Allmennlegeforeningen, påpeker at denne og Helsedirektoratets undersøkelse viser at fastlegene jobber for mye.
– Vi er veldig opptatt av at rammebetingelsene blir så gode at vi kan gi høy kvalitet i pasientarbeidet med pasientene og kan møte fremtiden på en faglig solid og god måte. Vi som allmennleger opplever en ensidig ukontrollert oppgaveoverføring fra sykehusene spesielt, og det er viktig at fastlegene er med i disse prosessene. Fastlegeordningen er sprengt med tanke på kapasitet, men fastlegene må også ha veiledning og opplæring i nye oppgaver som overføres. Vi er for få leger, og det er blitt for mange oppgaver parallelt med rekrutteringssvikt hos yngre leger og gjennom at flere fastleger slutter, sier han til Dagens Medisin.
Fastlegene mener også at rammebetingelsene for faglig utvikling ikke er gode nok. Tre av fire er helt eller litt uenig i utsagnet «Jeg har rammebetingelser til å utvikle meg faglig». Snaut 17 prosent er helt eller litt enig i at rammebetingelsene for faglig utvikling er gode.