– KS forsøker å tåkelegge sitt ansvar

– Hvordan synes du dagens behandling har vært?

– Det har vært en gjennomgang av partenes standpunkter. Jeg opplever at vi står langt fra hverandre, og at KS ikke tar sitt arbeidsgiveransvar, svarer legepresident Marit Hermansen til Dagens Medisin etter at seansen er over onsdag ettermiddag.

Bakgrunnen til uenigheten mellom Legeforeningen og kommunene er legevakt. Fastlegene har gjennom den så kalte særavtalen unntak fra begrensninger i arbeidsmiljøloven om arbeidstid. Samtidig er fastlegene pålagt å gå legevakt utenom ordinær åpningstid som følge av fastlegeforskriften. En undersøkelse fra 2018 viser at det kan innebære at leger i små kommuner er på jobb i 100 timer i uken.

I møtet holdt partene hvert sitt partsinnlegg. Rikslønnsnemndas avgjørelse er ventet å komme om ikke lang tid.

– Innholdet er vesentlig endret

– Hva var det viktigste du forsøkte å få frem i din partsforklaring?

– For meg var det viktigste å få frem for nemda at innholdet i fastlegeordningen og legevakt er vesentlig endret siden vi avtalte unntakene fra arbeidsmiljøloven. De betydelige unntakene fra loven er ikke lenger forsvarlige, og det er helt nødvendig at KS tar dette inn over seg og viser seg som en ansvarlig arbeidsgiver, sier Hermansen.

Les mer om konflikten her:

Dette er striden mellom Legeforeningen og KS

Tar ut leger i streik i fem byer

Mener Legeforeningen nå bærer ansvaret for liv og helse

– Hva tenker du om motparts innlegg?

– Jeg opplever at de forsøker å tåkelegge sitt ansvar overfor alle de legene som utsettes for en uforsvarlig høy arbeidsbelastning.

– Kom motpart med noe nytt og overraskende?

– Det kom ingen overraskelser

– Uenig

Øyvind Gjelstad, advokat for KS framførte partsinnlegg for Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, som ikke hadde anledning til å delta på møtet i Rikslønnsnemnda.

Gjelstad skriver i en sms til Dagens Medisin at KS er fornøyd med dagen.

– Vi opplever at vi fikk lagt frem KS` posisjoner og synspunkter, og at saken ble godt belyst fra begge parter.

– Det kom heller ingen nye eller overraskende momenter fra Legeforeningen.

– Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å vurdere saken, skriver Gjelstad.

– Anerkjenner høy vaktbelastning

Gjelstad poengterte i partsinnlegget på møtet at KS ser at vaktbelastningen er høy, men at KS er uenig i Legeforeningens krav.

– KS anerkjenner at vaktbelastningen på legevakt er høy, særlig for mange leger i distriktene. Men vi er uenige med Legeforeningen i at dette er en problemstilling som kan løses i en tariffavtale, løsrevet fra de nasjonale rammevilkårene i fastlegeordningen, uttalte Gjelstad.

– Vi løser ikke presset på fastlegeordningen ved at den enkelte fastlege skal gi samtykke til legevaktsarbeid etter å ha forhandlet hvor mye legen skal godtgjøres for legevaktsarbeidet.

KS mener det ikke vil være mulig å opprettholde dagens legevaktorganisering i distriktene dersom unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser avvikles.

– Dersom avvikling

– Vi mener derfor det er nødvendig å videreføre tariffavtalen, og at endringer i legevakts-organisering, bør skje som følge av strukturelle endringer i selve fastlegeordningen.

– Dersom Rikslønnsnemda mener at unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser skal avvikles, mener KS at det i så fall må innføres en overgangsordning. Et partssammensatt utvalg må først utrede konsekvenser av en avvikling, og deretter må kommuner ha tilstrekkelig tid til å vurdere behovet og mulighetene for å omorganisere sin legevaktsordning innenfor det som anses som faglig forsvarlig tjeneste for sine innbyggere, uttalte Gjelstad.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Øyvind Gjelstad 09. juni kl. 19.28