Legepresidenten går hardt ut mot regjeringens forslag om endring av fastlegenes grunnlønn

Da Støre-regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år, la den inn totalt 690 millioner kroner for å styrke fastlegeordningen i 2023. Det inkluderte 480 millioner kroner i friske midler for å styrke grunnlønnen til fastlegene – basistilskuddet.

Samtidig kom nyheten om at regjeringen vil endre basisfinansieringens innretning. Den vil innføre en såkalt risikojustering av basistilskuddet, der pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det tilskuddet fastlegen får.

Regjeringen vil også fjerne det såkalte knekkpunktet som ble innført i 2020. Knekkpunktet innebærer at legene får et beløp per pasient for de første 1000 pasientene de har på listen sin, og et lavere beløp for hver pasient ut over dette.

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin har vært svært kritisk til disse forslagene fra regjeringen.

Under konferansen «Restaurering og nybygg – Utvikling av legetjenestene i kommunene» i Tromsø tirsdag, advarte også president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, mot endringene regjeringen foreslår.

– Vi som forening advarer nå mot å innføre helt nye finansieringsgrep som gjør at fastlegeordningen blir mindre forutsigbar både for legene og for kommunen, sa Rime.

Hun viste til regjeringens eget ekspertutvalg som skal levere en delrapport 1. desember og så endelig rapport i april neste år, og som er ledet av avdelingsdirektør Kjetil Elias Telle i FHI.

– Du må gjøre det du vet virker i en krisesituasjon. Vi er svært bekymret for at det man iverksetter, er det Telle skal utrede. Vi liker å vite at den behandlingen som gis er kunnskapsbasert, før den rulles ut til alle.

– Det finnes løsninger

Legepresidenten viste til at det er bred enighet om at det er krise i fastlegeordningen.

– Mange kommuner har måttet ta grep selv og finansiere fastlegeordningen over sitt eget budsjett da den har vært underfinansiert fra regjeringen over flere år, sa Rime.

Hun viste til Tromsø med den såkalte Tromsømodellen som ble lansert i fjor, som eksempel på vellykkede lokale tilpasninger.

– Det Tromsø nå opplever er stabilitet, de erfarne legene blir på sin post og man rekrutterer både ALIS-leger og ferdige spesialister.

Sentralt i modellen er økning av basisfinansieringen, fortalte Rime.

– Det er viktig både for kommunen og den enkelte lege uansett om man er fast ansatt eller driver egen næring.

Hun viste til en undersøkelse blant legene i Tromsø som bekrefter at dette er viktig for dem.

– Det finnes tiltak og løsninger som kan bidra til å løse fastlegekrisen, hvis man lytter til legene som har skoene på og involverer de tillitsvalgte og kommunene, sa Rime.

– Konkluderte uten prosess med partene

Her er det inspirasjon og lærdom å hente for regjeringen, mener Rime, som viste til at det å redde fastlegeordningen har vært viktig for regjeringen, som hele tiden har pekt på statsbudsjettet for 2023, der deres satsing skulle komme.

Da fasiten kom 6. oktober, viste den at regjeringen vil styrke ordningen med nærmere en milliard kroner, hvis man ser på helårseffekten.

– Det var forsiktig jubel blant legene, helt til man leste at man samtidig skal avvikle knekkpunktet og risikojustere basistilskuddet. Hvorfor er det så ille? For det er bred enighet om at skal vi redde ordningen må vi redusere arbeidspresset og gjøre det mer attraktivt å være fastlege. Vi trenger flere fastleger og vi må beholde de vi har, sa Rime og fortsatte:

– Men de tiltakene regjeringen har konkludert med i sitt budsjett, det har de gjort uten en prosess med partene og uten tilstrekkelig utredning og uten å vite om de tiltakene har riktig effekt.

– Jeg er anestesilege, og vi vet at i kriser må man ha en forutsigbarhet og man må gjøre det man vet virker. Ikke det man ikke vet om treffer.

Mener knekkpunktet må videreutvikles

Hun trakk frem knekkpunktmodellen som et tiltak som har effekt.

– Den er ukomplisert og transparent og den har et formål, bedre tid til de første pasientene og mer betalt for å drive kontoret.

– Listelengden har etter at knekkpunktet ble innført, gått ned. Da det ble innført, var det noen leger med lange lister som tapte penger, men alle legene mente det var et viktig og tydelig virkemiddel.

Modellen kan utvikles og bør utvikles for å ha enda større effekt, mener Rime.

– Risikojustering vil si at man skal prøve å finne en modell for å prise pasientene etter hvor mye arbeid man tror de gir den enkelte fastlege. Modellen finnes ikke ennå. Det er veldig usikkert om man klarer å oppnå den ønskede effekten, sa Rime og viste til at det blant annet er et mål å stabilisere ordningen.

Hun anser ikke en slik endring som et initiativ til listereduksjon og tror heller ikke det vil frigjøre mer tid til pasientbehandling.

– Det honorerer ikke økt innsats, kun lengre lister, sa Rime.

Hun understreket at det ikke finnes noen quick fix, men la likevel frem en liste med tiltak Legeforeningen mener må til:

– Man må beholde knekkpunktet for å få mer økonomi under knekkpunktet, sa Rime.

Hun foreslår videre at knekkpunktet kan justeres ned så det inntreffer ved pasient nummer 800 på listen, og at man kan se på mulighetene til å legge inn flere knekkpunkt.

– Få flere leger inn i ordningen, for vi skal dele på arbeidet. Og vi må ha takster som gir incitament til oppfølging av de kritisk sykeste syke, sa Rime.

Hun mener dette vil være i samsvar med det Tromsø har klart å få til med sin modell.

– Det gir oss grunn til å se opp hit. En bivirkning er at det har blitt mye bedre samarbeid mellom kommunene, kommuneoverlegene og fastlegene. Dette tror vi er en nøkkel til videre suksess, sa legepresidenten.

Rapport: Helsedirektoratet tar til orde for bare å risikojustere halve basistilskuddet

– Knekkpunktet ikke godt nok

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier i en epost til Dagens Medisin at hun er glad for at legepresidenten er positiv til regjeringens satsing på fastlegeordningen i forslag til statsbudsjettet for neste år, med nesten en milliard kroner ekstra som helårseffekt.

– Det er viktig for at fastlegeordningen skal forbli grunnmuren i vår felles helsetjeneste.

Helseministeren sier videre at hun er kjent med at Legeforeningen er kritisk til avvikling av knekkpunktet og innføring av risikojustering av basistilskuddet.

– Vi mener at knekkpunktet, som ble innført av forrige regjering, ikke svarer godt nok på utfordringene vi står overfor. Knekkpunkt bidrar til bedre betaling for kortere lister. Det gir legene anledning til å kutte listen sin, men betaler samtidig like godt for en lett liste som en arbeidskrevende liste.

– Leger med lette lister kan dermed opprettholde sin listelengde og sitte igjen med mer penger, mens de med arbeidskrevende lister vil kutte og komme dårligere ut av det økonomisk sett, sier Kjerkol.

Hun viser videre til at Legeforeningen etterlyser kunnskapsbaserte endringer.

– Det er da verdt å påpeke at knekkpunktmodellen ble innført på et tynt kunnskapsgrunnlag, og vi er ikke kjent med at en slik modell har vært brukt i noe annet land. Erfaringene til nå er at fallet i listetall følger kurven fra før det ble innført, og ikke har løst krisen i fastlegeordningen.

Regjeringen ønsker å gi bedre betalt for de mest arbeidskrevende listene, slik at legene med slike lister kan kutte sin liste og gi bedre oppfølging til pasientene som trenger det mest, ifølge helseministeren.

– Vi ønsker derfor å innføre et risikobasert basis­tilskudd fra 1. mai 2023 slik at fastleger får et høyere tilskudd for pasienter med store behov.

Helsedirektoratet jobber med innretningen

I første omgang foreslår regjeringen å risikojustere basistilskuddet for alder, kjønn og indikator for helsetilstand, men helseministeren forteller at sosioøkonomiske forhold også må vurderes.

– Dette er forhold som sier mye om hvor mye oppfølging en pasient trenger og hvor stor arbeidsbelastning fastlegen har, ifølge helseministeren.

Helsedirektoratet arbeider nå med den konkrete innretningen, forteller Kjerkol.

– Helsedirektoratet og departementet har tett dialog med Legeforeningen og KS om å utvikle en modell som treffer best mulig. Sentralt i det videre arbeidet vil også være informasjon til legene om vekter og effekter for den enkeltes leges liste, sier hun.

Bakgrunn: Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes

– Må diskutere fordeler og ulemper

KS har tidligere uttalt til Dagens Medisin at organisasjonen på generelt grunnlag har vært positive til å vurdere risikojustering av basistilskuddet.

– Fastlegeordningen er vel den eneste kommunale tjenesten hvor det ikke er snev av omfordeling i fordelingen av midlene til kommunene, og det kun gis utbetalinger per hode. Midler til omsorgstjenester fordeles for eksempel etter aldersfordeling og sosioøkonomisk fordeling, sa avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS.

– Vi er – som Helsedirektoratet – opptatt av at det må være ordninger som er greie å administrere. Samtidig vet vi noe om kommuner og legers behov for en viss forutsigbarhet. Så vi må diskutere fordeler og ulemper, sa hun videre.

Les mer: Risikojustering av fastlegenes grunnlønn: – Håper regjeringen snur