Mener fastlegeordningen fremstår som et lappeteppe

I august startet regjeringens «hurtigarbeidende ekspertutvalg» arbeidet med å gjennomgå allmennlegetjenesten. Utvalget skal komme med konkrete forslag for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig.

Torsdag leverte utvalget sin første og foreløpige rapport med anbefalinger. Den konsentrerer seg om kompetanse.

– Hele fastlegeordningen fremstår som et lappeteppe. Tidligere er det gjort noen endringer, med gode intensjoner, men som kan ha hatt utilsiktede konsekvenser. Og ingen har fått i oppdrag å se helhetlig på ordningen slik vi har fått, sier utvalgets leder, Kjetil Elias Telle, til Dagens Medisin.

Han understreker at det er viktig å se helheten i ordningen, og at det å si noe om finansiering og organisering krever noe mer tid.

– Det er tidligere innført flere tiltak på forskjellige områder, men de jobber ikke i samme retning, og står dermed i fare for å slå hverandre i hjel.

Telle sier utvalget eksempelvis har diskutert legevakt.

– Men samtidig krever legevaktsfeltet at man ser på sammenhenger mellom finansiering og organisering for å hindre utilsiktede konsekvenser av mulige tiltak.

Her kan du lese mer om utvalgets anbefalinger i rapporten.

Les også: Legepresidenten går hardt ut mot regjeringens forslag om endring av fastlegenes grunnlønn

Flaskehalsen

Telle sier at det ikke er veldig bevisst at det ble utdanning, LIS1 og ALIS utvalget sier noe om i sin første rapport.

– For sammenhengene med finansiering og organisering gjelder her også, men vi tror at dette i noe mindre grad gjelder på dette området.

– Hvordan har dere kommet frem til anbefalingene om LIS1?

– LIS1 er flaskehalsen. Det står ikke på antallet nyutdannede leger som vil jobbe i Norge, det er mange nyutdannede fra norske universitet og fra EU som vil jobbe. Men de trenger LIS1 for å kunne bli fastleger. Bare rundt 50 prosent av søkerne får LIS1-stilling.

Utvalgets rapport viser til upubliserte data fra Helsedirektoratet, som viser at det våren 2022 var 1193 søkere til 562 LIS1-stillinger med oppstart 1. september i år. 48 prosent av søkerne fikk tilbud om stilling.

Les også: LIS1-kutt: – Dette så jeg ikke komme!

Les også: LIS1-evaluering og tiltak: – Problemet er det samme

Rett fra skolebenken: – Ikke sikkert det er rekrutterende

Kompetansekravet for å jobbe som fastlege er hevet. Samtidig kan man i utgangspunktet jobbe som fastlegevikar uten LIS1, i inntil ett år. Etter det må man være spesialist i allmennmedisin eller under slik spesialistutdanning.

– Det er paradoksalt. En spesialist i indremedisin eller en allmennleger fra Danmark kan altså jobbe som fastlegevikar i den samme kommunen tre sommermåneder hvert år i fire år, men så er det stopp. Det er en rar ordning.

– Erfarne leger med LIS1 burde kunne jobbe som fastlegevikarer, sier Telle.

I utvalgets rapport vises det til at av 900 fastlegevikarer, per 30. april i år, hadde 187 ikke gjennomført LIS1-tjeneste.

Telle peker på at slik kravene fungerer nå ved innstramming, så betyr det at flere går rett fra skolebenken til legeyrket.

– Intensjonen om å heve kvalitet er god, men den slås hull på fra bunnen. Legeyrket er krevende, og det er ikke sikkert det gir god rekruttering på sikt å sende studentene rett fra skolebenken til pasientrettet arbeid uten god veiledning.

Les også: Én av fem fastlegevikarer oppfyller ikke kompetanse-krav

Nylig innførte regjeringen en midlertidig endring som gjør at fastlegevikarer som ikke oppfyller kompetansekravene kan jobbe som fastleger ut 2023, med henvisning til en presset situasjon.

Blander seg ikke i debatter

Nylig inngikk regjeringen budsjettavtale med SV. I avtalen er det bestemt å kutte halvparten av nye LIS1-stillinger, fra 62 til 31.

I utvalgets rapport vises det til at Helsedirektoratet i 2019 beregnet fremtidig behov for LIS1-stillinger på omtrent 1150 per år, som er en økning fra 950, tilsvarende 21 prosent. Med 31 nye LIS1-stillinger i 2022, og uten en tilsvarende økning våren 2022, mangler det 31 stillinger for å nå direktoratets anbefaling.

– Hva tenker du om reduksjonen i antall LIS1-stillinger i budsjettavtalen, kommer denne rapporten for sent?

– Det har ikke jeg noen formening om. Vi har fått et mandat, og vi tenker helhetlig og langsiktig. Det gjør vi. Og vi ønsker å bidra med forslag som kan være nyttige fremover. Jeg og utvalget vil ikke blande oss inn i pågående debatter nå.

Les også: – En kursendring som gir et visst håp

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tar ikke selvkritikk når det gjelder kutt av LIS1-stillinger, i lys av rapporten fra fastlegerapporten hun selv har bestilt.

– Vi prioriterte andre virkemidler for å komme videre med å håndtere fastlegeutfordringene, sier hun til Dagens Medisin torsdag ettermiddag.

– Se de lange linjene

I det fremtidige arbeidet sier Telle at utvalget blant annet vil ta for seg risikojustert basistilskudd og knekkpunktet.

– Vi vil gå mer inn i det store finansieringsbildet.

Telle mener det er viktig at utvalget får bruke tid og se helheten.

– Avveiingen har vært og er om vi skal levere fort og smalt, eller levere i april og forsøke å se helheten. Ordningen har eksistert siden 2001, ingen har sett helhetlig på den. Jeg tror vi er tjent med å se de lange linjene.

– Hvordan har arbeidet vært så langt?

– Veldig mange har vært interessert og bidratt. Det oppleves som viktig og meningsfylt. Vi har snakket med og lært mye av mange parter, inkludert de som er invitert til møtene i utvalget. Det er et godt arbeidsmiljø i gruppen. Det er kjekt å jobbe med dette, diskusjonene flyter godt, svarer ekspertutvalgets leder.