Et dårlig år for vitamin E
Vitamin E var lenge anbefalt som kosttilskudd for å forebygge blant annet hjerte- og karsykdom og kreft. Fortsatt er det i utstrakt bruk i mange vestlige land. En rekke forsøk de senere årene har imidlertid vist at effekten i beste fall er null.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den 8. juni 1946 publiserte Nature et leserinnlegg om nytten av vitamin E med hensyn til hjertesykdom (1). Pressen kastet seg over nyheten og JAMA publiserte en lederartikkel for å dempe forventningene. «The reported discovery of new and almost miraculous powers of vitamin E needs careful evaluation and confirmation», het det i lederen (2).
Ulike teorier for beskyttende mekanismer har vært fremført. Den nokså nye observasjonen om at oksidativt modifisert LDL-kolesterol fremmer aterosklerose førte til fornyet interesse for vitamin E som antioksidant. Vitamin E har også vært antatt å beskytte mot kreft.
24 millioner i USA
I hvert fall i USA har troen på vitamin E vært sterk som stål. Mer enn en tredel av befolkningen supplerte kosten med tilskudd av vitamin E, ifølge den nasjonale surveyen om ernæring og helse fra 1999 til 2000 (3). 11 prosent brukte doser på mer enn 400 IU pr. dag - tilsvarende cirka 24 millioner personer. Populariteten var like stor blant kvinner og menn. Flest gamle og personer med kronisk sykdom brukte slike tilskudd. De som spiste ekstra vitamin E, tok som oftest også vitamin C, mange spiste også beta-karoten. Villedende observasjoner
I tillegg til resultater fra basalforskning har data fra epidemiologiske observasjonsstudier vært grunnlaget for optimismen. Problemet er selvsagt at det ikke er noe tilfeldig utvalg av befolkningen som spiser kosttilskudd, og man greier ikke kontrollere godt nok for andre forhold som påvirker prognosen (confoundere) i analysen. Epidemiologiske data bør gjennomgående utstyres med advarsel om helsefare dersom de omsettes til helseråd! Kan skade?
Gradvis har det blitt klart at vitamin E-tilskudd ikke synes å beskytte mot noe som helst, og at inntak av moderat store doser kanskje er skadelig. En systematisk oversikt som særlig vurderer dose-respons-forholdet er den siste av fem oversikter og meta-analyser fra de senere årene (4). Alle viser manglende effekt med hensyn på hjertesykdom. I alt 19 randomiserte forsøk med mer enn 135 000 deltakere møtte inklusjonskriteriene; blant annet mer enn ett års oppfølgingstid og minst ti dødsfall i forsøket. Gjennomsnittsalderen i forsøkene varierte fra 47 til 84 år, og gjennomsnittsdosen for vitamin E varierte mellom 17 og 2000 IU/dag. Dødelighet av alle årsaker var det primære endepunkt. Fortsatt uklart
I høydosestudier (> 400 IU/dag) var det en tydelig, men liten økning i dødeligheten (på om lag 0,4 prosent absolutt risikoøkning). Lavdosestudiene, som stort sett var fra utviklingsland, viste en utydelig og liten nedgang i dødeligheten som resultat av vitamin E-inntak. Dødeligheten så ut til å øke fra og med doser på 150 mg pr. dag. Høydosestudiene omfattet ofte personer med kroniske sykdommer, og det er uklart om resultatene har overføringsverdi til friske. Det er også fortsatt uklart om de ulike formene av vitamin E har ulike helseeffekter. Nye forsøk
I vår har også andre primærdata blitt rapportert. The Women´s Health Study fordelte 40.000 i utgangspunktet friske kvinner til 600 IU vitamin E eller placebo annenhver dag og fulgte dem opp i ti år (5). Vitamin E-tilskudd reduserte ikke forekomsten av verken hjerte- og karsykdom eller kreft. Dødelighet av alle årsaker var litt forøket (ikke signifikant). En utvidelse av HOPE-forsøket er også nylig publisert (6). Der ble knapt 10.000 personer med karsykdom eller diabetes randomisert til vitamin E-tilskudd eller placebo. Etter syv år var forekomsten av kreft, alvorlige kardiovaskulære hendelser og dødelighet den samme i begge gruppene. Blant dem som fikk vitamin E, var det en tydelig økning i risikoen for hjertesvikt og hospitalisering for hjertesvikt. Råd til befolkningen
Dessverre har det heller ikke vist seg å være hold i at vitamin E kan forebygge nevrodegenerative sykdommer (7). Igjen var håpet tent av epidemiologiske studier (8). I USA er nå advarslene klare; tilskudd av vitamin E i moderat høye doser er i beste fall uten virkning på kreft og hjerte- og karsykdommer (9). Muligens er det skadelig. Kilder:
1) Nature 1946; 157: 772.
2) Vitamin E and heart disease. JAMA 1946; 131: 746.
3) Brief communication: The prevalence of high intake of vitamin E from the use of supplements among U.S. adults. Ann Int Med 2005; 143: 116-20.
4) Meta-analysis: High-dosage Vitamin E supplementation may increase all-cause mortality. Ann Intern Med 2005; 142: 37-46.
5) Vitamin E in the primary prevention of cardiovascular disease and cancer: The Womens Health Study: A randomized controlled trial. JAMA 2005; 294: 56 - 65.
6) Effects of long-term vitamin E supplementation on cardiovascular events and cancer: A randomized controlled trial. JAMA 2005; 293: 1338-47.
7) Vitamin E and donepezil for the treatment of mild cognitive impairment. NEJM 2005; 352: 2379-88.
8) Dietary factors and Alzheimer´s disease. Lancet Neurol 2004; 3: 579-87.
9) An editorial update: Annus horribilis for Vitamin E. Ann Intern Med 2005; 143: 143-5.
Klinisk kommentar: Uinnfridde forventninger» Av Helle Margrete Meltzer, ernæringsfysiolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). VI MÅ HA luft for å leve. Men samtidig kan oksygenet i lufta danne forbindelser som er skadelige for kroppen. I tillegg til den kontrollerte oksygenbindingen under cellenes vanlige forbrenning, kan det forekomme mer ukontrollerte, spontane prosesser, der skadelige stoffer dannes. Det er dette som skjer når fett harskner. Det dannes såkalte frie radikaler, svært reaktive molekyler, som kan forårsake stor skade i cellene. Vi benytter oss faktisk selv av at slike forbindelser kan være dødelige: Når de hvite blodlegemene dreper bakterier, bruker de et batteri av stoffer som er så farlige at de må produseres «på stedet» ved hjelp av fri-radikal-reaksjoner. Beskyttelse
Behovet for å beskytte mot skadelig oksidasjon, har vært kjent lenge, og vitamin C og E, har i lang tid vært brukt som antioksidanter, ikke minst av matvareindustrien. Det er imidlertid først i løpet av de siste 20 årene at vi er blitt klar over hvor stor betydning kroppens antioksidantforsvar kan ha for helsen. Svikt i dette forsvaret ser ut til å kunne ha betydning både ved hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, og dette har medført stor interesse for tiltak for å beskytte oss mot «harskning» og annen skadelig oksidasjon. Mye av interessen har vært konsentrert om E-vitamin. Salget av kosttilskudd med vitamin E og andre antioksidanter har gått til himmels. Ingen grunn
Hva vet vi nå? Har vitaminet svart opp til forventningene? Dessverre er svaret nei (1). Optimisme, basert på kohortstudier, er avløst av realisme, basert på randomiserte forsøk, og nå den aktuelle oppsummeringen som er omtalt på denne siden. Den praktiske avledning er at det ikke er noen grunn til å anbefale friske personer eller pasienter med hjerte- og karsykdommer kosttilskudd med vitamin E i doser over det nivået som anbefales gjennom kosten, det vil si 8-10 mg/dag. Igjen lærer vi at gode intensjoner og gode teorier ikke er nok som begrunnelse for handling i folkehelsearbeidet. Kilder:
1. Vitamin- og mineraltilskudd - nødvendige for god helse? Tidsskr Nor Lægefor 2004; 124:1646-9. Opphav:
I hvert fall i USA har troen på vitamin E vært sterk som stål. Mer enn en tredel av befolkningen supplerte kosten med tilskudd av vitamin E, ifølge den nasjonale surveyen om ernæring og helse fra 1999 til 2000 (3). 11 prosent brukte doser på mer enn 400 IU pr. dag - tilsvarende cirka 24 millioner personer. Populariteten var like stor blant kvinner og menn. Flest gamle og personer med kronisk sykdom brukte slike tilskudd. De som spiste ekstra vitamin E, tok som oftest også vitamin C, mange spiste også beta-karoten. Villedende observasjoner
I tillegg til resultater fra basalforskning har data fra epidemiologiske observasjonsstudier vært grunnlaget for optimismen. Problemet er selvsagt at det ikke er noe tilfeldig utvalg av befolkningen som spiser kosttilskudd, og man greier ikke kontrollere godt nok for andre forhold som påvirker prognosen (confoundere) i analysen. Epidemiologiske data bør gjennomgående utstyres med advarsel om helsefare dersom de omsettes til helseråd! Kan skade?
Gradvis har det blitt klart at vitamin E-tilskudd ikke synes å beskytte mot noe som helst, og at inntak av moderat store doser kanskje er skadelig. En systematisk oversikt som særlig vurderer dose-respons-forholdet er den siste av fem oversikter og meta-analyser fra de senere årene (4). Alle viser manglende effekt med hensyn på hjertesykdom. I alt 19 randomiserte forsøk med mer enn 135 000 deltakere møtte inklusjonskriteriene; blant annet mer enn ett års oppfølgingstid og minst ti dødsfall i forsøket. Gjennomsnittsalderen i forsøkene varierte fra 47 til 84 år, og gjennomsnittsdosen for vitamin E varierte mellom 17 og 2000 IU/dag. Dødelighet av alle årsaker var det primære endepunkt. Fortsatt uklart
I høydosestudier (> 400 IU/dag) var det en tydelig, men liten økning i dødeligheten (på om lag 0,4 prosent absolutt risikoøkning). Lavdosestudiene, som stort sett var fra utviklingsland, viste en utydelig og liten nedgang i dødeligheten som resultat av vitamin E-inntak. Dødeligheten så ut til å øke fra og med doser på 150 mg pr. dag. Høydosestudiene omfattet ofte personer med kroniske sykdommer, og det er uklart om resultatene har overføringsverdi til friske. Det er også fortsatt uklart om de ulike formene av vitamin E har ulike helseeffekter. Nye forsøk
I vår har også andre primærdata blitt rapportert. The Women´s Health Study fordelte 40.000 i utgangspunktet friske kvinner til 600 IU vitamin E eller placebo annenhver dag og fulgte dem opp i ti år (5). Vitamin E-tilskudd reduserte ikke forekomsten av verken hjerte- og karsykdom eller kreft. Dødelighet av alle årsaker var litt forøket (ikke signifikant). En utvidelse av HOPE-forsøket er også nylig publisert (6). Der ble knapt 10.000 personer med karsykdom eller diabetes randomisert til vitamin E-tilskudd eller placebo. Etter syv år var forekomsten av kreft, alvorlige kardiovaskulære hendelser og dødelighet den samme i begge gruppene. Blant dem som fikk vitamin E, var det en tydelig økning i risikoen for hjertesvikt og hospitalisering for hjertesvikt. Råd til befolkningen
Dessverre har det heller ikke vist seg å være hold i at vitamin E kan forebygge nevrodegenerative sykdommer (7). Igjen var håpet tent av epidemiologiske studier (8). I USA er nå advarslene klare; tilskudd av vitamin E i moderat høye doser er i beste fall uten virkning på kreft og hjerte- og karsykdommer (9). Muligens er det skadelig. Kilder:
1) Nature 1946; 157: 772.
2) Vitamin E and heart disease. JAMA 1946; 131: 746.
3) Brief communication: The prevalence of high intake of vitamin E from the use of supplements among U.S. adults. Ann Int Med 2005; 143: 116-20.
4) Meta-analysis: High-dosage Vitamin E supplementation may increase all-cause mortality. Ann Intern Med 2005; 142: 37-46.
5) Vitamin E in the primary prevention of cardiovascular disease and cancer: The Womens Health Study: A randomized controlled trial. JAMA 2005; 294: 56 - 65.
6) Effects of long-term vitamin E supplementation on cardiovascular events and cancer: A randomized controlled trial. JAMA 2005; 293: 1338-47.
7) Vitamin E and donepezil for the treatment of mild cognitive impairment. NEJM 2005; 352: 2379-88.
8) Dietary factors and Alzheimer´s disease. Lancet Neurol 2004; 3: 579-87.
9) An editorial update: Annus horribilis for Vitamin E. Ann Intern Med 2005; 143: 143-5.
Klinisk kommentar: Uinnfridde forventninger» Av Helle Margrete Meltzer, ernæringsfysiolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). VI MÅ HA luft for å leve. Men samtidig kan oksygenet i lufta danne forbindelser som er skadelige for kroppen. I tillegg til den kontrollerte oksygenbindingen under cellenes vanlige forbrenning, kan det forekomme mer ukontrollerte, spontane prosesser, der skadelige stoffer dannes. Det er dette som skjer når fett harskner. Det dannes såkalte frie radikaler, svært reaktive molekyler, som kan forårsake stor skade i cellene. Vi benytter oss faktisk selv av at slike forbindelser kan være dødelige: Når de hvite blodlegemene dreper bakterier, bruker de et batteri av stoffer som er så farlige at de må produseres «på stedet» ved hjelp av fri-radikal-reaksjoner. Beskyttelse
Behovet for å beskytte mot skadelig oksidasjon, har vært kjent lenge, og vitamin C og E, har i lang tid vært brukt som antioksidanter, ikke minst av matvareindustrien. Det er imidlertid først i løpet av de siste 20 årene at vi er blitt klar over hvor stor betydning kroppens antioksidantforsvar kan ha for helsen. Svikt i dette forsvaret ser ut til å kunne ha betydning både ved hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, og dette har medført stor interesse for tiltak for å beskytte oss mot «harskning» og annen skadelig oksidasjon. Mye av interessen har vært konsentrert om E-vitamin. Salget av kosttilskudd med vitamin E og andre antioksidanter har gått til himmels. Ingen grunn
Hva vet vi nå? Har vitaminet svart opp til forventningene? Dessverre er svaret nei (1). Optimisme, basert på kohortstudier, er avløst av realisme, basert på randomiserte forsøk, og nå den aktuelle oppsummeringen som er omtalt på denne siden. Den praktiske avledning er at det ikke er noen grunn til å anbefale friske personer eller pasienter med hjerte- og karsykdommer kosttilskudd med vitamin E i doser over det nivået som anbefales gjennom kosten, det vil si 8-10 mg/dag. Igjen lærer vi at gode intensjoner og gode teorier ikke er nok som begrunnelse for handling i folkehelsearbeidet. Kilder:
1. Vitamin- og mineraltilskudd - nødvendige for god helse? Tidsskr Nor Lægefor 2004; 124:1646-9. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 17/05
Arild Bjørndal
