Sandefjord kommune kjøper praksis fra tre leger

I 2021 vedtok politikerne i Sandefjord kommune at de skulle ha et «ekstra gode ordninger for fastlegene», skriver kommunen på sine nettsider. 

Sandefjord kommune melder at den har kjøpt opp praksisen til tre leger fra Landstad legesenter, og har opprettet et kommunalt drevet legekontor i lokalene.

Samtidig pusser kommunen opp et gammelt sykehjem på Lunden, som det kommunale legekontoret flytter til i løpet av 2022. 

Når legekontoret har flyttet til Lunden, opprettes også tre stillinger for allmennleger i spesialisering (ALIS) – i tre nye hjemler. 

Rammes av fastlegekrise
Bakgrunnen for denne fastlegesatsningen er at kommunen har opplevd utfordringer med fastlegekrisen, og har hatt problemer med å få ansatt mange nok fastleger. 

– Fastlegekrisen har også kommet til store bykommuner som Sandefjord. Nå hadde vi tre hjemler på samme legekontor som ble ledig samtidig. En av hjemlene hadde vært lyst ut tre ganger uten at vi fikk noen søkere, forteller Bente Østbakken Aasoldsen, kommunalsjef for helse- og sosialomsorg, til Dagens Medisin.

Hun opplyser at kommunen derfor ble enig med legene om et oppkjøp. – Samtidig så vi at dette gir muligheter for at vi kan etablere utdanningsstillinger på samme plass.  

Usikkerhet og lån
– Hvorfor mener kommunen at det er mer attraktivt å være fast ansatt under en kommunalt eid hjemmel? 

– Erfaring fra andre kommuner er at det er enklere å ansette leger i faste stillinger enn i stilling som næringsdrivende. Spesielt yngre leger sier dette. Ulike rapporter og medieoppslag tilknyttet fastlegeordningen understreker det samme. Våre leger i spesialisering (LIS1) forteller om en usikkerhet til å ta opp lån og gå inn i en fastlegepraksis som næringsdrivende. De forteller at de ønsker seg en fast ansettelse – med den tryggheten det innebærer. 

– Det er en trygghet i å være offentlig ansatt i stedet for å starte egen virksomhet. Samtidig hører vi at nabokommuner ansetter i kommunale stillinger og får flere søknader, legger hun til.  

Oppretter hjemler
I tillegg til å kjøpe opp tre hjemler, oppretter kommunen også tre hjemler uten liste (0-hjemler). Aasoldsen forklarer at de ser behovet for å tiltrekke seg leger. 

– Vi mangler fortsatt leger for å oppnå ønsket dekning av fastleger og reell byttemulighet for våre innbyggere. Litt av årsaken er at legene ønsker seg kortere lister. Dette gjør igjen at vi får en større andel av innbyggerne som trenger fastlege. 

– En annen grunn til at vi også etablerer dette kontoret, er at vi ønsker utdanningsstillinger. Vi har flere som er ansatt ved sykehjem og som trenger å jobbe ved et legekontor (ALIS-stillinger) i sin spesialisering. Så dette er en merverdi – i tillegg til å løse en rekrutteringssituasjon. 

Investerer syv millioner
Aasoldsen peker på at Sandefjord satser på at hovedmodellen fortsatt skal bygge på at fastleger driver privat. Hun viser til at kommunen måtte diskutere oppkjøpet av hjemlene som en investering over kommunens budsjett, som ble behandlet politisk. Hun anslår om lag syv millioner kroner i kostnader for etablering, oppussing og kjøp av tre hjemler. 

– Det koster oss å kjøpe hjemlene og etablere det nye legekontoret. Dette er en investering i starten, men når dette kommer i ordinær drift etter noe tid, regner vi med at dette skal drifte seg selv. Da er det kommunen som får inntjeningen på legekontoret gjennom basistilskuddet, egenandeler og refusjon fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

– Underfinansiert
– Dette sier mye om krisen i fastlegeordningen og hvor underfinansiert den er, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen. 

Han er ikke overrasket over at Sandefjord kommune har kjøpt praksisene, men peker på at flere kommuner har valgt samme strategi.   

– Vi ser nå at flere kommuner som tilbyr fastlønn, er villige til å ta en stor kostnad. Det er flott at kommunene sikrer tilbudet til innbyggerne. Samtidig viser det behovet for en langt bedre finansiering av hovedmodellen fra statens side. 

Klev sier at rammen i handlingsplanen for fastlegeordningen på 1,6 milliarder kroner ikke vil være nok til å løse problemene. 

– Skal de løse problemene, trenger vi tre ganger så mye. En stor del av disse pengene bør komme nå, eller så får kommunene kostnaden. 

Vanskelig inndekning
– Jeg vet ikke hva kommunen har satt som merkostnad i driftsbudsjettet, men andre kommuner oppgir driftskostnader opp imot én million kroner per hjemmel med fastlønn og normalisert arbeidstid.  

Klev forstår at flere yngre leger nå foretrekker fastlønn på grunn av tryggheten, og at man ønsker seg rammer med rett til sykefravær – og kunne være hjemme med syke barn. 

– Leger som driver næring, klarer ikke å genere nok inntjening til å dekke lønn og kontorutgifter på 37,5 timer. KS gjennomførte en oppsummering som viser at leger kun klarer tjene inn egen lønn på denne tiden. Da var det ikke penger til drift av lokale, kontorleie og drift. 

– Derfor er gjennomsnittlig arbeidstid nå på 55,6 timer for leger som driver næring. Da sier det seg selv at yngre leger ikke vil ta opp lån og kjøpe seg en hjemmel før finansieringen av næringsdriftsmodellen blir langt bedre enn i dag. 

HOD: – Det er viktig at kommunen tar grep for at ikke belastningen på legene skal bli for høy, og for å sikre rekrutteringen, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap). Foto: Esten Borgos for HOD

 – Viktig grep
– Fastlegeordningen er bærebjelken i helsetjenesten. En fastlegeordning som ikke fungerer, vil gi økt belastning på resten av helse- og omsorgstjenesten, sier Bjørkholt til Dagens Medisin.

Han har forståelse for at Sandefjord kommune opplever mangelen på fastleger som krevende og at befolkingen som er berørt synes dette er uheldig.

– Det er grunn til å rose Sandefjord kommune for å ha tatt konkrete grep for å bedre rekrutteringen lokalt.

– Vi i regjeringen prioriterer styrkingen av fastlege- og legevaktordningen høyt. Regjeringen har tatt noen grep og vil fortsette å styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres over hele landet.

HOD opplyser at dagens regjering allerede har bevilget 100 millioner kroner mer til fastlegeordningen, enn det den forrige regjeringen hadde lagt opp til, og at det totalt er bevilget 400 millioner kroner til å styrke fastlegeordningen i 2022.

I tillegg er det innført tiltak i forbindelse med pandemien for å avlaste fastlegeordningen, som unntak fra kompetansekrav for leger som har oppnådd læringsmål i LIS1, og dispensasjon fra krav om legeattest for fravær i skolen.