Dette skjer med pasienter som mister fastlegen sin
Hvis fastlegen går av med pensjon eller flytter til et annet sted, er det større sjanse for at pasienten har flere kontakter enn vanlig med både sykehus og andre fastleger de neste fem årene etter byttet.
Dette viser en stor norsk registerstudie fra forskere på NTNU som nylig ble publisert i BMJ Quality & Safety.
De viktigste funnene i studien er:
- Bruken av legevakt og akuttinnleggelse på sykehus økte med rundt tre prosent det første året blant pasienter som mistet fastlegen sin
- Bruken av allmennlege og planlagte sykehuskontakter økte med rundt fem prosent og vedvarte i oppfølgingsperioden på fem år
- Det var ingen forskjell i dødelighet hos pasienter der fastlegen pensjonerte seg/flyttet til et annet fylke, sammenlignet med pasienter som beholdt samme fastlege
Studien, som først er omtalt av Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond, tar for seg tiårsperioden mellom 2010 og 2020. I løpet av perioden gikk 819 fastleger av med pensjon, mens 228 leger flyttet fra et fylke til et annet. Totalt berørte dette nærmere 1,2 millioner pasienter.
Dataene er hentet inn tre år før fastlegebrudd og fem år etterpå fra fire nasjonale registre: KUHR (takstsystem for allmennpraksis), Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret og Fastlegeregisteret.
De ekstra konsultasjonene i årene etter fastlegebrudd, kan gi økt belastning på primærhelsetjenesten. Samtidig er det naturlig at en ny fastlege ønsker å bli kjent med pasienten, sier postdoktor Kristin Hestmann Vinjerui, førsteforfatter av studien.
– Når vi vet at mange fastleger bare har pasienter fire dager hver uke, innebærer økningen cirka én ekstra kontakt per dag. Det kan bety merarbeid for fastlegene, som allerede er under press. Vi har imidlertid ikke sett på innholdet i de ekstra kontaktene og hva det fører til. En dansk studie så på effekten ved kontinuitetsbrudd på legekontornivå, og de fant økt takstbruk per fastlegebesøk, det vil si flere undersøkelser. De fant også at det ble satt en del nye diagnoser av kroniske lidelser samt mer planlagt sykehusbruk, sier Vinjerui i et intervju med Forskningsnytt.