Pasienttilpasset basistilskudd – virker det?
Når basistilskuddet økes, må takstrefusjonene reduseres tilsvarende. Dette vil være et sterkt insitament for fastlegene til å øke listene, redusere aktiviteten per pasient og henvise flere til spesialisthelsetjenesten.
Fastlegene får et månedlig basistilskudd for hver pasient de har på listen sin. Fra 1. mai 2023 innførte regjeringen en ordning hvor tilskuddet ble vektet, slik at fastlegen nå får høyere tilskudd for «krevende» pasienter, først og fremst definert som kvinner, eldre og andre med høyt forbruk av fastlegetjenester. Tilskuddet er også høyere i utkantkommuner og kommuner med lavt utdanningsnivå. Bakgrunnen for denne endringen var et ønske om at pasienter med stort behov skulle få bedre oppfølging, og at legene kunne velge å ha færre pasienter på listen sin.
Når vi nå ser en bedring i fastlegeordningen, med gryende optimisme og bedre rekruttering, er det nok fristende å gi det nye, pasienttilpassede basistilskuddet noe av æren. Gjennomsnittlig listelengde har blitt redusert, slik målsettingen var. Men bildet er åpenbart mer komplisert.
Når det kommer mange nye fastleger inn i ordningen, vil naturligvis gjennomsnittlig listelengde reduseres. De offentlige basistilskuddrapportene viser at nye fastleger har under 700 listepersoner det første året, og at det tar seks år før de er oppe på landsgjennomsnittet på knappe tusen.
Hva med de erfarne fastlegene?
Jeg har sammenliknet basistilskuddrapportene ett år før og ett år etter reformen for den store gruppen av stabile, erfarne, næringsdrivende fastleger som var i praksis både før og etter reformen. Denne analysen viser at året før innføring av pasienttilpasset basistilskudd var det 15,6 prosent som reduserte listetaket sitt (maksimalt antall listepersoner). Året etter var det bare 10,4 prosent. Denne tendensen gjorde seg gjeldende i alle undergrupper av leger (kjønn, alder, spesialitet, listetyngde, listetak, listelengde, avtalevarighet og sentralitet). Omvendt var det en økende andel som økte listetaket etter reformen. Nettoresultatet var tap av 48 721 listeplasser i første periode og tap av 27 696 listeplasser i andre periode.
Fastlegene har i en årrekke redusert både listelengde og listetak. Selv om denne hovedtendensen fortsetter, viser denne analysen at det har vært en vridning i retning av færre reduksjoner og flere økninger av listetak. Reformen synes altså å ha bremset den langvarige tendensen til å redusere listene. Og det var vel ikke det som var hensikten? Det er kanskje på tide å stoppe opp og evaluere erfaringene før man går videre.
Penger virker
Samtidig med innføring av pasienttilpasset basistilskudd ble det samlede tilskuddet økt med ca. 720 millioner, og den rause nasjonale ordningen for utdanningskandidater i allmennmedisin har i tillegg blitt styrket med hundrevis av millioner.
En skal også merke seg at den tidligere ordningen med økt basistilskudd for de første 1 000 listepersonene (knekkpunktet) ble fjernet. Helseøkonomer karakteriserte ordningen som omvendt overtidsbetaling, og bortfallet var utvilsomt et insitament til å øke listelengden.
Helsedepartementet lytter nok mer til helseøkonomer enn til fastleger som ønsket å beholde knekkpunktet. Pasienttilpasset tilskudd kan oppleves urettferdig og uforutsigbart, ettersom det er usikkert om vektingen egentlig «treffer» i så små populasjoner som en fastlegeliste er. Analysen av basistilskuddrapportene viser at fjerdedelen av fastleger med lavest listetyngde fikk økt sitt basistilskudd med 10,3 prosent fra april til mai 2023, mens fjerdedelen med de tyngste listene økte med 32,3 prosent.
Mens vi venter på Vestre
Det er ikke spesielt overraskende at penger virker. Bortfall av knekkpunktet i basistilskuddet stimulerer flere fastleger til å øke listene. Økt basistilskudd gjør fastlegene mer tilfreds, men det er lite som tyder på at det fører til et ønske om å redusere listene. Økt tilskudd til utdanningskandidater bedrer åpenbart rekrutteringen.
Fastlegenes omsetning kommer fra basistilskudd (ca. 30 prosent), egenandeler (ca. 30 prosent) og takstrefusjoner (ca. 40 prosent). Takstrefusjoner er betaling for ulike tjenester som fastlegen yter, for eksempel laboratorieanalyser, småkirurgi, legemiddelgjennomgang, psykoterapi og bruk av tid.
Det forventes at helseministeren vil foreslå å øke basistilskuddets andel fra 30 prosent til 50 prosent. Det er neppe aktuelt å redusere egenandelene, så når basistilskuddet økes, må takstrefusjonene reduseres tilsvarende, altså halveres. Dette vil være et sterkt insitament for fastlegene til å øke listene, redusere aktiviteten per pasient og henvise flere til spesialisthelsetjenesten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
