– En kursendring som gir et visst håp

TRONDHEIM (Dagens Medisin): Da helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) dro til hjemfylket og Trøndelags fastleger for å presentere sin del av statsbudsjettet, oppsøkte hun en gruppe som hadde grunn til å smile litt. Trønderopprøret har i fem år satt skarpt søkelys på et fastlegesystem på sammenbruddets rand.

– Vi har hørt statsministeren og finansministeren si på inn- og utpost de siste ukene at det ville bli et stramt budsjett, innleder Kjerkol, da hun møter pressen torsdag.

Ministeren vil ikke avsløre detaljer om hvor vanskelig det har vært å få gjennomslag for 690 millioner i økte bevilgninger til fastlegene, men levner ingen tvil om at ordningen må anses som budsjettvinner i en hard kamp om kronene.

– Prioriterer grunnmuren

– Innenfor det jeg har ansvar for, har vi gjort en klar prioritering av det vi mener er grunnmuren i vår felles helsetjeneste: fastlegeordningen og de allmennmedisinske tjenestene i kommunene, sier Kjerkol.

Budsjettet styrker fastlegeordningen med 690 millioner kroner fordelt på tre konkrete tiltak rettet mot stabilisering, rekruttering og faglig utvikling.

480 millioner er øremerket basistilskuddet, 10 millioner går til infrastruktur for forskning på allmennmedisin og 200 millioner skal sikre Alis-ordningen som tilbyr unge allmennleger i spesialisering femårige stillinger kommunen, slik at veien frem til fastlegeyrket ble mindre risikofylt.

Deler av budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og omregnet til et helt år, blir totalsummen for forslaget 920 millioner kroner. Det nærmer seg milliardbeløpet som Legeforeningen har etterlyst.

På statsbudsjett-dagen besøkte helseminister Ingvild Kjerkol fastleger i Trønderoppgjøret. Foto: Guro Kulset Merakerås

– Dristig av regjeringen

Når smilene likevel ikke er av det bredeste slaget hos legene i Trønderopprøret, skyldes det blant annet at økningen av basistilskuddet ikke innføres før i mai.

Dette er det virkemiddelet som kunne bremset flukten fra fastlegekontorene. Selv om Tor Magne Johnsen mener budsjettets satsning på Alis-ordningen er på god vei til å løse rekrutteringsutfordringene, er han betenkt og skuffet over at det ikke kommer en raskere løsning for å stoppe utviklingen som gjør at over 200.000 innbyggere mangler fastlege. 

– Vi tenker at det er ganske dristig av regjeringen å ikke sette inn akuttstabiliserende tiltak. Vi må først stanse blødningen og så vurdere hvordan vi skal få såret til å gro, sier Johnsen.

Han mener det ville vært langt mer fornuftig å legge midler på bordet for stabilisering umiddelbart, og så bruke tiden fremover til å utrede hvordan man i fremtiden skal utvikle ordningen.

Vil vri og styrke

Ministeren på sin side hevder at det trengs et halvt år til forberedelser av tiltak som både skal styrke og vri på ordningen.

– Vi må bruke god tid og ha en god dialog når vi skal endre en avtalebasert ordning med tre parter, sier Kjerkol og viser til organiseringen der kommunene har sørge-for-ansvaret, mens fastlegene har listeansvaret for sine pasienter.

Regjeringen vil derfor ta både KS og Legeforeningen med på råd når de skal utforme en omfordelingen som tar hensyn til at enkelte pasienter er mer ressurskrevende å ha ansvar for enn andre.

Tanken er at leger som har pasienter med store og langvarige helseutfordringer, kan tillate seg å ha færre på pasientlista si uten at det går ut over årsinntekten.

– Mange fastleger vil respondere med usikkerhet på hvordan det vil slå ut for deres liste, og det er viktig at vi har god tid til å svare ut dette, sier Kjerkol.

Fastlege Johnsen mener at det nærmest er umulig å fastsette presise kriterier for hvilke pasienter som er krevende og ikke. En eldre pasient med flere diagnoser kan i mange tilfeller være avklart med hensyn til både behandling og medisinering, og oppleves derfor i mange tilfeller langt mindre ressurskrevende enn unge pasienter som strever med å håndtere livet.

– Jeg tror ikke en slik differensiering vil fungere i praksis, og vi synes det er veldig overraskende at dette skal inn og definere basisfinansieringen.

– Vi oppfordrer derfor helseministeren til å finne andre måter å motivere fastlegene til å ta vare på dem som trenger det mest.

– Uheldig politisk grep

Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal komme med anbefalinger for ytterligere endringer som kan avlaste fastlegene, for eksempel om det er mulig å forenkle takstsystemet og bruke profesjonsnøytrale takser som legger til rette for at annet personell enn fastleger kan gjennomføre enkelte prosedyrer.

Da ekspertutvalget ble utnevnt i august, fryktet mange at ytterligere utredninger ville trenere styrkingen av fastlegeordningen, noe ministeren avviste. Meningene er delte om hvorvidt utsettelsen av økt basistilskudd har sammenheng med dette.

– Vi er positive til at helseministeren skal få råd fra et ekspertutvalg, men opplever samtidig utsettelsen av stabiliserende tiltak som et uheldig politisk grep, for vi vet mer enn nok om hvordan vi kan stabilisere dette på kort sikt, sier Johnsen.

Han er redd for at ventetiden frem til mai kan bli for lang for en del av de fastlegene som sitter på gjerdet og vurderer om de skal finne seg en annen jobb.

– Statsbudsjettet svarer godt på rekrutteringsproblemene, men ikke på hvordan vi skal greie å beholde fastlegene etter at de er blitt spesialister. For oss som begynner å bli grå i håret, er utfordringene ikke løst, men vi anerkjenner at fastlegeordningen har fått mye i dette statsbudsjettet, understreker Johnsen.