Ny forskning øker kunnskapen om seneffekter av livmorhalskreft
OUS-overlege Elisabeth Areklett har undersøkt om selvrapporteringer om kognitiv svikt hos overlevende etter livmorhalskreft samsvarer med objektive tester.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
ESMO, PARIS (Dagens Medisin): – Vi har forsket på kognitiv svikt blant overlevende etter livmorhalskreft. Vi vet fra en studie, som vi publiserte tidligere i år, at mange livmorhalskreft-overlevere har mange plager etter behandling, både kognitive plager med dårlig hukommelse, konsentrasjon og multitasking, men også «fatigue», angst og depresjon, sier overlege Elisabeth Areklett ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Dagens Medisin møtte kreftlegen under Europas største kreftkongress ESMO i Paris 9–13. september, der hun presenterte en poster om forskningsfunnene.
– Innenfor gynekologisk kreft er det forsket lite på dette, og spesielt innenfor cervix-cancer. Pasientene er unge, og de har fått en kurativ behandling, så det er forventet at de kommer til å leve lenge etter gjennomgått kreftsykdom og behandling. Seneffektene har store konsekvenser, både for kvinnenes livskvalitet og sosioøkonomiske forhold.
Skårer dårligere på tester
Areklett forteller at livmorhalskreft-pasientene har en del selvrapporterte plager. I denne studien har forskerne ønsket å finne ut av om de kunne finne igjen de samme plagene ved objektive tester.
– Vi har sammenlignet en gruppe pasienter med friske, alders-matchede personer i en kontrollgruppe. De har fått spørreskjema for å kartlegge selvrapporterte plager, samt at de har gjennomgått et bredt utvalg av nevropsykologiske tester.
Funnene viser at pasientene skårer signifikant dårligere i alle nevropsykologiske tester, sammenlignet med de friske kvinnene i kontrollgruppen.
– Blant pasientene fant vi objektiv svikt hos en tredel av pasientene, sammenlignet med bare seks prosent av kvinnene i kontrollgruppen.
Ulike fenomener
Ifølge Areklett er det også kjent at de selvrapporterte plagene ofte blir påvirket av angst, depresjon og fatigue, og at det ikke er lett å skille mellom det ene og det andre.
– Når vi har foretatt analyser, ser vi at det ikke er noen stor sammenheng mellom grad av selvrapporterte plager og hva vi finner på objektive tester. Dette støtter opp under den generelle oppfatningen av at dette er to separate fenomener. Det er også gjort større studier på denne innenfor de store tumorgruppene, men vi bekrefter nå dette for cervix-cancer-gruppen, sier forskeren.
– Hvorfor er funnene i studien viktige?
– Funnene styrker teorien om at kognitive seneffekter er en egen entitet med et nevrobiologisk utgangspunkt, fremfor nevropsykologisk. I tillegg bidrar studien til å øke kunnskapen om både en seneffekt og en pasientpopulasjon som det tradisjonelt har vært lite fokus på, sier Areklett.
Hun forteller at prosjektet ble initiert etter en donasjon fra Jan Kåre Heiberg og Marthe Vildåsen. Marthe døde av livmorhalskreft i 2019. Året før hun døde, deltok Jan Kåre Heiberg i Finnmarksløpet for å samle inn penger til forskning på livmorhalskreft.
Heibergs og Vildåsens innsats for å øke bevisstheten om livmorhalskreft, gir et ekstra meningsfylt bakteppe for denne studien, fastslår OUS-overlegen.