PARP ETTER PARP: Kristina Lindemann har vært utprøver i studien hvor forskerne har testet effekten av å gi pasienter som allerede har progrediert etter bruk av PARP-hemmer, PARP-hemmer på ny.

Foto: Lasse Moe

Fikk effekt av gjenbruksmedisin

Pasienter med eggstokk-kreft kan ha nytte av å få en ny runde med såkalt PARP-hemmer.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

ESMO (Dagens Medisin): Å gi samme medikament på ny til pasienter med eggstokk-kreft som har gjennomgått mange behandlinger, kan ha god effekt for en del av pasientene. Det viser studieresultater fra en fase 3-studie lagt frem på den europeiske kreftkongressen ESMO 2021.

Ifølge forskerne er dette første gang det legges frem data for gjenbruk av medikamentklassen PARP-hemmer for pasienter med ikke-muscinøse platinum-sensitive eggstokk-karsinomer som har fått tilbakefall.

– Vi ble positivt overrasket da vi så at studien er positiv i sin helhet og at den er positiv uavhengig av BRCA og HRD-status, sier overlege Kristina Lindemann til Dagens Medisin.

– Langsiktig gevinst

Lindemann har vært nasjonal hovedutprøver for OReO/ENGOT Ov-38-studien i Norge og er medforfatter på studien som er ledet av Eric Pujade-Lauraine fra Frankrike. Fem norske pasienter inngår i materialet som nå er presentert, som totalt omfatter 112 pasienter.

Studien inkluderte både pasienter med og uten BRCA-genmutasjoner i svulsten. Studien oppnådde primærendepunktet, utprøver-vurdert progresjonsfri overlevelse (investigator-assessed progression-free survival).

Noen av pasientene oppnådde klinisk relevant langsiktig gevinst, heter det i forskningsoppsummeringen, abstractet, som ble presentert på kongressen. Pasientene er vurdert etter 6 måneder og 12 måneder.

Vet lite fra før

– Dette er en pasientgruppe vi egentlig vet lite om fra før. Vi ser på disse dataene at mange progredierte tidlig og ikke hadde effekt av reeksponering. Kurvene stupte ned i begge armer. Men vi ser også at at 14 til 19 prosent har effekt lengre enn ett år, sier Lindemann.

Forskerne kartla også om pasientene hadde biomarkøren HRD. Siden noen pasienter i hver arm i studien hadde effekt av behandlingen, kunne verken BRCA eller forklare forskjellen på hvilke pasienter som responderte på behandling.

Mangler den avgjørende brikken

Lindemann mener at funnene er oppløftende, men peker samtidig på at dette betyr at det fortsatt mangler en brikke i puslespillet for å forstå hvorfor noen pasienter har effekt og andre ikke har det.

– Ved behandling med PARP-hemmer blant PARP-naive har vi alltid sett en sammenheng med BRCA- og HRD-status – men her er det åpenbart noe annet som spiller en rolle, sier Lindemann, og legger til:  

– Som dessverre ofte er tillfelle, så mangler vi en pålitelig biomarkør for å finne frem til pasientene som responderer.

– Ikke stor nok gevinst for alle

Onkologen håper at videre forskning vil gi flere svar på hva som kjennetegner pasientene som får effekt av gjenbruk av denne medikamenttypen.

– Vi må finne ut hva som skiller ut denne pasientpopulasjonen fra de andre pasientene, sier Lindemann.

Hun tror ikke gevinsten vil være stor nok for gruppen som helhet.

– På den andre siden så ser vi raskt om dette har effekt. Allerede etter to-tre måneder skiller kurvene lag, så man kan tidlig si om en pasient har effekt av behandlingen eller ikke. Dette er også en godt tolerert behandling og det er alltid et meningsfullt resultat å kunne utsette neste runde med kjemoterapi.

Interessekonflikter:

Kristina Lindemann oppgir at hun har deltatt i advisory boards for legemiddelselskapet Astra Zeneca, GSK, MSD og Eisai samt mottatt forskningsstøtte fra GSK.

Powered by Labrador CMS