Studie: Ingen gevinst av immunterapi mot brystkreft

ESMO, PARIS (Dagens Medisin): De siste årene er immunterapi tatt i bruk på stadig nye områder innen kreftbehandling, men så langt er det kun påvist effekt blant en mindre gruppe brystkreft-pasienter.

Nå har forskere ved flere sykehus i Norge og Belgia undersøkt om pasienter med den vanligste formen for brystkreft – hormonfølsom kreft – og spredning, har noe å vinne på å få immunterapi i tillegg til vanlig behandling.

Funnene er nedslående, men kanskje kan nærmere analyser av forskningsdataene gi flere svar.

Trigger immunrespons

Standardbehandlingen ved hormonfølsom kreft er blant annet hormoner, men dersom kreften etter hvert blir resistent, er det kun cellegift som gjenstår i legenes verktøyskrin. Da er også prognosen dårlig. Likevel er det få som har undersøkt effekten av immunterapi for denne pasientgruppen, forklarer overlege Jon Amund Kyte ved Oslo universitetssykehus.

– Grunnen er at man regner med at dette er en «immunologisk kald» gruppe. De fleste pasientene har ikke en synlig immunaktivering og derfor har man regnet med at det vil vanskelig å oppnå en effekt, forklarer forskningsgruppelederen ved Seksjon for kreftimmunologi.

Når han og kolleger ved flere norske sykehus likevel har testet ut tilleggsbehandlingen, er det sammen med cellegift-typer som studier tyder på at kan stimulere immunsystemet. I tillegg kombinerte de to typer immunterapi.

Fikk mindre cellegift

Til sammen 82 pasienter ble inkludert i studien og randomisert til enten å få behandling med kun cellegiftbehandling med antracycliner og cyclofosfamid, eller cellegiftbehandling sammen med immunterapi. Pasientene som fikk immunterapi, fikk ipilimimab og nivolumab.

I forskningsoppsummeringen som ble lagt frem på den europeiske kreftkongressen ESMO lørdag, konkluderes det med at immunterapien ikke ga noen tydelig gevinst som tillegg til cellegift.

Mange av pasientene som fikk immunterapi fikk immunologiske bivirkninger.

– Men dette var i hovedsak lavt stoffskifte og andre bivirkninger som lot seg greit håndtere, forteller Kyte.

Basert på studieresultatene kommer ikke forskerne til å gå videre med større studier i samme generelle pasientgruppe, forteller Kyte.

– Det samlede bildet av bivirkninger og effekt gjør at vi ikke mener det er grunnlag for å teste dette i en større studie.

Forskningsdataene viser også at pasientene som fikk immunterapi fikk noe mindre cellegift enn de skulle ha hatt på grunn av bivirkninger.

Men selv om forskerne ikke vil skalere opp og lage en større studie, vil de fortsette å jobbe med forskningsdataene for å finne frem til eventuelle undergrupper som kan ha nytte av behandlingen.

– Vi undersøker nå om det er tegn til at noen spesifikke pasienter har nytte av behandlingen og eventuelt hva som kjennetegner dem. Vi har allerede funnet noen «kandidat-biomarkører» som kan være knyttet til effekt av immunterapi eller om pasienten får bivirkninger av behandlingen. Disse skal vi jobbe videre med.

Oppgitte interessekonflikter:

Bristol Myers Squibbs ga gratis medikament og et finansielt bidrag til studien. Jon Amund Kyte har mottatt forskningsstøtte fra Bristol Myers Squibbs, Roche, Nanostring og NEC Oncoimmunity.