Helseministeren: – Jeg håper 2023 blir bedre

Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg på utfordringene i helsesektoren i tiden fremover.

Ingvild Kjerkol (Ap) har vært helse- og omsorgsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 2021.

– Hvordan vil du oppsummere 2022?

– Krevende, men også lærerikt. Det er veldig givende å jobbe med helse i stort og vår felles helsetjeneste som er så viktig for folk. Å få til gode politiske grep for å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i tjenesten har vært en hovedoppgave fra første dag. Det samme er arbeidet vårt med å prioritere et godt helsetilbud innenfor psykisk helse.

– I 2022 har vi håndtert hverdagsutfordringer hjemme og ute i verden. 2022 begynte med pandemihåndtering, og avsluttes med en stram økonomi og dyrtid, energikrise i Norge og i Europa, og krig i Ukraina hvor Norge og vår felles helsetjeneste bidrar solidarisk. Jeg håper 2023 blir bedre.

– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?

– Hvis jeg må trekke frem én sak vil jeg nok peke på den historiske satsingen i statsbudsjettet for at alle skal ha en fastlege å gå til. Til neste år tar vi grep for å snu den negative spiralen i fastlegeordningen sånn at flere unge vil bli fastleger, samtidig som de vi har i dag fremdeles blir i jobbene sine. Fastlegen er viktig for innbyggerne og vi trenger flere. 

Les også: Krf utfordrer Kjerkol om situasjonen ved St. Olav

– Hva gjør du for å slappe av i julen?

– Jeg syns det er godt å komme hjem til familie og venner i Trøndelag. Også er det fint å pynte til jul i desember – det får meg til å slappe av og komme i julestemning.

– Hvilke forventninger har du til det nye året?

– Jeg forventer fortsatt krevende tider og harde prioriteringer for vår felles helsetjeneste. Det er en skanse vi må forsvare hver dag. Samtidig ser jeg frem til å jobbe videre med vårt politiske prosjekt. Vi skal fortsatt styrke vår offentlige helsetjeneste sånn at den er tilgjengelig over hele landet og sikrer god helsehjelp når folk trenger det.

– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?

– Det er tøffe tider for alle nå, og neste års budsjett blir stramt. Det er jeg ærlig på. Vi får mindre igjen for pengene i dyrtid og må derfor også tenke nytt for å løse oppgavene godt. For meg og for regjeringen har det derfor vært viktig å verne om velferdsstatens kjerneoppgaver, vår felles helsetjeneste gir grunnleggende trygghet og tilgang til helsehjelp for alle.  

Les også: Legepresidenten går hardt ut mot regjeringens forslag om endring av fastlegenes grunnlønn

– Hva er det største problemet i helsesektoren – og hvordan skal vi løse det?

– Mangelen på fagfolk. Fagfolkene våre er den knappeste ressursen vi har. I åtte år har man ikke gjort nok for å møte behovet. Riksrevisjon ga i 2019 alvorlig kritikk til Solberg-regjeringen for mangel på spesialsykepleiere og jordmødre. Det kjenner fagfolkene i helsetjenesten nå, spesielt etter 2,5 år med unntakstilstander flere steder.

– Da jeg ble helseminister, tok vi umiddelbare grep. Vi satt ned Helsepersonellkommisjonen som like over nyttår skal levere sitt arbeid, i tillegg til at vi begynte på opptrappingsplanen for heltid og god bemanning i omsorgstjenestene. Den ble lagt frem nå i høst.

– Vi har prioritert å styrke antallet studieplasser for sykepleie, prioritert en historisk satsing på fastleger, etablert flere studieplasser innenfor medisin og økt utdanningskapasiteten av spesialsykepleiere blant annet for å få flere jordmødre. Det tar tid å utdanne fagfolk, og det ble ikke gjort nok før dagens regjering tok over. Vi tar ansvar nå og vi vil fortsette å prioritere fagfolkene våre fremover.