Hvor blir det av fastlegene i svangerskapsomsorgen?

I stadig flere norske kommuner, og særlig i de større byene, har en prosess gått helt under radaren for oss fastleger. Før fulgte vi kvinner gjennom svangerskap og 6-ukers kontroll, en del av arbeidshverdagen som vi satte pris på. Og de fleste gravide kvinner ble fulgt opp av både jordmor og fastlege, som anbefalt i de nasjonale retningslinjene.

Så merket vi at vi sjelden eller aldri fikk oppsatt svangerskapskontrolltimer. Dette er en endring som liksom bare har skjedd, for mange fastleger. Mange av de gravide følges nå kun opp av jordmødre ved helsestasjonen, foruten de obligatoriske kontrollene på sykehuset.

Det er en del problemer knyttet til denne utviklingen, som vi ønsker å belyse her.

Doble kontroller

 Mange av oss fastleger erfarer nå at gravide kvinner bestiller time hos oss, til det vi tror er en svangerskapskontroll, men så viser det seg at de allerede har gjort alle undersøkelser. Noen ganger begynner man, for senere i konsultasjonen å finne ut at kvinnen har gjort nøyaktig det samme for noen dager siden, hos jordmor. Til oss kommer mange gravide til en vurdering i forhold til sykmelding. Det kan være diverse plager i svangerskapet som utløser behov for reduksjon i arbeidsprosenten for kortere eller lengre perioder. Før gjorde legen svangerskapskontrollen og vurderingen av arbeidskapasitet i en og samme konsultasjon. Nå er den statlige utgiften doblet, da kvinnen må ha to ulike konsultasjoner; en hos jordmor og en hos lege. Det problematiske med dette er særlig samfunnsøkonomisk, for her har man kastet bort mange helsekroner. Legen kunne fortsatt fint ha gjort svangerskapskontrollen i samme seanse som sykmeldingsvurderingen.

Et annet problem er at når man som fastlege aldri får gjort kontroller av friske gravide, så mister man den kliniske erfaringen. Det rammer særlig de ferskeste fastlegene, som aldri får rutine på dette. De som har jobbet lenge har jo med seg erfaringen fra tidligere, da systemet var annerledes. Når det da er noe som avviker i måling eller sykehistorie hos den gravide, forventes det gjerne at legen skal følge opp. Det blir vanskeligere for legene som aldri treffer de friske, og i siste instans er det etter vår mening de gravide det går ut over. 

Det er også viktig å merke seg at dagens gravide har flere tilleggsplager og -sykdommer enn tidligere; faktisk så mye som over 30 prosent har såkalt komorbiditet. Dette vil si at de gravide av medisinske grunner utover selve svangerskapet har minst like stort behov for å gå til fastlegen for noen av svangerskapskontrollene som før denne oppgaveglidningen begynte å skje. Og vi er av den oppfatning at den aller første svangerskapskontrollen bør være hos fastlegen. Fastlegen har kjennskap til kvinnens medisinske historie og den medisinske kunnskapen til å gjøre en vurdering av behov for eventuell ekstra oppfølging.

Ansvaret pulveriseres

En annen ting vi har opplevd, er at ansvaret pulveriseres, og det oppstår forvirring om hvem som gjør hva. De av oss som er fastleger i store byer kan ha kvinner på vår liste som tilhører ulike helsestasjoner (ulike bydeler). Vi erfarer at noen helsestasjoner gjør alt, inklusive tar blodprøver/ sukkerbelastningstester og setter nødvendige vaksiner. Men så plutselig dukker det opp noen hos oss hvor disse tingene ikke er gjort, og kvinnen får da gjerne beskjed på helsestasjonen om at “fastlegen har glemt å gjøre det”. Men sannheten er at fastlegen ikke har vært involvert. Her råder det forvirring om ansvaret, det er pasienten det går ut over, og i tillegg skaper slike situasjoner et dårligere samarbeidsklima for oss som skal samarbeide rundt kvinnene. 

En annen følge av den økte satsingen på jordmortjenesten i kommunen, er at sykehusene tappes for fødselshjelpere. Det er mangel på jordmødre mange steder. De fleste liker vanlige arbeidstider uten kvelds- og helgearbeid, det er forståelig at jordmødre velger dette fremfor skiftarbeid. Den primære oppgaven for jordmødrene (fødselshjelp) byttes ut med diverse andre oppgaver, oppgaver allmennlegen tidligere gjorde. Da kan resultatet bli at bemanningen på sykehusene blir tynnet ut.

Vi ser også at oppgaveglidningen fra fastlege til jordmor skjer på andre områder innen kvinnehelseområdet. Jordmorforbundet NSF skriver på sine nettsider:  «Jordmødre kan tilby alle nødvendige undersøkelser og medikamenter (prevensjon) friske kvinner trenger. Vi kan veilede og gi råd om alt fra pubertet til overgangsalder.»

Skal kvinner gå på helsestasjonen til de er 69 år?

Vi ser at oppgaver som spiralinnsetting og prevensjonsveiledning/ forskrivning prioriteres som jordmoroppgaver. I tillegg tilbyr jordmor celleprøvetakning og vurdering av problemer relatert til overgangsalder, skriver altså forbundet. Betyr dette at kvinner skal gå på helsestasjonen frem til de er 69 år? Vi mener det er grunn til å stille spørsmål til hva det er som egentlig skal utføres på en helsestasjon, av en jordmor.

Et annet problem her er at kvinnehelse ikke bare gjelder disse tingene. Som fastlege vurderer man alle aspekter ved kvinnens helse (hjerte/kar, muskel/skjelett, mage/tarm osv) når man vurderer feks behandling av overgangsplager. Det er vanskelig å isolere en plage eller en del av en kropp, for å behandle denne- vi må se hele kvinnen!

Vi vil med dette komme med en oppfordring til helsemyndighetene; Se på kommuneøkonomien, se på bemanningssituasjonen på sykehusene før dere godkjenner at enda flere oppgaver flyttes over til helsestasjonene. Kunne man for eksempel ha sagt at kvinner som er i behov av sykmelding i løpet av svangerskapet i hovedsak bør gå til fastlegen, for å unngå doble utgifter for det offentlige? Fastlegene har aldri bedt om at det er svangerskapsomsorg og kvinnehelse de skal avlastes for, det er verken bra for kvinnen eller folkehelsen. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Vestre om uassisterte fødsler: – Vi har ikke noen planer om å endre dette regelverket

Fastlegen henger ikke etter