Et mareritt når katastrofen rammer
Graviditet og fødsel blir aldri helt risikofritt. Å miste en nyfødt eller en mor er fødselshjelperens største mareritt.
Kronikk: Margit Steinholt, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Johanne Kolvik Iversen, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Ferenc Macsali, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer
VG HAR NYLIG hatt flere oppslag om et tragisk dødsfall ved fødeavdelingen på Elverum sykehus. Når unge kvinner dør mens de setter nytt liv til verden, blir katastrofen nesten ikke til å bære.
Dødsfallet er meldt til tilsynsmyndighetene. Det foreligger ennå ingen konklusjon om hvorvidt det er gitt forsvarlig helsehjelp.
KREVENDE TILSYN. Med forsvarlig helsehjelp menes om helsepersonellet burde ha klart å diagnostisere og behandle tilstanden, ut ifra den informasjonen og situasjonen de var i. Når en ung kvinne dør, vil det alltid være noe man kunne ha gjort annerledes. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er gitt forsvarlig helsehjelp. I medisinen vil det fulle bildet kun bli klart i ettertid.
Dette gjør medisinske tilsynssaker krevende. Saken skal vurderes ut fra det man visste da en avgjørelse ble tatt, ikke ut ifra hva man i ettertid vet med fasiten i hånd. Symptomene som oppstår, kan ligne ufarlige symptomer. I noen tilfeller er det forstyrrende elementer. Noen tilstander er så sjeldne at de er vanskelig å diagnostisere i tide, selv for en ekspert.
RISIKOEN. Globalt estimerer Verdens helseorganisasjon (WHO) risikoen for å dø under svangerskap, eller i fødsel, til én av 190. I Norge er tallet to–tre per 100.000 fødsler. Norge er antakelig det tryggeste landet i verden å føde i. Dette hviler på tre grunnpilarer: En solid svangerskapsomsorg, en sterk praktisk tradisjon med flinke jordmødre og leger, og et hensiktsmessig tilsyns- og juridisk system knyttet til alvorlige hendelser.
Graviditet og fødsel blir aldri helt risikofritt. Å miste en nyfødt eller en mor, er fødselshjelperens største mareritt. De av oss som har stått i en slik situasjon, opplever sjokk, sorg og skam som kan bli helt ødeleggende både for fremtidig arbeid på fødestua og personlig. Forskning fra Sverige viser at 70–80 prosent av fødselshjelpere opplever en alvorlig hendelse i løpet av yrkeslivet. 15 prosent utvikler symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og en betydelig andel av dem slutter med fødselshjelp. Leger har høyere selvmordsrisiko enn befolkningen ellers. Én av forklaringsmodellene er tilknyttet høyt arbeidspress og ansvar.
Et «tilsyn» av saker i riksdekkende medier før tilsynsmyndigheten har konkludert, kan legge en betydelig tilleggsbelasting på involvert helsepersonell – og bidra til å svekke befolkningens tillit til tilsynsmyndighetens arbeid
VIS VARSOMHET! Artiklene i VG kan leses som en forhåndsprosedering. Det skal man generelt være ytterst varsom med, og ekstra varsom der sakens natur gjør at man må ta utgangspunkt i at de involverte har gjort sitt beste. Et «tilsyn» av saker i riksdekkende medier før tilsynsmyndigheten har konkludert, kan legge en betydelig tilleggsbelasting på involvert helsepersonell. Det kan også bidra til å svekke befolkningens tillit til tilsynsmyndighetens arbeid.
I Norge blir helsepersonell heldigvis sjeldent rettsforfulgt personlig. Dette er kanskje i ferd med å endre seg. Ser man til andre land, er det grunn til å anta at økt bruk av rettsvesenet i pasientskadesaker vil påvirke helsetilbudet negativt. Det er det også grunn til å tro at uvøren helsejournalistikk vil gjøre.
VG ble forelagt denne kronikken, men ønsket ikke å trykke den. Dette forsterker poenget.
KVALITET I FARE? Det er stor personalmangel ved norske fødeavdelinger. Vi kommer ikke lenger til å ha verdens tryggeste fødetilbud hvis ingen orker å stå i jobben.
Dersom vi ønsker å beholde kvalitet i verdensklasse, må vi være bevisst på faktorene som setter grunnpilarene på strekk.
Involvert helsepersonell kan ikke uttale seg til mediene om en pågående tilsynssak. Dette bør være normgivende for hvilken type omtale slike saker får frem til tilsynsmyndighetene har konkludert.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforforfatterne oppgir ingen interessekonflikter. De skriver som privatpersoner og presiserer at synspunktene i denne kronikken ikke gir uttrykk for arbeidsgivernes standpunkter. Margit Steinholt er kjent i det norske gynekologiske miljøet for sitt arbeid for økt åpenhet rundt de psykiske påkjenningene alvorlige hendelser medfører for involvert helsepersonell, og er medforfatter av det reviderte kapittelet om temaet som kommer i den nasjonale veilederen i fødselshjelp til våren. Ferenc Macsali er overlege med fartstid i Medisinsk fødselsregister. Han har stor interesse for kvalitetssikringsarbeid for å redusere komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Johanne Kolvik Iversen er overlege og ph.d.-stipendiat, med spesiell interesse for opplæring og sertifisering av helsepersonell. Hun sitter i redaksjonskomiteen for den nasjonale veilederen i fødselshjelp.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 03-utgaven.