Nytt målrettet medikament har effekt på sjelden tumor

DeFi-studien er en dobbelt-blindet fase 3-studie av en ny behandling benyttet mot desmoid tumor, også kalt fibromatose. Desmoid tumor oppstår i bløtvev og er en type godartet, men lokalt aggressiv svulst. Det vil si at svulsten ikke sprer seg til andre deler av kroppen, men kan vokse ukontrollert. Det finnes ingen sikre tall, men mellom 30 og 50 personer diagnostiseres sannsynligvis med sykdommen i Norge på årlig basis.

– Slike svulster kan oppstå hvor som helst på kroppen. En tredel eller en firedel av pasientene har svulster i magen, og da er det en sykdom pasienten kan dø av. Dette skjer med noen få, men de fleste lever med sykdommen. Ofte med smerter og plager lokalt i kroppen, forteller overlege Kjetil Boye ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Han forsker og jobber klinisk med behandling av sarkomer. Til tross for at desmoid tumor ikke er en kreftsykdom, har det vært en tradisjon for at sarkomleger tar seg av behandlingen, ettersom dette også er bløtvevssvulster.

Sykdommen skiller seg også fra kreft i ytterligere en sammenheng: Den kan gå over av seg selv. Derfor har det vært spesielt viktig med en randomisert studie, forteller Boye.

Stopper «notch»-signalveien

I DeFi-studien er 142 pasienter med den sjeldne sykdommen behandlet med nirogacestat, som er en gammasekretasehemmer. Pasientene som fikk legemiddelet, opplevde en 70 prosents reduksjon i risiko for sykdomsprogresjon, sammenlignet med placebo. Det var også en signifikant økt objektiv responsrate på 41 prosent sammenlignet med 8 prosent, mellom gruppene.

– Det store flertallet av pasientene hadde nytte av behandlingen, og nytten ser ut til å være varig, innen oppfølgingstiden så langt, sier Boye.

Han tror at hovedgrunnen til at studien har fått plass blant de få som ble løftet frem under ESMOs største sesjoner, er den mulige implikasjonen av at det er påvist effekt av et legemiddel som er målrettet mot det som kalles «notch»-signalveien.

– Denne er skrudd på i mange ulike krefttyper. Denne typen behandling kan derfor potensielt også fungere for undergrupper med oppregulert notch-signalering for flere krefttyper, sier Boye.

– Nirogacestat er under klinisk utprøving også ved myelomatose, og oppregulert notch-signalering ses i mange krefttyper, som for eksempel leukemi, lymfom og trippel negativ brystkreft.

Både fremmer og hemmer

Hege Russnes er patolog ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Hun leder den norske InPreD-satsingen, som har som mål å bygge opp en infrastruktur for molekylær kreftdiagnostikk i Norge.

– Notch er en viktig signalvei som er involvert i grunnleggende celleprosesser, forklarer Russnes.

Men bildet er mer komplisert enn at det går an å sette et likhetstegn mellom kreftutvikling og signalveien, forklarer hun.

– Det som er spennende, men også utfordrende, er at notch-signalveien fremmer vekst og utvikling av sykdommen i mange kreftformer, samtidig som den også kan virke krefthemmende. Dette er avhengig av sammensetningen av aktivitet i andre signalveier, og hvilke organer eller cellesammensetninger det er snakk om.

Hun ser frem til at mer forskning vil gi flere svar på om hvordan notch-signalering regulerer immunrespons og andre deler av svulstenes mikromiljø i cellene. Gitt at effekten kan være ulik for ulike pasienter, er det spesielt viktig at studiene ikke inkluderer så bredt at en eventuell effekt blir vannet ut, påpeker hun.

– Det å gjøre kliniske studier på godt definerte grupper er nok viktig for å finne nytteverdi av notch-rettet behandling.

– Ligger et stykke frem i tid

Studien som ble lagt frem under ESMO, er fra en registreringsstudie, og det er å forvente at firmaet  SpringWorks Therapeutics vil søke om godkjenning av amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter (FDA og EMA) for bruk av behandlingen mot desmoide tumorer.

– Når, og om, det blir aktuelt å innføre dette i Norge, ligger et stykke frem i tid, poengterer Boye.

Han påpeker at dersom legemiddelet blir innført til behandling av desmoide tumorer, vil det gjelde en mindre gruppe pasienter. Han anslår at dette vil være færre enn ti pasienter i året.

Boye viser til at det ikke finnes en standardbehandling mot desmoide tumorer i Norge i dag, og at det ikke foreligger like god dokumentasjon av effekten for behandlingene som er tilgjengelige nå.

– Så dette er absolutt en behandling vi ville ha vurdert å bruke om den var tilgjengelig.

Ingen oppgitte interessekonflikter.