Får kritikk for rapport om primærhelseteam – slik svarer forskerne
– Analysen er basert på en helhetlig vurdering.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Fredag ble funn fra utprøving av såkalte primærhelseteam – en ordning med samarbeid mellom fastlege, sykepleier og helsesekretær – offentliggjort.
Helseministeren var svært fornøyd med funnene, men lederen for Norsk forening for allmennmedisin var mer avmålt i sin vurdering av rapporten.
– Det er flott å høre så mange positive enkelthistorier og erfaringer fra pilotkontorene, og vi vet at mange av legene som arbeider på pilotkontorene er svært fornøyde. Evalueringen av primærhelseteampiloten viser imidlertid ikke at pasientene får bedre helse eller livskvalitet, sa Marte Kvittum Tangen til Dagens Medisin.
Foreningslederen er overrasket over at det konkluderes med positiv samfunnsøkonomisk nytte, og viser til at det ikke er påvist at bruken av spesialisthelsetjenester reduseres.
– Veier opp for kostnadene
Universitetet i Oslo, Oslo Economics, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og UiT Norges arktiske universitet har gjennomført evalueringen. Arbeidet er ledet av Tor Iversen, professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Iversen viser til at forsøket tar utgangspunkt i et mål om å bedre oppfølgingen av pasienter med store og sammensatte behov som for eksempel pasienter med kols, hjertesvikt eller psykiske lidelser.
– Dette er et vesentlig samfunnsproblem. Primærhelseteam innebærer en mer systematisk oppfølging av målgruppen, ved at fastlege suppleres med sykepleier, teamarbeid, en understøttende finansieringsmodell og ledertrening, sier professoren til Dagens Meidsin.
Han mener at studien viser at primærhelseteam gir bedre oppfølging av disse gruppene.
– Vår vurdering er at primærhelseteam trolig kan bidra til å realisere helsegevinster som, sammen med øvrige gevinster, veier opp for kostnadene av tiltaket, og at det derfor kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre primærhelseteam på legekontoret.
– En svakhet
Helseøkonom Kine Pedersen i Oslo Economics som har bidratt til rapporten, viser til at samfunnsverdien av primærhelseteam vil avhenge av mange ulike forhold. Hun viser til at det ikke er gjort sammenligninger av andre tiltak.
– Utprøvingen inkluderer ikke andre mulige tiltak i fastlegetjenesten for å dekke samme samfunnsbehov, og det er en svakhet ved forsøket. Det endrer likevel ikke funnene i vår analyse av forventede gevinster og kostnader ved primærhelseteam, sammenlignet med dagens mangelfulle oppfølging, sier Pedersen.
– Funnene i evalueringen viser at primærhelseteam har påvirket arbeidsformen internt på legekontorene og i møte med pasientene, på en måte som bidrar til bedre kvalitet i oppfølgingen og gir potensial for helsegevinst hos enkelte pasientgrupper.
Viser til kort tid
Forsøket med primærhelseteam ble startet opp i 2018. Helseøkonomen mener tidsaspektet er viktig i vurderingen av effekt.
– Når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester, vurderer vi at forsøket trolig varer for kort til at hele potensialet ved primærhelseteam kan tas ut i løpet av forsøksperioden. Vi mener likevel at tendensene til bedre ressursbruk i form av bedre oppfølging på fastlegekontoret av målgruppene i forsøket, trolig kan medføre forsinket og/eller redusert behov for omfattende helsetjenester, sier Pedersen.
– En helhetlig vurdering
Tangen i Norsk forening for allmennmedisin pekte også på at det i evalueringen påpekes at det ikke er mulig å skille effektene av mer penger fra selve organiseringen i team.
– I analysen har vi vurdert endret organisering og finansiering med primærhelseteam opp mot dagens fastlegeordning, sier Pedersen, og viser til at teamordningen ikke er vurdert opp mot andre modeller for fastlegetjenesten.
– Siden forsøket med primærhelseteam prøver ut både endret finansiering og organisering samtidig, kan vi ikke vurdere om ressursene ville ha gitt mer verdi innenfor rammene av en annen type finansiering. Analysen er basert på en helhetlig vurdering av det samlede informasjonsgrunnlaget fra evalueringen, herunder intervjuer, spørreundersøkelser og registeranalyser gjennomført i perioden 2018-2021.