Kvinner kan ha høyere risiko for alvorlige bivirkninger

ESMO (Dagens Medisin): De siste årene har immunterapi blitt innført som til behandling av en rekke kreftsykdommer. Behandlingsformen innebærer at pasientens eget immunforsvar settes i stand til å angripe kreftcellene, og benyttes både som monoterapi og i kombinasjon med annen behandling. Men nye behandlinger gir også nye bivirkninger.

Foreløpige resultater fra en pågående multisenter-studie som ble presentert på kreftkongressen ESMO 2021, viser at kjønn kan være en forklaring på forskjeller i pasientenes respons på immunterapi.

– Det ser ut til at kvinner har høyere risiko for alvorlige bivirkninger, sier seksjonsoverlege Maria Moksnes Bjaanæs ved Lungeonkologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS).

106 pasienter

Bjaanæs er en av to norske forfattere bak forskningsoppsummeringen som ble lagt frem på kongressen, sammen med overlege og nestleder i Norsk onkologisk forening Åslaug Helland. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Italia, Sverige, Irland og Norge.

Resultatene som ble presentert på kongressen er basert på data fra 106 pasienter. Bivirkninger etter kreftbehandling rangeres på en skala fra én til fem i alvorlighetsgrad.

– Når vi ser på bivirkninger under ett ser vi ingen forskjell mellom kvinner og menn. Men når vi ser på forekomsten av bivirkninger som er definert som grad to eller over, så er disse bivirkningene hyppigere forkommende blant kvinner, sier Bjaanæs.

Tidlige resultater

Ettersom immunterapi er basert på å aktivere immunforsvaret består vanlige bivirkninger av ulike former for betennelse, deriblant betennelse i tarmen (kolitt), betennelse i lungene (pneumonitt) og betennelse i hjertet (myokarditt).

– Bivirkningene kan være ganske alvorlige og til dels vanskelige å behandle.

Overlegen understreker likevel at funnene er foreløpige, og basert på få pasienter.

– Dette er veldig tidlige resultater og vi må gå dypere inn i materialet og inkludere flere pasienter før vi konkluderer.

I prosjektet skal forskerne også se på andre mulige prediktive faktorer gjennom blodprøver, undersøkelser av tarmbakterier og psykososiale faktorer, men kjønn er hovedproblemstillingen.

Ikke merket forskjell

Dersom forskningen konkluderer med at det er kjønnsforskjeller, vil det ikke bety at legene vil slutte å gi immunterapi til kvinner, mener Bjaanæs.

– Dette er nok ikke avgjørende for valget om å gi immunterapi eller ikke, men det vil jo bety at man bør være litt mer observant og ha en tettere oppfølging av kvinnene.

Selv har hun ikke merket noen forskjell på menn og kvinner når det gjelder egne pasienter.

– Men vi har jo ikke vært spesielt oppmerksomme på kjønnsforskjeller heller – vi er mest opptatt av å løse problemene som dukker opp.

Forskerne har ingen klar formening om hva eventuelle forskjeller mellom kvinner og menn kan skyldes.

– VI lurer på om det kan være hormonelle grunner, men dette er en eksplorativ studie uten en fast hypotese – så vi får se hva vi finner ut.

Starter innen en måned

Totalt planlegger forskerne å inkludere 400 pasienter til studien. Rekrutteringen i Oslo har vært forsinket og har ennå ikke startet.

– Vi er klare og håper å være i gang i løpet av en måned. I utgangspunktet var planen å inkludere 100 pasienter her ved OUS, men siden vi har kommet litt sent i gang så kan det være at det blir litt færre.

Det er lungekreftpasienter som vil inviteres til å delta.

– Dette skyldes mest logistikk, siden det er slik ved OUS at ulike kreftdiagnoser behandles på ulike steder.

I de andre landene vil det inkluderes pasienter med flere ulike diagnoser.

Trenger studier

Bjaanæs ser frem til å få mer kunnskap om effektene av den nye behandlingsformen.

– Immunterapi er fortsatt veldig nytt. Når immunterapi nå er etablert som standardbehandling ved flere diagnoser og den første entusiasmen har lagt seg, er det viktig å se på hvordan det går med pasientene. Da er det viktig med akademiske studier og «real world»-data som i denne studien.