Statsbudsjettet 2023: – Jeg støtter ikke forslaget om risikojustert basistilskudd

Torsdag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Av totalt 690 millioner kroner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. 

Samtidig skal innretningen på basisfinansieringen, som er fastlegenes grunnlønn, endres. Regjeringen ønsker å endre med det mål å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging, og at basistilskuddet skal fordeles mer rettferdig mellom fastlegene. 

Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, er glad for at regjeringen vil sprøyte friske midler inn i ordningen, men der stopper også begeistringen. 

– Regjeringens forslag til statsbudsjett viser vilje til å prioritere fastlegeordningen og jeg håper det er starten på en endring. Men jeg støtter ikke forslaget om risikojustert basistilskudd, sier hun til Dagens Medisin. 

Kvittum Tangen viser til formuleringen i budsjettforslaget:

«For å legge bedre til rette for god oppfølging av innbyggerne med de største behovene for tjenester, og skape en mer rettferdig fordeling av basistilskuddet, foreslår regjeringen å styrke og legge om basistilskuddet allerede fra 1. mai i 2023. Omleggingen foreslås slik at svært få fastleger får lavere basistilskudd enn tidligere, mens leger med tyngre lister får økt tilskudd.»

– Det å definere hva som er «tyngre lister» vil bli en umulig oppgave. Det vil kreve mye administrasjon og vi vil ikke klare å finne parametere som gjenspeiler arbeidsmengden for hver enkelt pasient. 

– Stor variasjon mellom hver pasient

Kvittum Tangen understreker at hver pasient er unik. 

– Regjeringen tror at man ut ifra alder, kjønn og helsebehov skal kunne definere dette, men det er stor variasjon mellom hver enkelt pasient. Jeg kan ha en ung mannlig pasient med store behov for helsehjelp og en eldre kvinnelig pasient nesten uten helsehjelpbehov.

Hun mener det blir en umulig oppgave å finne de rettferdige parameterne for uttrekk på små pasientlister som gjør at man sikrer at de pasientene som trenger det mest, får mest oppfølging.

– Da skjønner jeg ikke hvorfor man vil gå usikre omveier ved å forsøke å definere slike parametere, i stedet for å bruke veien der man honorerer etter det som er mest jobb, sier Kvittum Tangen. 

– Det at det blir stadig flere eldre i befolkningen og at eldre som gruppe, har et større helsehjelpbehov, har de senere årene ofte blitt trukket frem som en utfordring. Kan dette forslaget være et forsøk på å svare på denne bekymringen?

– Det kan man kanskje tro at det er, men det vil jo ikke hjelpe å gi mer i tilskudd per eldre på en liste. Eldre er også en sammensatt gruppe så det vil variere om det virkelig er mer behov for hjelp. Når det er snakk om små tall på små lister, vil det kunne gi utslag i store og urettferdige forskjeller, svarer NFA-lederen. 

– Kodesetting er en utfordring 

Kvittum Tangen trekker også frem systemet for kodesetting som en utfordring. Hun mener kvaliteten ikke er god nok til å tas i bruk i en slik setting.

– Det er ikke høyt nok presisjonsnivå på vår kodesetting. Systemet er ikke detaljert nok eller laget for dette formålet.

– Da blir det vanskelig å få et riktig bilde av en pasients helseutfordringer. Pasienters tilstand endrer seg uansett hele tiden, de blir akutt syke, de får kroniske sykdommer og et stort behov for oppfølging, før de så blir godt regulert eller til og med friske igjen. Hvem skal administrere og monitorere denne vektingen? Det må i hvert fall ikke bli sånn at fastlegene skal bruke tid og ressurser på å levere data til dem som skal gjøre vektingen. Da går man feil vei med tanke på økt administrasjonsbyrde.

Har ikke funnet dokumentasjon

Til VG har helseministeren uttalt at regjeringen «bruker såpass mye penger på basis at nesten ingen leger skal tape på omleggingen». Og overfor Dagens Medisin forklarer Helse- og omsorgsdepartementet at det er lagt til grunn at maksimalt en prosent av landets fastleger skal tape på en slik omlegging.

Kvittum Tangen har ikke sett noen av vurderingene eller beregningene som ligger til grunn for regjeringens forslag. 

– Jeg mener at her må vi være veldig nøye på at vi har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å ta beslutningen. Da trenger vi vitenskapelige studier med god nok kvalitet til at vi kan bruke det på vår norske fastlegeordning, sier hun og fortsetter: 

– Jeg har ikke klart å finne dokumentasjon på at dette er en modell som vil sikre at vi gi mest helsehjelp til dem som trenger det mest.

– Opplever at man har forhåndskonkludert

– Kom forslaget om en slik endring av innretningen på basistilskuddet som en overraskelse? 

– Jeg er kjent med at man har diskutert det. Og jeg vet at det er miljøer som har tro på at dette kan sikre at pasienter med størst behov får mest. Men jeg er overrasket over at man så tydelig velger at det er den veien vi skal gå nå.

Hun viser til at ekspertutvalget som er nedsatt av regjeringen, og som skal levere sin foreløpige rapport i desember, har i sitt mandat at de skal utrede «utvikling av et risikojustert basistilskudd slik at tilskuddet bedre reflekterer arbeidsbelastningen ved listepopulasjonen».

Ut ifra måten forslaget er presentert, med midler som blir tilgjengelige fra 1. mai neste år ved endring av basisfinansieringen, opplever Kvittum Tangen det som at regjeringen allerede har konkludert. 

– Jeg opplever at man har forhåndskonkludert når man legger dette frem så tydelig og uten en usikkerhet. De kunne kanskje lagt inn et «kanskje», sier hun og fortsetter: 

– Jeg skulle ønske at vi fikk diskutert konsekvensene og kunnskapsgrunnlaget mye bedre før man konkluderte.

Hun har likevel et håp om at det fortsatt er mulig å få til en kunnskapsbasert, god faglig diskusjon om denne innretningen.

– Jeg tenker at det som skal være avgjørende, er hvor mye helsehjelp hver enkelt pasient trenger. Da har jeg liten tro på at dette vil være et treffende tiltak, sier NFA-lederen. 

Aktuell kommentar: «Vinnerne» er fastlegene – taperne er forvaltningen