Høyre ber om klar tale fra regjeringen om fastlegeordningen

Over tid har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vist til at regjeringen ønsker å ta «kraftfulle» og «strukturelle» grep for å redde fastlegeordningen. Men verken hun eller hennes statssekretærer har villet gå ut med hva de legger i formuleringene, og har isteden vist til statsbudsjettet for 2023 som skal legges frem i starten av oktober.

Denne uken meldte Dagens Medisin om innholdet i en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om fast ansettelse av fastleger. Det skjedde etter at det først ble nektet innsyn. 

– Tydelig rapport

Rapporten viser at regningen kan bli stor dersom alle landets fastleger blir fast ansatte: Over 11 milliarder kroner kan det koste om driftsformen endres for alle fastleger. Det skyldes blant annet at det kan være behov for over 50 prosent flere fastleger enn i dag.

– Det har lenge vært sendt uklare signaler om hvilke «strukturelle grep» regjeringen vurderer. Utredningen Dagens Medisin omtaler viser med stor tydelighet at det å fjerne seg fra det som er hovedregelen i dag – selvstendig næringsdrift – ikke er en god idé, sier Høyres Tone Wilhelmsen Trøen til Dagens Medisin.

Ikke mot faste ansettelser

I likhet med Legeforeningen mener hun at rapporten tydeliggjør hvor effektiv dagens ordning er. Ifølge rapporten fra Helsedirektoratet vil det være behov for 1,3 til 1,6 fast ansatte leger per næringsdrivende lege, dersom alle fastlegene skal være fast ansatte.

– Denne rapporten understreker at selvstendig næringsdrift er viktig for å ha en effektiv fastlegeordning. Det er vanskelig å se hvordan fast ansettelse vil løse de store utfordringene.

Trøen frykter at handlingsplanen som ble lagt frem av Ingvild Kjerkols forgjenger Bent Høie (H) i 2020, og som inneholdt forpliktelser om 1,6 milliarder kroner til ordningen over fire år, vil bli lagt i en skuff.

Samtidig er ikke partiet mot fast ansettelse.

– Høyre mener at også kommunale stillinger er en del av løsningen fremover, sier Trøen.

– Handlingsplanen åpner for at legene også kan være kommunalt ansatt, men det er stor forskjell på å åpne for det og signaler om å gå mer og mer over til at fastlegene skal være kommunalt ansatte. Det vil forrykke balansen i ordningen.

Etterlyser klar beskjed

Høyre-politikeren er bekymret for at fastlegene mister troen på ordningen og faller fra som følge av manglende handlekraft.

– Signalene fra statsråden er veldig uklare og det har de vært helt siden hun overtok.

Trøen stiller seg også undrende til regjeringens nye ekspertutvalg, og mener at det er på tide å fokusere mer på partssamarbeidet med Legeforeningen og KS.

– Kjerkol har vært veldig avventende. Vi mener at regjeringen må få igangsatt tiltakene man har bestemt seg for i handlingsplanen, samtidig som man utreder. Man må se på hvordan man kan avlaste fastlegene, se på om flere kan dele på oppgavene og hvordan samarbeidet med sykehusene fungerer.

Høyre-politikeren er ikke særlig imponert over helseministerens lovnader om «friske midler» til fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2023.

– Handlingsplanen er en økonomisk forpliktende plan. Det skulle bare mangle at det kommer friske midler. Før valget lovte Kjerkol at det skulle komme mye mer penger til fastlegeordningen, men nå kom det 100 millioner kroner mer i år og ingenting i revidert nasjonalbudsjett.

– Handlingsplanen har man hatt siden 2020, men likevel har rekrutteringsproblemene økt. I hvor stor grad mener du det er nok å ta utgangspunkt i handlingsplanen for å løse krisen?

– Det er grunn til å tro at koronapandemien gjorde noe av oppfølgingen av handlingsplanen krevende de første to årene, selv om Solberg-regjeringen bevilget nær 1,2 milliarder kroner de siste to årene til å bedre situasjonen og følge opp planen. Helsedirektoratets kvartalsvise evaluering viser at det er vanskelig å vite hvor man hadde vært i dag uten handlingsplanen, samtidig som den peker på behovet for å forsterke arbeidet. 

Trøen viser til at handlingplanen er utarbeidet i trepartssamarbeidet, et samarbeid mellom staten, Legeforeningen og KS. 

– Høyres hovedpoeng er at løsningene fremover må finnes i et tett samarbeid mellom de tre partene som eier handlingsplanen, også om det trengs mer kraft bak tiltakene og nye tiltak, sier politikeren.

– Dette handler om hvilke signaler statsråden gir til fastlegene og pasientene. Det er viktig med tydelighet og handlekraft.

Trøen etterlyser nå klar beskjed:

– Denne utredningen bør føre til et tydelig signal fra regjeringen om at næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen, slik partene er enige om.

– Må gjøre opp for løftebrudd

Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet sier at partiet er opptatt av en «velferdsmiks» bestående av både privat næringsdrivende og faste ansatte.

– Det er fullt forståelig at mange ønsker fast ansettelse, men jeg mener vi også bør legge til rette for mindre risiko rundt å drive privat praksis, sier Hoksrud til Dagens Medisin.

– Fastlegene må føle på hva som passer best for dem selv, men faktum er at ordningen slik man har den i dag, er effektiv og besparende. Hovedproblemet er at ordningen er underfinansiert, og der har regjeringen mye å gjøre opp for etter flere løftebrudd overfor fastlegene.

Han mener det vil kunne få store følger dersom fastlegeordningen legges om:

– Veldig mange nyutdannede vegrer seg fra å starte en privat praksis fordi det medfører risiko. Da mener jeg vi må se på hvordan vi kan kutte ned risikoen og senke terskelen for å etablere egen praksis.

– Om man går for en modell kun bestående av faste ansettelser, vil det bli enda dyrere å få fastlegeordningen tilbake på beina.

Hoksrud mener det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre forholdene.

– Det åpenbare er å øke basistilskuddet og takstene, men også å få på plass en garantiordning for salg av fastlegepraksiser tilbake til kommunene, slik at terskelen for å etablere private praksiser senkes.