Et svar på Legeforeningens ikke-svar om UTA

Det tok tid før Legeforeningen svarte på min kronikk. Jeg lurte litt på hvorfor, og når svaret kom, ble mine antagelser bekreftet; Det er rett og for vanskelig å svare. Klokelig har presidenten involvert både Yngre legers forening og Overlegeforeningen for å stå samlet. 

Samlet og omforent svar om ingenting? 

De beskrev min løsning som enkel, som den jo er. Jeg trenger ikke å bry meg om mer enn meg selv og de jeg snakker med rundt lunsjbordet på avdelingen. Derfor har jeg med en LIS-kollega i tilsvaret. Så da er vi to, en overlege med 7 måneders sykemelding grunnet utbrenthet bak seg og en LIS, gift med en annen LIS, som sliter med hjemme-jobb balansen og styrer så godt hun kan unna utbrenthet. 

Politikersvar

Det tok en uke før vi svarte også, og det er det to grunner for. Den ene er at vi faktisk ikke helt skjønner «politikersvaret». På den ene siden skal de ta vare på legenes behov for et godt arbeidsliv og den andre siden er at avdelinger trenger arbeidskraft og noen vil jobbe mer. Men spørsmålet mitt var jo om Legeforeningen mener at UTA-systemet fungerer? Det spørsmålet føler vi ikke er svart ut. Den andre grunnen er at Dagens Medisins journalist har brukt en uke på å finne en person som uavhengig kan svare ut om UTA, uten hell. 

Ikke en samfunnsøkonom eller noen andre som kan svare ut om UTA?! Om du som leser nå føler du kan, så hiv deg inn i debatten. 

Vi trenger LIS som Siri (medforfatter) i fremtiden. Hun skal blant annet gjøre det trygt når mine barnebarn kommer til verden om 10-15 års tid. Føler Legeforeningen at de har et arbeidslivs- og lønnssystem som er rigget for at Siri ikke går privat etter endt spesialitet uten at det går kraftig ut over familieøkonomien hvis hun opprioriterer de tre små barna sine? 

Kan gjøre at færre går privat

Vi tenker heller ikke at det er et stort problem for de som vil jobbe mer. En konkurransedyktig betalingsordning fra helseforetakene vil kanskje til og med gjøre at kolleger tar kveldspoliklinikken på det offentlige sykehuset de faktisk jobber på, fremfor poliklinikk på private klinikker som mange gjør nå, meg (TBS) inklusive. Om noen vil jobbe 24 timer der vaktene stort sett er rolige er vel heller ikke problemet, slik vi ser det. 

Er det ikke på tide at forhandlingene går mot at vi faktisk får en anstendig grunnlønn for det viktige arbeidet og samfunnsoppdraget vi tross alt gjør? 

Etter endt sykemelding og deltagelse i debatten #legermåleve har det undret meg at ingen har kontaktet meg. Etter denne kronikken er det kanskje bedre med et dialogmøte, og begge kronikkforfatterne stiller gjerne. Men for ordens skyld opprettholdes utfordringen tilbake til Legeforeningen (eller uavhengige eksperter) om de kan svare på hva det er med UTA som gjør at de fremdeles mener det er den beste løsningen? 

PS. Jeg skjønner at dere ikke vil svare ut, uansett hvor spennende det hadde vært, hvorfor noen spesialiteter får en vesentlig høyre UTA en andre. Det er kanskje for sensitivt og vil skape en indre stridighet og ubehag? 

Ingen oppgitte interessekonflikter