Tilbakeviser at «ingenting har skjedd» – men rutinene endres ikke før til høsten

Lege Cato Innerdal mener at tilsynsmyndighetene må gjøre det lettere for kommunene å følge opp tilsynssaker mot fastleger.

Etter en brevutveksling med både Statens helsetilsyn og Helse- og omsorgsdepartementet, slo til slutt departementet fast at tilsynsmyndighetene bør gi kommunene den informasjon som er mulig i klage- og tilsynssaker som omhandler fastleger. 

Innerdal hevder imidlertid at lite har skjedd etter uttalelsen fra departementet i 2019.

Det synet deler ikke direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

– Vi i Helsetilsynet har innrettet oss etter dette – og er helt enige i det, sier Andresen til Dagens Medisin.

Statens helsetilsyn er lovpålagt å varsle arbeidsgiver når helsepersonell får en administrativ reaksjon (se faktaboks).

– Vi gir kommuner både opplysninger om saker hvor det er gitt reaksjoner – og informerer om saker hvor det ikke er gitt reaksjoner, sier tilsynsdirektøren.

Vil bruke handlingsrommet

Andresen stiller til intervju sammen med kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm.

– Vi i Helsetilsynet er opptatt av å bruke det handlingsrommet lovgivningen gir oss slik at kommunene kan ivareta sitt sørge-for-ansvar på en best mulig måte, også i tilsynssakene. Dette er også et sentralt tema i det pågående tilsynssakprosjektet, som blant annet skal resultere i ny veiledning for saksbehandlingen hos statsforvalterne. I tillegg til det pågående prosjektarbeidet, har vi løpende, faglige dialoger med statsforvalterne hvor vi formidler overordnede utviklingstrekk i saksbehandlingen.

Statsforvalter er fra 1. januar 2021 den nye betegnelsen på fylkesmennene.

Statsforvalterne fører tilsyn med helse- og omsorgstjenester i fylket og videresender saker til Helsetilsynet dersom statsforvalteren mener det bør gis en administrativ reaksjon.

Ingen fastlegesaker i Molde

Prosjektet tilsynsdirektøren viser til tar for seg hele oppgaveporteføljen til Helsetilsynet.

– Det er en oppfølging og gjennomgang av hvordan vi jobber med disse sakene med tanke på å styrke kvaliteten på harmoniseringen fra oss og ut mot statsforvalterne.

– Innerdal opplever at «ingenting har skjedd» etter at brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet kom. Hva er din kommentar til det?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg mener at vi har innrettet oss etter dette i de sakene hvor det er aktuelt.

Kommunikasjonsdirektør Vedholm mener det kan være situasjonsavhengig at Innerdal, som er kommuneoverlege i Molde, ikke har merket en forskjell:

– Det har ikke vært noen sak om fastleger fra Molde kommune hvor vi ikke har gitt reaksjoner etter at vi mottok det aktuelle brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier hun.

Ny retningslinjer klare til høsten

– Har dere gjort endringer slik at kommunen er hovedmottaker for denne typen saker?

– Det er noe av det som inngår i Tilsynssakprosjektet. Der går vi gjennom saksbehandlingsrutiner og vi justerer våre rutiner også på dette punktet, sier Andresen.

Ifølge Vedholm vil endringene i veilederne for saksbehandlingsrutiner være ferdige til høsten.

–  Da vil det være formalisert i retningslinjene – men det er ikke noen hindringer for å gjøre dette nå, presiserer Andresen.

– Dialogen viser at det har tatt tid å få avklart dette. Dere har i flere runder blitt vist til at dere jobber med saksbehandlingsrutinene. Kunne dere gjort noe for å fremskynde prosessen?

– Jeg sitter ikke med detaljkunnskap om hvilke føringer som er gitt ut, men dette vil bli tatt inn i de nye saksbehandlingsveilederne våre. 

– Er ikke dette med informasjon om hvilke føringer som er gitt ut, noe du burde ha?

– Vi har mye faglig dialog med statsforvalterne hvor jeg ikke deltar, hvor det gis fortløpende beskjeder.

Overrasket over endring

Kommuneoverlege Cato Innerdal er overrasket over at Helsetilsynet sier at tilsynet «har innrettet seg» etter uttalelsen fra departementet.

Han viser til at han ikke kun uttaler seg som kommuneoverlege i Molde, men også som «støttekollega». Denne ordningen er et nasjonalt tilbud.

– Når Helsetilsynet sier at de gir kommuner opplysninger om saker hvor det er gitt reaksjoner, og informerer om saker hvor det ikke er gitt reaksjoner, så er det sikkert riktig. Men når man er kommet til det punktet, er saken allerede avsluttet. I tillegg er det slik at den store majoriteten av sakene behandles og avsluttes hos statsforvalterne. Kun cirka ti prosent av alle saker blir sendt til Helsetilsynet. Det er viktig for kommunene å lære av sakene som avsluttes lokalt også, sier Innerdal.

– Informasjon jeg har fått fra leger i andre kommuner og fylker, tilsier at det fortsatt er en vei å gå. Jeg har snakket med ganske mange fastleger som sier at de står helt alene i håndteringen av klagesaker som starter hos statsforvalterne. Etter det jeg erfarer hører det til unntakene at kommunene blir involvert i klagesaker mot fastleger.

Innerdal understreker at han synes det er bra om det er gjort endringer:

– Hvis tilsynsmyndighetene har endret praksis, så er det flott.

– Hva tenker om at retningslinjene i veilederne for saksbehandlingsrutiner vil være ferdige til høsten?

– Jeg synes det er flott at Helsetilsynet vil endre saksbehandlingsveilederne, som tross alt legger rammene for tilsynsmyndighetenes saksbehandling. Dette var jo bakgrunnen for at jeg tok kontakt med dem i 2017. Hvis man får dette på plass til høsten 2021, så er jo det flott.

Vil ha tydeligere fordelt ansvar

Både Cato Innerdal og Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin mener at kommunenes ansvar for fastlegene ikke er avhengig av om legene er ansatt eller selvstendig næringsdrivende.

Det er tilsynsdirektør Andresen helt enig i.

Hans uttalelser har vært refleksjoner rundt «hvilken tilknytningsform som er best egnet for å ivareta det ansvaret», sier han.

– Er legen ansatt, så er det nok enklere for en kommunedirektør å ivareta ansvaret enn når direktøren styrer gjennom kontrakter. Det er min refleksjon.

Andresen viser til Statens helsetilsyns innspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med henvendelsen til Innerdal, for eksempler på tilfeller hvor det har vært vanskelig å avgjøre om kommunen eller helsepersonellet har ansvaret.

– Det er nok kanskje behov for å se på regelverket for å bli tydeligere på ansvarsplasseringen. Det tror jeg også Helse- og omsorgsdepartementet er innstilt på å gjøre.

Andresen vil ikke «forskuttere» resultatet av en gjennomgang av regelverket eller peke på en løsning – men han mener det vil være enklere for Helsetilsynet å «rette pilen mot den ansvarlige» dersom det var snakk om enten fastlegen eller kommunen.

– Vi mener at ut ifra sakene vi har gått gjennom, så har det vært vanskelig å plassere ansvaret og da tenker vi at målet må være en tydeligere ansvarsplassering – enten hos den ene eller den andre.