Utprøving av primærhelseteam har gitt verdifulle erfaringer

Siden 2018 har utvalgte fastlegekontor prøvd ut en ny organisering som primærhelseteam (PHT). Legekontorene har blitt tilført en sykepleierressurs, og fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen i team på legekontoret. I tillegg er arbeidsmåten endret til en mer systematisk og proaktiv oppfølging av spesifikke målgrupper. Utprøvingen har vært ledet av Helsedirektoratet, og målet har vært å finne ut om PHT gir et bedre tilbud til de med størst behov for tjenester.

Helt siden planleggingen av utprøvingen, har PHT møtt motstand fra legehold. Deler av motstanden kan trolig tilskrives daværende helseminister Bent Høies innsalg av forsøket hvor han vektla at sykepleierne skulle inn i fastlegeordningen for å avlaste fastlegene. I rammene for utprøvingen har det imidlertid siden start vært tydelig at det er kvalitetsforbedring som skulle vektlegges. Vi har fått følge og evaluere utprøvingen, og overleverte siste evalueringsrapport til Helsedirektoratet i januar. Vi mener utprøvingen har gitt viktige læringspunkter å ta med seg i den videre utformingen av fastlegeordningen.

Egne målgrupper for PHT

PHT skal særlig rettes mot personer med kroniske sykdommer, psykiske lidelser og rusavhengighet, utviklingshemming og funksjonsnedsettelser, samt skrøpelige eldre. Det har også vært et uttalt mål at PHT aktivt skal tilby helsetjenester til de som har behov, men som er svake etterspørrere.

Bedre oppfølging av målgruppene for PHT kan for noen gi redusert behov for andre helse- og omsorgstjenester, fordi de «fanges opp» tidlig. På en annen side er målgruppene for PHT valgt fordi de har store og sammensatte behov. Det er ikke nødvendigvis et mål å redusere deres tjenestebruk. Tettere oppfølging fra PHT kan dermed også gi økt bruk av tjenester, fordi udekkede behov oppdages og mer og bedre oppfølging kan settes inn.

Personer i målgruppene for PHT har ofte tjenester fra ulike deler av helsetjenesten, og de har derfor behov for koordinering og samhandling på tvers av tjenestene. Intervjuer med pasienter som har fått oppfølging fra PHT og deres pårørende viser at de opplever endringer i behandlingen med mer helhet og bedre koordinering. Intervjuer med ansatte i andre kommunale tjenester viser at pasienter med omfattende behov får raskere tilgang til fastlegen og at de ofte får mer omfattende tjenester enn før.

Grundigere oppfølging

Funn fra intervjuer og spørreundersøkelser til pasienter og helsepersonell tyder på bedret helsetilstand og mestringsevne for pasienter med oppfølging fra PHT. I intervjuer har flere pasienter uttrykt at de opplever at PHT gir dem hjelp til å mestre egen helsetilstand og livssituasjon bedre enn tidligere. En mer utilsiktet, men positiv virkning av PHT, er økt arbeidstilfredshet blant de som jobber på legekontor med PHT.

Med data fra nasjonale helseregistre finner vi at personer i målgruppen for PHT får mer tid med fastlege og sykepleier, pasienter med diabetes type 2 får grundigere oppfølging i form av årskontroller, og eldre og skrøpelige pasienter får flere hjemmebesøk. Vi finner ingen endring i bruk av spesialisthelsetjenester. Våre analyser gir ikke grunnlag for å konkludere med at forsøket med PHT har medført bedre samlet ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten. Det kan ha skjedd, men vi har ikke data fra forsøket som kan vise det.

En bærekraftig helsetjeneste

Avveiingen mellom kapasitet og kvalitet er et viktig spørsmål i alle offentlige tjenester, også i helsetjenesten. Helsepersonellkommisjonens rapport og framskrivinger fra SSB viser at det er et behov for å jobbe på måter som sikrer en bærekraftig helsetjeneste. Det for enkelt å forkaste flerfaglige team på legekontor fordi utprøvingen av PHT ikke kan vise at tilførselen av sykepleierressurser til legekontorene gir en generell økt kapasitet. Målgruppene for PHT overlapper langt på vei med gruppene som i dag ikke får de tjenestene de har behov for, og vi bør være interessert i hvilke endringer som kan bidra til at disse gruppene får en bedre helsetjeneste enn i dag.

Tverrfaglighet i fastlegekontor krever endringer i måten fastlegeordningen er organisert og finansiert på. En mulighet er at fastlegen i større grad kan delegere oppgaver til annet helsepersonell og fortsatt skrive takster for tjenestene. Innføring av profesjonsnøytrale takster vil være et bidrag til å finansiere tverrfaglighet på fastlegekontor. En teambasert og tverrfaglig fastlegetjeneste trenger ikke å innebære PHT i seg selv, men utprøvingen har gitt eksempel på en mulig modell og erfaringer med hvordan det kan gjøres i praksis.

Tor Iversen, professor emeritus, Institutt for helse og samfunn, UiO

Birgit Abelsen, professor, Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), UiT

Kine Pedersen, førsteamanuensis, Institutt for helse og samfunn, UiO

Erik Magnus Sæther, partner, Oslo Economics

Hanna Isabel Løyland, manager, Oslo Economics

Interessekonflikter: Forfatterne har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Helsedirektoratet.