Studie: Ferske fastleger opplever oftere konfliktfylte konsultasjoner

I 2018 sendte fastleger fra organisasjonen Fastlegeordningen 2.0 – Trønderopprøret og forskere ved NTNU en spørreundersøkelse til alle fastleger i Norge og fikk svar fra 1032, noe som utgjorde 22 prosent av alle fastleger på det tidspunktet. Den første studien basert på svarene tok for seg hvordan en vanlig arbeidsdag er for fastleger i Norge.

I studie nummer to har forskerne sett på forskjeller mellom uerfarne og mer erfarne fastleger. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet BMC Primary Care.

Hovedforfatter, fastlege Tor Magne Johnsen, er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og NTNU. Han forklarer at de ønsket å skille mellom erfarne og uerfarne fastleger for å se nærmere på hvordan arbeidsmengden og arbeidshverdagen oppleves for de to gruppene. 

– Vi ønsket å danne oss et bilde av hvordan det er å være ung og fersk i faget, om arbeidshverdagen oppleves håndterbar eller krevende, sier Johnsen til Dagens Medisin.

– Kanskje kan dette gi oss grunnlag til å forstå bedre dagens rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen, og ikke minst hvordan undervisning av fremtidige allmennleger kan tilpasses bedre dagens arbeidssituasjon, legger han til.

Marte Kvittum Tangen, leder Norsk forening for allmennmedisin, mener resultatene fra studien blir viktige å ha med seg i tiden fremover.

– Dette er en grundig og god studie fra det norske allmennmedisinske miljøet. Den bidrar med nyttig kunnskap som vil være viktig når vi nå forhåpentligvis skal videreutvikle fastlegeordningen, sier hun til Dagens Medisin.

– Hektisk fra dag én

296 av fastlegene (29 prosent) som svarte på spørreskjemaet i 2018, hadde lite erfaring, definert som under fem års erfaring. 735 av fastlegene ble betegnet som mer erfarne, med over fem års erfaring, kommer det frem i den ferske studien.

En ting forskerne undersøkte var om det var forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt arbeidsmengde og oppgaver.

– Da vi analyserte dataene fant vi at de uerfarne daglig håndterer nesten like mange konsultasjoner (19,2 mot 20,5) og problemstillinger (40,4 mot 44,2) som de mer erfarne, sier Johnsen.

– Dette funnet tegner et bilde av at de nyutdannede legene fra dag én kastes inn i en arbeidshverdag som må oppleves svært hektisk, legger han til.

Mer konflikt med mindre erfaring 

Da de så på konsultasjoner der fastlegene rapporterte om konflikt og uenighet mellom lege og pasient, fant de at de med mindre erfaring rapporterte om flere slike konfliktfylte konsultasjoner.

– De uerfarne rapporterte blant annet flere konsultasjoner der det var uenighet om medikamenter og forskrivning, og de opplevde oftere uenighet knyttet til sykmelding eller medisinsk utredning. Det vil si en situasjon der pasienten ytret ønske om en utredning som legen var usikker på om det var medisinsk grunnlag for, sier Johnsen.

– I en tid med stort fokus på overdiagnostisering og overbehandling peker dette funnet i retning av at det er viktig å gi ferske fastleger god veiledning og støtte om hvordan de kan håndterer uenighet med sine pasienter, legger han til.

Johnsen har noen teorier om hvorfor gruppen med ferske fastlegene rapporterer flere konfliktfylte situasjoner.   

– Det er forhåpentligvis slik at ferdighetene til å håndtere konflikt og uenighet blir bedre med erfaring, men kanskje kan det være at legene som har vanskelig for å sette grenser også har valgt å forlate faget.

– Er det slik at de uerfarne legene har større utfordringer i rollen som portvokter for resten av helsetjenesten?

– Hvis du, i en travel hverdag, har mange konsultasjoner der du er usikker på grunnlaget for sykemelding eller henvisning, er det naturlig at det blir krevende å være portvokter. Kanskje er dette en av grunnene til at uerfarne henviser flere pasienter enn erfarne fastleger, svarer Johnsen.

Bakgrunn: Slik er en vanlig dag på jobben som fastlege

Åtte av ti opplever negativt jobbstress regelmessig

Forskerne så også på fastlegenes vurdering av egen arbeidsbelastning og hvordan de opplevde at den påvirket egen helse. 

Når det gjaldt negativt stress i løpet av arbeidsdagen, svarte en like stor andel i de to gruppene – 84,8 prosent – at de opplever negativt jobbrelatert stress.

Resultatene viser også at 64,3 prosent av leger med mindre enn fem års erfaring, svarte at jobben hadde en negativ påvirkning av deres egen helse, mens 61,6 prosent av leger med mer enn fem års erfaring svarte det samme.

– Det overrasket oss at uerfarne og erfarne fastleger rapporterte om samme høye nivå av negativt arbeidsrelatert stress, og at over 60 prosent i begge gruppene rapporterte om negativ helsepåvirkning av jobben, sier forskeren.  

– Det er paradoksalt at stressopplevelsen ikke reduseres når man blir mer dreven i yrket, fortsetter han.

Med økende erfaring og kompetanse, vil fastlegene få en større «verktøykasse» av tiltak de kan sette inn hos sine pasienter, men med dagens arbeidsbelastning og tidspress er det ikke gitt at de har mulighet til å benytte disse verktøyene, forteller han.

– Kanskje kjenner mange erfarne fastleger på en skvis mellom de ferdigheter de besitter, og hva de faktisk klarer å tilby sine pasienter, og det kan nok oppleves stressende, sier han. 

Forskerne gjorde også en nærmere analyse av den gruppen av fastleger som hadde rapportert at jobben påvirket egen helse, for å se om det var spesielle kjennetegn ved dem.

– Da fant vi at de som beskriver at jobben går utover helsa, har like mange konsultasjoner som dem som ikke opplever dette, men de har flere problemstillinger i løpet av en dag. Det kan peke i den retning at disse legene fyller hver konsultasjon med flere problemstillinger.

– I tillegg fant vi at denne gruppen også rapporterte flere konfliktfylte konsultasjoner, altså at de har mer uenighet og konflikt med pasientene sine.

Les også: Fastlegene gjennomførte nesten én million flere konsultasjoner i 2021

– Ikke bærekraftig

Johnsen synes det er påfallende at legenes opplevelse av egen arbeidshverdag ikke ser ut til å bli bedre med mer erfaring.

– Disse funnene føyer seg inn i rekken av kunnskap vi har om arbeidssituasjonen i dagens fastlegeordning, sier han og fortsetter: 

– Det virker som både uerfarne og erfarne fastleger har en arbeidsbelastning som er så stor, med så mange konsultasjoner og problemstillinger, at det på ingen måte kan være bærekraftig over tid. Vi mener at disse funnene underbygger behovet for å redusere arbeidsbelastningen til både erfarne og uerfarne fastleger i landet.

– Tallene hadde være enda mer alarmerende i dag

Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin er generelt sett ikke overrasket over det som kommer frem i studien.

– Dette er vel noe vi har antatt at er slik, eller temaer vi har synset omkring, men å få det dokumentert og kunne vise til studier er alltid veldig nyttig.

– Det som kanskje overrasket meg litt, var at fastleger med under fem års erfaring hadde omtrent like stor arbeidsbelastning i løpet av dagen som de mer erfarne legene. Og det at de erfarne legene i så høy grad opplevde et generelt høyt stressnivå, slik at stressnivået for uerfarne og erfarne er like høyt.

Kvittum Tangen forklarer at det er kjent fra tidligere forskning og via rapporter fra ressurssenteret for leger Villa Sana og fra støttekollegaordningen at det er en markant økning i arbeidsrelatert stress for fastleger – og at økningen er større enn for andre leger. 

Dataene fra den ferske studien ble hentet inn i 2018. Siden den gangen har situasjonen i fastlegeordningen forverret seg kraftig. 

– Hadde man gjentatt studien i dag, er jeg sikker på at tallene hadde vært enda mer alarmerende.

Hun påpeker at studien også viser at det å ha trygge fagmiljøer med god veiledning fra noen som kan faget allmennmedisin, er helt avgjørende for de nye unge som skal starte i yrket.

– Jeg er veldig bekymret for den fagkapitalen og erfaringen vi mister hver uke nå.

Aktuelt: Fastlegekrisen verre enn antatt

– Helt avgjørende hvis vi skal ha en fastlegeordning

Kvittum Tangen trekker også frem det at uerfarne leger opplever mer konflikt rundt sykmeldinger, forskrivning av vanedannende medikamenter og henvisninger, og vil henvise flere pasienter enn de mer erfarne.

– Studien viser at det å ha erfarne fastleger gir bedre helsehjelp og mindre belastning på resten av helsevesenet, man kan også trekke det til å si at det er en samfunnsmessig nytteverdi.

Hun viser til at verdien av kjennskap til pasienten over tid er grundig dokumentert i den norske kontinuitetsstudien.

– Vi må stabilisere fastlegeordningen så vi får trygge fagmiljøer. Vi vet at unge, uerfarne fastleger er veldig redd for å gjøre feil, sier allmennlegelederen. 

– Det å ha erfarne fastleger som kan ta seg tid til å veilede yngre kollegaer og skape tryggere rammer rundt det å være fastlege, er helt avgjørende hvis vi fortsatt skal ha en fastlegeordning.

Les mer: – Det kan være livreddende at legen kjenner deg