Farlige stoffer er gode medisiner
- Som farmakolog sliter jeg med å lære medisinerne at opiater og mange andre avhengighetsskapende stoffer er gode redskaper i medisinen. Hvis vi hadde mindre redsel for disse stoffene, kunne flere pasienter fått hjelp mot angst og smerter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TILBAKEHOLDENHET Professor Ivar Øye på Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo minner om det de gamle grekerne sa at det bare er dosens størrelse, og ikke stoffet i seg selv, som gjør et stoff til gift. Øye er sterkt engasjert i narkotikaspørsmål ut fra sitt ståsted som farmakolog. Han mener vi må endre vårt syn på narkotiske stoffer og behandlingen av dem som er blitt avhengige.
Livsstilssykdom
- I Frankrike ser man på stoffavhengighet som en livsstilssykdom, et resultat av genetikk og utløsende faktorer. Alle allmennpraktikere har rett til å skrive ut legemidler som buprenorfin (Subutex) i behandlingen. Man ser nesten ikke overdosedødsfall. I Norge er det strenge krav før man kan få behandling med legemidler som kunne redusere risikoen for død og gi høyere livskvalitet. Her i landet ser mange leger på misbrukere som vanskelige pasienter de helst ikke vil ha noe med å gjøre. Man blir ikke kvitt dem hvis man forsøker å hjelpe, og i tillegg får man fylkeslegen på nakken hvis man skriver ut midler som det er lagt begrensninger på, sier Øye. Smittefarlige
Han mener vi i Norge ennå er sterkt preget av det gamle synet på narkotika, skapt i helsedirektør Karl Evangs tid. Vi ser på narkotikabruk som noe umoralsk og smittefarlig. Det gjelder å skåne samfunnet ved å isolere de syke, og gjøre tilgangen til rusmidler vanskeligst mulig. Da blir det minst mulig «smitte». Dette synet er grunnlaget for både alkohol- og legemiddelpolitikken. - Vårt syn på narkotika og beroligende stoffer har ført til at vi i helsevesenet blir restriktive med bruken av effektive legemidler. Leger er tilbakeholdne med å ta i bruk de beste smertestillende stoffene medisinen kan by på; opiatene. Det er ikke lov til å bruke oppkvikkende amfetamin og kokain, selv om kanskje en del smertepasienter kunne hatt nytte av det. Et slikt stimulerende middel kunne i enkelte tilfeller kanskje også vært bedre enn et sløvende middel ved livets slutt. Men det bryter med vår legemiddelpolitikk. Vi er også redde for å bruke små doser amfetamin til barn og unge med hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer; ADHD. Men i medisinsk behandling gis amfetamin alltid som tabletter i lave doser, ikke som injeksjoner slik rusmisbrukere tar stoffet. Trenger hjelp for angst
- Når det gjelder benzodiazepiner, er disse midlene de beste sovemidlene og de beste angstdempende midlene vi har. Mange narkomane kan fortelle en historie om at de ikke fikk hjelp for angst eller søvnproblemer da de var unge. Legen nektet dem benzodiazepiner, men tilbød heller ingen annen form for hjelp. Det er for dårlig, sier Øye. Internasjonalt er det leger som hevder at enkelte nervøse personer kan bruke benzodiazepiner i årevis uten at de utvikler toleranse og avhengighet. Noen mennesker trenger kanskje benzodiazepiner i små doser over lang tid for å få kontroll med angst og vanskelige følelser. - Men midlene kan også misbrukes, og leger kan være for slepphendte med reseptene? - Vi leger burde være såpass profesjonelle at samfunnet hadde tillit til oss. Men man bør i alle fall ikke ta fra legene gode redskaper i behandlingen, sier Øye. - Bruker vi moralske argumenter for å styre legemiddelbruk? - Ja, men vi må skille bruk og misbruk. Vi kan ikke si at noen stoffer er farlige og andre ufarlige. Det er dosene og bruken som teller. Vi bør ta mer hensyn til den enkelte pasientens behov, sier Øye. Opphav:
- I Frankrike ser man på stoffavhengighet som en livsstilssykdom, et resultat av genetikk og utløsende faktorer. Alle allmennpraktikere har rett til å skrive ut legemidler som buprenorfin (Subutex) i behandlingen. Man ser nesten ikke overdosedødsfall. I Norge er det strenge krav før man kan få behandling med legemidler som kunne redusere risikoen for død og gi høyere livskvalitet. Her i landet ser mange leger på misbrukere som vanskelige pasienter de helst ikke vil ha noe med å gjøre. Man blir ikke kvitt dem hvis man forsøker å hjelpe, og i tillegg får man fylkeslegen på nakken hvis man skriver ut midler som det er lagt begrensninger på, sier Øye. Smittefarlige
Han mener vi i Norge ennå er sterkt preget av det gamle synet på narkotika, skapt i helsedirektør Karl Evangs tid. Vi ser på narkotikabruk som noe umoralsk og smittefarlig. Det gjelder å skåne samfunnet ved å isolere de syke, og gjøre tilgangen til rusmidler vanskeligst mulig. Da blir det minst mulig «smitte». Dette synet er grunnlaget for både alkohol- og legemiddelpolitikken. - Vårt syn på narkotika og beroligende stoffer har ført til at vi i helsevesenet blir restriktive med bruken av effektive legemidler. Leger er tilbakeholdne med å ta i bruk de beste smertestillende stoffene medisinen kan by på; opiatene. Det er ikke lov til å bruke oppkvikkende amfetamin og kokain, selv om kanskje en del smertepasienter kunne hatt nytte av det. Et slikt stimulerende middel kunne i enkelte tilfeller kanskje også vært bedre enn et sløvende middel ved livets slutt. Men det bryter med vår legemiddelpolitikk. Vi er også redde for å bruke små doser amfetamin til barn og unge med hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer; ADHD. Men i medisinsk behandling gis amfetamin alltid som tabletter i lave doser, ikke som injeksjoner slik rusmisbrukere tar stoffet. Trenger hjelp for angst
- Når det gjelder benzodiazepiner, er disse midlene de beste sovemidlene og de beste angstdempende midlene vi har. Mange narkomane kan fortelle en historie om at de ikke fikk hjelp for angst eller søvnproblemer da de var unge. Legen nektet dem benzodiazepiner, men tilbød heller ingen annen form for hjelp. Det er for dårlig, sier Øye. Internasjonalt er det leger som hevder at enkelte nervøse personer kan bruke benzodiazepiner i årevis uten at de utvikler toleranse og avhengighet. Noen mennesker trenger kanskje benzodiazepiner i små doser over lang tid for å få kontroll med angst og vanskelige følelser. - Men midlene kan også misbrukes, og leger kan være for slepphendte med reseptene? - Vi leger burde være såpass profesjonelle at samfunnet hadde tillit til oss. Men man bør i alle fall ikke ta fra legene gode redskaper i behandlingen, sier Øye. - Bruker vi moralske argumenter for å styre legemiddelbruk? - Ja, men vi må skille bruk og misbruk. Vi kan ikke si at noen stoffer er farlige og andre ufarlige. Det er dosene og bruken som teller. Vi bør ta mer hensyn til den enkelte pasientens behov, sier Øye. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Narkotika I medisinsk terminologi betyr narkotika sløvende og søvndyssende stoffer. Ordet er avledet av gresk; narke = bedøvelse. Oppkvikkende stoffer som amfetamin, kokain og exstacy er i medisinsk terminologi ikke narkotika. I narkotikalovgivningen har man derimot etter hvert tatt inn både oppkvikkende og hallusinerende stoffer. I juridisk sammenheng betyr narkotika derfor et stoff som har så sterk avhengighetsskapende virkning at det er nødvendig med lovgivning mot dem. Etter internasjonale avtaler er narkotika delt inn i: 1. hallusinogener, for eksempel LSD, som ikke er tillatt i legemidler. 2. De egentlige narkotika (i juridisk forstand), se ovenfor. 3. Etylmorfin, kodein og lignende som i terapeutiske doser ikke regnes som narkotika. 4. og 5. Sovemidler og beroligende midler. |
| Dop Misbrukere bruker ordet dop om de sløvende narkotiske stoffene, først og fremst opiumsvalmuens morstoffer kodein og morfin, samt morfinderivatet heroin. Heroin foretrekkes fordi det virker raskest. Ungdom som sier at de ikke bruker «dop», kan være brukere av oppkvikkende stoffer. I USA omtales dop og sløvende stoffer av og til «downers»; også sovemidler som benzodiazepiner regnes som downers. Oppkvikkende stoffer, amfetamin, kokain og exstacy, omtales som «uppers». I idrettsverdenen har dop en annen betydning: Dop = alle stoffer som kan øke prestasjonene. Kilder: Professor Ivar Øye, Universitetet i Oslo, Universitetsforlagets store medisinske ordbok. |
Tema: Avhengighet - Dagens Medisin 15/00
Hanna Hånes
