Dette fikk SV inn på helsefeltet i budsjettavtalen med regjeringen

I SVs budsjettavtale med regjeringen er det ikke mer penger til LIS1-stillinger, sykehus eller Folkehelseinstituttet. Helsepolitisk talsperson Marian Hussein, sier at mye av enigheten går til ytelser.

– Slik at folk med dårlig råd får mer å rutte med. Det er prioritert, de trenger dem. Vi når også et tak for hvor mye midler vi får flyttet på, uten at oljepenger brukes. Det er viktig å unngå for å begrense inflasjonen, sier Hussein da Dagens Medisin treffer henne onsdag formiddag.

LIS1-kutt: «Å skyte seg selv i foten»

Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 å kutte nye LIS1-stillinger, fra 62 til 31.

Les også: LIS1-kutt: – Dette så jeg ikke komme!

I sitt alternative statsbudsjett for 2023 inkluderte SV stillingene. Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i partiet uttalte at det å fjerne stillingene er å skyte seg selv i foten.

– Vi trenger flere fastleger, og da hjelper det oss ikke å ikke la medisinstudentene komme i gang med sine spesialiseringer, uttalte Hussein til Dagens Medisin da partiet la frem sitt alternativ.

Nå har partiet forhandlet, og kommet til enighet med regjeringen om neste års statsbudsjett. LIS1-stillingene er ikke tatt inn igjen i budsjettet.

– Det er ikke satt penger til det i budsjettenigheten, selv om vi hadde det i vårt alternativ.

– Er det ikke viktig nok?

– Det er viktig. Det var med inn i forhandlingene, men vi fikk ikke gjennomslag. Det er ikke viljen vår det står på. Men sånn er det å inngå kompromiss.

Les også: SV tar inn LIS1-stillingene i sitt alternative statsbudsjett

Senterpartiet går imot egen regjerings forslag: Vil ha LIS1-stillinger inn i statsbudsjettet igjen

Vil regulere helprivate legetjenester

SV fikk også to verbaler inkludert i budsjettavtalen med regjeringen.

En verbal avtale er en skriftlig bestilling fra et flertall på Stortinget, som legger føringer på hva regjeringen skal gjøre.

Den ene av avtalene er at det skal utredes en regulering av helprivate allmennlegetjenester, som skal sette begrensninger og styre hvor slike tjenester kan etablere seg. Helse- og omsorgsdepartementet får oppdaget med å se hvordan en hjemmel kan utformes.

– Målet er at helprivate allmennlegetjenester ikke kan etablere seg overalt. At man kan styre hvor det er mulig å etablere seg.

– Hvordan skal man gjøre det?

– Det må regjeringen finne ut av. De må lage en hjemmel for å regulere etableringen. Nå er det slik at det er etableringsfritt, vi får en overopphoping i Oslo, og spesielt på Oslo vest hvor det er sterk betalingsevne. Det bidrar til en dragning til det private, også når det gjelder helsepersonell. En slik utvikling bidrar til et todelt helsevesen.

Egenandelstaksten skal utredes

Den andre verbale avtalen er at regjeringen skal utrede hvordan egenandelstaksten kan fordeles utover året, slik at personer med helseutfordringer ikke får alle utgiftene i starten av året.

– Vi vil at det skal være mulig å få til en prosentvis fordeling utover året. Dette er gjerne mennesker med dårlig råd, det skal ikke være slik at man ikke har råd til fysioterapi- eller legetime fordi man i en måned tar ut medisiner. Det er ikke alltid man får velge når man har behovet for slike tjenester.

Ikke mer til sykehusene i denne omgang

I sitt alternative budsjett satt SV også av én milliard kroner til økt satsing på sykehusene. Før helgen ble det klart at regjeringen vil gi sykehusene 2,5 milliarder kroner, på grunn av ekstraordinær kostnadsvekst.

– Det er uttalt fra helsenorge at budsjettene for 2023 blir de strammeste på 20 år. Hva gjøres for å hjelpe de regionale helseforetakene (RHF-ene) og sykehusene, slik at de kan opprettholde investeringsplaner, utover de 2,5 milliardene?

– Dessverre gjøres det ikke noe der. Vi hadde håpet å få til noe, men fikk ikke gjennomslag. Vi fikk heller ikke noen verbal på dette området.

– Men jeg opplever at regjeringen leser signalene. Og slik jeg leser regjeringen så tror jeg de ser at det må gjøres mer her. Men akkurat nå fikk ikke vi til å flytte på mer midler til RHF-ene.

Partiet fikk derimot gjennomslag for 30 millioner kroner til barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten.

– Det betyr at det nasjonale kompetansenettverket kan jobbe i større skala. Frem til nå har det vært små deltidsstillinger i teamet, nå kan stillingene økes.

FHI-kuttet står

I regjeringens forslag til statsbudsjett ble bevilgningen til Folkehelseinstituttet (FHI) kuttet tilsvarende 300 stillinger. Det er ikke endringer for instituttet etter SVs forhandlinger.

– Dessverre ikke. I vårt alternative forslag hadde vi et stramt budsjett hvor vi klarte holde på noen av oppgavene deres, og sikre instituttet noen midler. Men det fikk vi ikke gjennomslag for.

Les også: FHI vil miste 300 årsverk med regjeringens budsjettforslag

Tannhelse

I sitt alternative budsjett satte partiet også av én milliard kroner til tannhelse, for rask opptrapping og umiddelbar utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten.

De fikk 280 millioner kroner til investeringsinnskudd til fylkeskommunene for å bygge ut tjenestene og kapasitet.

– Vi har også fått gjennom en lovendring for å tilby rabattert behandling, 50 prosent rabattert, til alle mellom 23 og 26 år. Dette er en viktig start på en tannhelsereform.

Det er også avtale om 95 millioner kroner som investeringstilskudd til omsorgsboliger, et punkt regjeringen fikk hard kritikk for å fjerne i sitt forslag til budsjett. Nå reverseres dette kuttet.

– Selv om det ikke svarer ut behovet i kommunene, så er det en begynnelse.

Fremdeles usikkert om FKJ

Helseminister Ingvild Kjerkol har tidligere uttalt at regjeringen kutter all videre finansiering av Felles kommunal journal (FKJ). Noe som har gitt reaksjoner.

Marian Hussein sier til Dagens Medisin at det kan landes noe om Felles kommunal journal i helse- og omsorgskomitéen.

– Nå er det finanskomiteen som har landet på sin innstilling. Samtidig er det mulighet for å gjøre et stykke arbeid i helse- og omsorgkomitéen hvis regjeringspartiene ønsker det. Hvis jeg skal tolke regjeringens budskap om FKJ så blir det viktig å lande noe i fellesskap i komiteen.

Hussein svarer ikke tydelig den ene eller andre veien på spørsmål om hun vil jobbe for videreføring.

– Nå starter det politiske håndverket og forhandlingene i helse- og omsorgskomitéen. FKJ er en av sakene som skal diskuteres.

Vil bedre samarbeidet om fastlegeordningen

Hussein har som ambisjon å løfte knekkpunkt for fastlegeordningen i komitéen.

Det er satt av 690 millioner kroner til fastlegeordningen i neste års budsjett. Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Noe leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen sa til Dagens Medisin er en umulig oppgave.

Hussein vil jobbe for at regjeringen og Legeforeningen får til et bedre samarbeid.

– Jeg vil jobbe for at regjeringen og avtalepartene, deriblant Legeforeningen, kan samarbeide bedre. Det er vi alle tjent med. Jeg håper vi kan skrive noe om Stortingets vilje som bakgrunn for de forhandlinger som skal være til våren.

Les også: Legepresidenten går hardt ut mot regjeringens forslag om endring av fastlegenes fastlønn