– Ser frem til en tredje vaksinedose

– Det er helt klart at de som har fått antistoffbehandling altså ikke lager antistoffer etter vaksinasjon, sa Arne Kolstad, overlege ved Sykehuset Innlandet, under Post-ESMO-møtet i Oslo 22.september. 

Han refererer til den britiske studien kalt Capture, som ble presentert under kreftkongressen ESMO. Studien inkluderer en stor kohort, både med pasienter med  solide svulster og pasienter med hematologiske maligniteter.

I studien kommer det frem at pasienter med solide svulster i større grad utvikler immunitet etter å ha gjennomgått en infeksjon, mellom 80 og 90 prosent. I gruppen med hematologiske lidelser var det kun omkring halvparten av pasientene som utviklet immunitet. 

– Får en nærmest total blokk
Pasientene i studien var vaksinert med to doser. Kolstad påpeker at en gruppe peker seg spesielt ut. 

– Det begynner vi vel nå å bli klar over og det er er pasienter som har blitt behandlet med antistoffer mot CD-20, altså ritusimab eller lignende behandling. De aller fleste Non-Hodgkin lymfomene er jo B-celle lymfomer og da inngår denne behandlingen i de fleste regimer. 

Kolstad sier at majoriteten i hans pasientgruppe, lymfekreft-pasientene, har fått behandling med disse antistoffene enten i kombinasjon med kjemoterapi eller som monoterapi. 

– Begge deler fører til at de får en nærmest total blokk når det gjelder å produsere antistoffer etter vaksinasjon.

Overlegen sier at man finner T-celle-responser både blant solide svulster, men også, om enn i mindre grad, ved hematologiske maligniteter. 

– Det har nok en sammenheng med at de ofte får mer intensive regimer enn de som har solide tumores. Vi har sett på T-celle-responser hos pasienter som har fått rituksimab. Mange har T- celle-responser, men de mangler altså komplett antistoff-respons. 

Han forklarer at man kan tenke seg at i og med at de ikke utvikler antistoffer etter vaksinasjon, så vil de sannsynligvis ikke være beskyttet mot smitte. 

– Men det vi håper er jo at hvis de får T-celle-responser, som mange får, at de vil være beskyttet mot alvorlig covid-infeksjon. Derfor ser vi frem til en tredje vaksinedose for denne gruppen pasienter. 

– Et argument for å gi en tredje vaksineose
Overlege Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening, trakk frem en nederlandsk studie, som undersøkte antistoffnivåer i fire kohorter hos pasienter som var vaksinert med mRNA-1273 (Moderna).

Kohort A var en kontrollgruppe, kohort B fikk behandling med immunterapi, kohort C fikk behandling med kjemoterapi, kohort D fikk behandling med kjemo- og immunterapi og sammenlignet med en gruppe antatt friske forsøkspersoner.

De fant ikke noe signifikant forskjell på antistoffrespons 28 dager etter andre dose. 

– Det er litt større spredning i responsen blant de som har fått kreftbehandling, men i  gjennomsnitt så var det ikke noe forskjell. Man kunne likevel se at kreftpasienter som står på behandling responderer dårlig på første dose. 

– 66 prosent av antatt friske får en veldig god respons allerede etter første dose, mens bare en tredjedel får en god respons når de står på kreftbehandling. Pasienter som står på kreftbehandling, og det er ganske uavhengig av hvilken type behandling, henter ganske mye av det inn igjen med dose nummer to. Blant dem som har fått kjemoterapi enten alene eller i kombinasjon er det en liten, men allikevel ikke ubetydelig andel av pasientene som ikke har adekvat respons. 

Han påpeker at studien konkluderer med at dette er et argument for å gi en tredje vaksinedose, i alle fall til de som får kjemoterapi, for å komme over 90 prosent også i disse gruppene.