Besøk med mening

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Stian Knappen Iversen, lege i spesialisering (LIS) i allmennmedisin ved Bolteløkka legesenter i Oslo

VÅRE ELDRE pasienter husker godt tiden da doktoren reiste rundt fra dør til dør med legekoffert i hånden og stetoskop rundt halsen – for å gjennomføre hjemmebesøk hos den syke.

Selv jeg, født i 1988, minnes fortsatt et legebesøk da jeg var rundt tre år gammel. En sliten doktor trappet opp i leiligheten vår i Fyllingsdalen klokken tre om natten, kikket meg i ørene og fisket så frem en antibiotikamikstur med besk smak som jeg motvillig tok i noen dager.

ALTERNATIV. Det planlagte sykebesøket utgjør en stadig mindre andel av fastlegers konsultasjoner, til tross for stabile tall de siste par årene. Årsaken er sannsynligvis multifaktoriell, og det finnes nok av åpenbare grunner til å be pasientene komme til kontoret i stedet for å dra hjem til hver enkelt.

Praksis tilknyttet sykebesøk hos i utgangspunktet friske småbarn med luftveissymptomer har nok endret seg, men denne teksten er ikke et forsøk på å forklare de siste tiårs reduksjon i antallet sykebesøk, men heller en påminnelse om at sykebesøket kan være et meningsfullt lyspunkt i arbeidsuken, og i enkelte tilfeller et faglig bedre alternativ til konsultasjon på kontoret.

OMSORG. For noen av pasientene våre med alvorlig kronisk sykdom er hjemmebesøk en god måte å vise omsorg på i faser av livet hvor det kan være nødvendig. I sykebesøk ser man hvor mennesket bak symptomene bor og lever. Dersom sansene brukes riktig, kan konteksten, både sosialt, kulturelt og økonomisk, bli synlig på en helt annen måte enn når man møter pasienten innenfor legekontorets sterile vegger.

Spørsmål tilknyttet funksjon i det daglige får en helt annen mening når man befinner seg i omgivelsene der den nevnte funksjon utøves.

FORSTÅELSE. Vi leger er mer tilgjengelige enn tidligere, og befolkningen har økende forventninger til ventetid på fysisk time og svartid for elektroniske henvendelser. Det finnes flere veier inn til legen enn før, og muligens skygger dette for legens vei ut til pasienten. Det er ikke våre ressurssterke etterspørrere vi skal besøke, men de sårbare; eldre, rusmisbrukere, psykisk syke, funksjonshemmede og komorbide. Ironisk nok er min erfaring at sykebesøket etterspørres i liten grad i en hverdag med mange henvendelser. Takknemligheten er ofte stor når det foreslås.

Sykebesøket kan øke vår forståelse av hvordan det er for pasientene å leve med sin sykdom, og bidra til å hjelpe dem bedre. Det er ikke sikkert vi trenger å besøke så mange flere der hjemme, men kanskje bør vi besøke noen få oftere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 01-utgaven