Én av fem fastlegevikarer oppfyller ikke kompetanse-krav

Kapasiteten i fastlegeordningen er fortsatt for dårlig, viser rapport Helsedirektoratet publiserte tirsdag. Rapporten er en del av den jevnlige rapporteringen av oppfølgingen av handlingsplanen som kom for to år siden og som hadde som mål å stabilisere ordningen.

De ferske tallene fra Helfo viser at 1. oktober sto 213.755 pasienter uten fast lege. 

59.000 pasienter (en prosent) sto i august 2022 på lister som ikke har vært besatt i over ett år, ifølge Helsedirektoratet.

 «Flere listeinnbyggere blir stående uten fast lege i lengre tid enn tidligere. Denne utfordringen er størst i de minste kommunene, men den er økende for alle kommunestørrelser.»

Oppfyller ikke kompetansekrav

De fleste innbyggere som står på en liste uten fast lege, får fastlegetjenester av en vikar.

Per utgangen av april i år oppfylte 20 prosent av vikarene (187 av cirka 900) ikke kravene i Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ifølge rapporten.

I tråd med paragraf 3 i forskriften må fastleger enten ha spesialistgodkjenning i allmennmedisin, være under spesialisering eller oppfylle krav som tilsier at legen kan praktisere med veiledning.

Vikarene som ikke oppfylte kravene, hadde ikke gjennomgått LIS1-tjeneste.

LIS1 er den første delen av legespesialiseringen og tilsvarer den tidligere turnustjenesten. Tjenesten består av 12 måneder i praksis i sykehus og 6 måneder i en kommune.

«Hvordan kvaliteten på deres tjenester sikres, vet vi lite om», skriver direktoratet i rapporten. Det vises også til at Helsetilsynet har påpekt at kommunens evne og mulighet til å levere forsvarlige allmennlegetjenester er utfordret.

– Trenger veiledning

– Vi ser at vi trenger mer kunnskap om dette, sier seniorrådgiver Hilde Skyvulstad, som leder for arbeidet med handlingsplanen for allmennlegetjenesten i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.

Hun understreker at forskriften åpner for unntak fra kompetansekravene for dem som er ansatt i under ett år i ordningen.

– Men disse legene trenger veiledning og supervisjon av eldre fastleger.

– Vi må se på hva slags behandling disse pasientene får. Vi vet at kontinuiteten i lege-pasient-forholdet er viktig. Med flere vikarer går kontinuiteten ned.

– Hva tenker om at det er 20 prosent av vikarene som ikke oppfyller kravene?

– Jeg tenker at det sier noe om kapasitetsproblemene. Hadde det vært god tilgang til vikarer med god kompetanse, så hadde man ikke ansatt leger uten LIS1. Samtidig behøver ikke dette å være dårlig, hvis legene får god oppfølging. Vi vet for eksempel at det er mange LIS1-ventere som jobber i ordningen og gjør en god jobb.

– Kan man se for seg at det er krevende å få fulgt opp disse legene, gitt at ordningen er på strekk?

– Det vet vi ikke. Vi vet ikke så mye om oppfølgingen, svarer Skyvulstad.

Åpner for midlertid unntak ut 2023

Tidligere har det vært gitt unntak fra kompetansekrav i forbindelse med koronapandemien og ankomst av flyktninger fra Ukraina. Onsdag ble det klart at regjeringen innfører en midlertidig endring som gjør at kommuner med rekrutteringsproblemer kan fravike kravene ut hele neste år. 

– Flere kommuner er i en presset situasjon og sliter med å rekruttere fastleger. For at kommunene lettere skal kunne sikre forsvarlig legebemanning gir vi unntak for enkelte kompetansekrav ut 2023, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding onsdag.

Les saken: Regjeringen gir unntak fra kompetansekrav for fastleger

Flere leger, men ikke bedre kapasitet

Siden handlingsplanen for allmennlegetjenesten kom har det blitt 88 flere fastleger, slik at totalen per utgangen av september var på 5035 leger, ifølge rapporten fra direktoratet.

Selv om det har blitt flere fastleger, har det ikke bedret kapasiteten. Det er flere grunner til det. Det har blitt flere eldre og kronisk syke, samtidig som fastlegene har fått flere oppgaver. Det er også at stadig flere leger reduserer sine pasientlister, det vil si at følger opp færre pasienter, for å få en lavere arbeidsbelastning.

«Dette sammen med befolkningsvekst, gjør at netto tilvekst av leger må øke betydelig for å få til en reell kapasitetsøkning i fastlegeordningen», heter det i rapporten.

Utfordringen med dårlig kapasitet gjør seg gjeldende i alle fylker – og i både små og store kommuner.

For drøyt to år siden slet 11 prosent av alle kommuner med at det ikke var noen ledige listeplasser hos fast lege.

Nå har 33 prosent av kommunene dette problemet.

– Vi ser fortsatt at et behov for sterke tiltak for å bedre kapasiteten i ordningen, sier Skyvulstad.

– Det har vært en ønsket utvikling at fastlegene skal ha en mindre arbeidsmengde, men da må vi ha flere leger for å møte behovet. Det er også viktig å se på andre tiltak som kan hjelpe på legenes arbeidsbelastning, i tillegg til listereduksjon.

– Har det at legene har redusert sine lister akselerert problemene for fastlegeordningen?

– Fastlegene har jobbet mye altfor lenge. Vi ser også at flere ønsker fastlønn, og de som jobber med fastlønn jobber innen vanlig arbeidstid. Hvis vi skal få til det, må det flere fastleger inn i ordningen.

Les mer: Helsetilsynet: – En presset fastlegesituasjon gir svikt i helsehjelpen

Opererer med ulike tall

Helsedirektoratet rapporterte i august at nesten 177.000 pasienter ikke hadde fast lege. Allmennlegeforeningen har på sin side ment at krisen er større. I august hevdet foreningen at 235.000 pasienter sto uten fast lege, basert på en spørreundersøkelse organisasjonen selv hadde gjennomført.

Da uttalte direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet til TV2 at direktoratet ville kontakte Legeforeningen og KS, og sikre at man fikk inn riktige tall.

I den nye rapporten har antallet pasienter uten fast lege hoppet opp til 213.755 pasienter (3,9 prosent av alle listepasientene). Det vil si at direktoratets tall fortsatt er lavere enn Allmennlegeforeningens tall.

Tallene Helsedirektoratet har benyttet i rapporten stammer fra Kommunalt pasient og brukerregister (KP). Registeret er basert på regninger fastlegene sender inn til Helfo for å få refusjon.

– Hva skyldes forskjellen på Allmennlegeforeningens tall og direktoratets tall?

– Det er ikke helt godt å si. Da vi gikk tallene nærmere etter i sømmene, så vi at deres antall lå nærmere sannheten fordi enkelte kommuner ikke har meldt inn umiddelbart etter at fastlegen har sluttet. Helsedirektoratet er helt avhengige av at kommunene melder inn sine tall. Vi ser at det fortsatt ikke er alle kommuner som har svart.

– Er det grunn til å tro at det er flere som står uten fast lege enn det dere angir?

– Tallet kan være noe høyere, men vi ser at vi begynner å nærme oss tallet til Legeforeningen.

Les mer: Helsedirektoratet anbefaler 200 nye LIS1-stillinger

Ønsker LIS1-stillinger

«For å bedre situasjonen både for fastlegene og innbyggerne må totalkapasiteten i fastlegeordningen styrkes», konkluderer direktoratet i rapporten.

LIS1 har ofte blitt omtalt som en flaskehals. Våren 2022 fikk 562 leger tilbud om en LIS1-plass. Det var under halvparten av alle som søkte.

I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i starten av oktober, ble en planlagt økning i LIS1-stillinger fra våren 2023 kuttet.

Etter planen skulle det bli 62 nye LIS1-stillinger til sammen. Nå er 31 av disse stilingene, som skulle ha hatt oppstart 1. mars til neste år, sløyfet.

Oppskaleringen ville ha bidratt til å komme i mål med et ønske fra Legeforeningen om 200 nye LIS1-stillinger. Helsedirektoratet har tidligere vært mot en slik økning, men i 2019 endret direktoratet oppfatning og støttet kravet.

Les mer: Senterpartiet går imot egen regjerings forslag: Vil ha LIS1-stillinger inn i statsbudsjettet igjen

– Spilt inn flere ganger

«Antallet LIS1-stillinger skal være basert på tjenestenes faktiske behov og skal bidra til at det blir utdannet et tilstrekkelig antall spesialister. Helsedirektoratet ser behov for en fortsatt økning av antallet LIS1 stillinger», heter det i rapporten.

– Helsedirektoratet har flere ganger spilt inn at det er behov for flere LIS1-stillinger. Vi ønsker at det skal være flere LIS1-kandidater fordi vi ser at det er behov for flere leger inn i fastlegeordningen og vi ønsker at de skal bli spesialister i allmennmedisin, sier Skyvulstad.

– Har dere formidlet det tydelig nok til Helse- og omsorgsdepartementet, når man nå ser at regjeringen velger å kutte de nye stillingene?

– Det har vært en økning i LIS1-stillinger over tid, men de har valgt å holde igjen de siste stillingene. Det er vel vurdert om de kan knyttes til områder hvor det er særlig behov for rekruttering, som fastlegeordningen og psykiatri, så det er ikke sikkert at de vil ta bort stillingene helt. HOD har jo også lest denne rapporten og vet hva direktoratet mener.

I budsjettforslaget står det følgende om kuttet:

«De 31 gjenværende stillingene skal på sikt bindes til spesialiteter på tjenesteområder med særlig behov for rekruttering av legespesialister, som psykiatri. Disse 31 stillingene kommer i kommunehelsetjenesten i 2023.»