Evalueringen av Nye metoder: den viktigste jobben begynner nå

Manglende tillitt mellom aktørene, et system som ikke er rigget for fremtidens behandlinger, ingen strategi for videreutvikling av systemet og mangel på samarbeid og dialog er bare noen av funnene fra Proba i evalueringen av systemet for Nye metoder. Den viktige jobben for å bedre dette starter nå.

I dag skal jeg delta i en debatt i regi av Dagens Medisin for å diskutere evalueringen av Nye metoder. Her mener jeg vi burde diskutere hvilke tiltak som er viktig å starte med, når arbeidet nå begynner med å utvikle systemet.

LMI har vært delaktige i Probas referansegruppe gjennom hele prosessen og det var gledelig å se at Proba var enig med oss i mange av poengene. Funnene i rapporten gjenspeiler dette. Men, dette er ikke bare et arbeid som er viktig for oss i legemiddelindustrien, det er, eller hvert fall burde være, like viktig for alle aktørene — de offentlige, ideelle og private — som er involvert. Dette er vårt system for hvordan pasienters tilgang til medisiner fungerer i Norge. Det er bokstaveligtalt livsviktig, og før første gang blir systemet satt under lupen og vi ser at det er store utfordringer. Som Proba selv skriver:

«Det som vi finner er de største utfordringene knyttet til dagens system kan sammenfattes i seks hovedpunkter: Måltrengsel, tillitt, tilgang, implementering, medisinsk utstyr og fremtida.»

Her har alle aktører en jobb å gjøre. Proba peker på mangel på tillitt mellom systemaktører og eksterne interessenter. Tillitt tar lang tid å bygge og kort å rive ned. Derfor er det viktig å starte den byggingen allerede nå. Vi i industrien ønsker å være med og vi foreslår derfor at vi tar utgangspunkt i noen av de viktigste forslagene fra Proba:

Et uavhengig, eksternt organ til å forbedre tillit
Vi er glade for at Proba også ser det behovet.

Som et tiltak for å bygge tillit til et viktig nasjonalt system mener LMI det bør utnevnes et uavhengig, eksternt organ som årlig vil vurdere utviklingen i Nye metoder basert på legemiddelpolitiske mål og om det står seg med tanke på den medisinske utviklingen. Dette vil også redusere behovet for store, kostnadskrevende evalueringer og omveltninger hvert femte år. Det vil være mer effektivt og gi bedre resultater hvis systemet kan utvikles steg for steg og kontinuerlig.

Bedre samhandling og dialog
Erfaringer har vist at tidlig dialog mellom leverandør og myndigheter som vurderer metodene, gir en betydelig mer effektiv og transparent prosess for alle parter. Tidlig dialog mellom leverandør, Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, LIS og eventuelt fageksperter eller klinikere for å diskutere valg av metodeløp er derfor viktig for å sikre en mer effektiv prosess. ​Det er viktig å etablere konkrete dialogarena/møteplasser mellom leverandør og systemaktørene.

En ny prioriteringsmelding
Vår nye helseminister sa det så fint selv under overrekkelsen av rapporten, at Nye metoder må ses i sammenheng med den nye regjeringens ambisjoner om å lage en ny prioriteringsmelding.

Det er vanskelig å snakke om prioriteringer når det gjelder helse, men det er en viktig debatt. Det handler om å redde, forbedre og kurere pasienters liv!

Når det er en ulykke, snakkes det aldri om prisen for å redde et liv. Men, hvis det er en ung pasient, med en livstruende sykdom som vi faktisk kan behandle, da setter vi en prislapp på det livet og sier nei. Hvorfor?

De samfunnsøkonomiske besparelsene av å unngå sykehusinnleggelser, holde folk i arbeid eller kurere barn for sykdommer er enorme.

Et eksempel er migrene. Ifølge Hodepine Norge, var utgifter knyttet til sykepenger, AAP og uføretrygd for migrenepasienter 1,1 milliarder i 2018. Det er før man regner på tapt arbeidskraft og skolefravær. De totale samfunnskostnadene av migrene er nesten 10 ganger større enn direkte kostnader til medisiner.

Vi må tenke nytt, snu bildet og se på produktene som en investering, heller enn en utgift. Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste, så handler det om å ta i bruk nyvinninger når de kommer. For de kommer. I dag er omtrent halvparten av alle behandlinger under utvikling avanserte terapier mot kreft eller sjeldne sykdommer.

Ved sjeldne sykdommer er mange kroniske og medfødte. En del medfører tidligere død. Oppfølging av et barn med en sjelden diagnose vil koste titalls millioner. Det er før vi regner på de større kostnadene ved at foreldre må slutte å jobbe og en pasient som vil være avhengig av statlig støtte.

Samfunnsgevinsten hvor dette barnet blir behandlet for sykdommen, eller til og med kurere den, er enorm.

Vi ser allerede at disse produktene er særs utfordrede for systemet og i fremtiden vil antallet slike produkter mangedobles. Derfor er det så viktig at vi starter prosessen med å tilpasse og utvikle systemet og dets verktøy og rammeverk allerede nå— og disse forslagene vil være et godt sted å starte!